Melby vil innføre fullføringsrett i videregående skole

Elever har i dag lovfestet rett til videregående opplæring. Men de har ikke rett til å fullføre og bestå.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at opp mot 5.500 elever årlig mister retten til offentlig finansiert videregående opplæring. Dersom disse vil ha vitnemål, må de selv betale for privateksamener senere.

Les også: Nå gjennomfører 78 prosent av elevene videregående

– Vi vil gjennomføre en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring, slik at alle får en reell mulighet til å fullføre og bestå, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Hun håper at dette vil føre til at skolene tar mer ansvar for elever som ikke lykkes med å bestå fag på første forsøk. Elever kan ha muligheten til å fullføre dersom de blir gitt en ny sjanse og litt bedre tid, mener Melby.

Les også: Vi trenger en reform for den videregående skolen

Videregående viktig for sysselsetting

Det var i desember 2019 at Lied-utvalget, ledet av Unio-leder Ragnhild Lied, leverte sin rapport til daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Et av forslagene deres var å innføre en fullføringsrett i videregående skole.

– Kompetanse blir i stadig stigende grad etterspurt i samfunnet og i arbeidslivet. Sysselsettingsstatistikken illustrerer hvor viktig videregående opplæring er. Andelen sysselsatte er klart lavere for dem uten videregående, sa Ragnhild Lied da hun introduserte hovedutredningen "Rett til å mestre".

Lied viste til statistikken over hvem som fullfører videregående. Og problematiserte at for mange kommer ut av grunnskolen, og inn i videregående uten kompetansen som trengs for å mestre videregående opplæring.

– Det er mye mindre sjanse for at du fullfører videregående om du har under 35 poeng. Og vi ser på statistikken at det er stadig flere som kommer ut av grunnskolen uten karakterer i det hele tatt, og de er stadig flere med manglende norskferdigheter. I dag har alle rett til å starte i videregående skole. Men, de har bare rett til tre års opplæring. Det er for snau til for mange. Samtidig møter de en opplæring de ikke er kvalifisert for, sa Lied.

I sitt hørningssvar ga Utdanningsforbundet sin støtte til å utvide retten til videregående opplæring, slik at flere elever kan få sjansen til å fullføre. Forbundsleder Steffen Handal sier han synes det er positivt at regjeringen slutter seg til Lied-utvalgets forslag.

– Denne endringen er imidlertid del av en stor helhet som vi først får anledning til å vurdere når den varslede meldingen om videregående opplæring blir lagt fram om kort tid. Dessuten er kanskje det mest spennende med dette forslaget hvordan det skal gjennomføres i praksis, skriver Handal i en e-post til Utdanningsnytt.

– Gode nyheter

Regjeringens forslag om å innføre fullføringsretten blir også tatt positivt imot hos opposisjonen på Stortinget.

– Dette er gode nyheter. Vi har det samme forslaget i vårt partiprogram, så dette er noe Arbeiderpartiet vil støtte. Nå håper jeg bare resten av den ventede stortingsmeldingen også er like vågal, og tørr å følge flere av de gode forslagene fra Lied-utvalget, sier Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsmann, Torstein Tvedt Solberg.

– Dette er godt nytt for veldig mange unge og for Norge som samfunn. Vi må stoppe systemiske hindre som gjør at unge mennesker havner utenfor arbeidslivet. På denne måten kan flere kvalifisere seg for studier, fagbrev og jobb så tidlig som mulig, noe som betyr at flere unge mennesker kan leve verdige liv samtidig som samfunnet får den arbeidskraften vi trenger, skriver SVs Mona Fagerås til Utdanningsnytt.

Også Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand er begeistret.

– Senterpartiet har ytret ønske om å utvide ungdomsretten før. Ungdom fortjener flere muligheter til å fullføre vgs når det påvirker framtidige muligheter så mye, sier hun.

(©NTB)