Slik takler du eksamenspresset

17. juni klokka 17 er tidspunktet student Elin Cathrine Morgen Brastad (21) ser frem imot. Da er årets siste eksamen gjennomført.

Utdanning møter Elin i Drammen, tre uker før første eksamen skal avlegges. Dette er en stressende periode for henne, men en matbit med Utdanning har hun tid til.

– En må ha noen avbrekk i lesingen. Jeg glemmer av og til å spise når jeg leser til eksamen. Jeg stressleser og får ikke inn det jeg leser. Bare tanken på eksamen får det til å knyte seg i meg.

– Hvilken eksamensform liker du best: muntlig, skriftlig eller hjemmeeksamen?

– Ingen. Hvis jeg må velge, er nok skriftlig å foretrekke. Da får jeg tid til å tenke meg om, men jeg er bedre til å formulere meg muntlig. Hjemmeeksamen er også et pes. Jeg klarer ikke å ta særlig med pauser, sover nesten ikke og jobber som en gal de tre døgnene den varer.

Timene over bøkene blir mange for student Elin Cathrine Morgen Brastad. Hun håper hun klarer å få vist frem kunnskapen sin når hun skal avlegge vårens eksamener. Foto: Kari Oliv Vedvik

Elin Cathrine Morgen Brastad går førsteåret på lærerstudiet og tar 1.-7.-trinnsstudiet. I fjor gikk hun også på lærerstudiet, men da tok hun 5.-10.-trinn. Hun fant ut at hun burde skifte, men det er lærer hun vil bli.

– Det er jeg sikker på. Jeg vil bli engelsk- og kunst og håndverkslærer.

– Blir verre med årene

Som de fleste andre har også Elin Cathrine Morgen Brastad tatt eksamen i ungdomsskolen og i videregående skole. Angsten for å prestere til eksamen har blitt verre med årene.

– Alvoret har liksom gått opp for meg. Tidligere var det ikke så farlig hvordan det gikk, men nå føler jeg et mye større press på å prestere godt. Jeg har ikke lyst til å bruke for lang tid på studiene. Hvis jeg stryker i et fag, vil det henge over meg at jeg må ta det opp igjen.

Kvelden før eksamen pleier Elin å dusje før hun legger seg, sånn at hun slipper det om morgenen.

– Jeg stiller klokka til å ringe to timer før jeg strengt tatt behøver å stå opp. I tillegg våkner jeg før den ringer, og har som oftest sovet dårlig. Jeg pleier å pynte og ordne meg. Det å føle seg bra hjelper meg til litt mer selvsikkerhet, sier hun.

• Psykolog: – Litt eksamensnerver er bra

Hun pleier å lese 1,5 timer av pensum hver dag gjennom hele studieåret.

– Nå leser jeg mye mer, men føler ikke at jeg får med meg stoffet. Jeg leser mest på notatene.

Etter en time over bøkene tar Elin et avbrekk og spiller Playstation i ti minutter, før hun igjen setter seg for å lese en ny time.

– Mamma pleier å ringe og minne meg på at jeg må spise.

Brøt sammen under eksamen

Til muntlig eksamen i matematikk i fjor hadde Elin forberedt seg godt og holdt først sitt muntlige fremlegg. Da sensorene skulle stille spørsmål, ble det verre.

– Jeg fikk et spørsmål. Jeg svarte akkurat det som stod i boka. De spurte på nytt, og jeg gjentok svaret. De var ikke fornøyde. Jeg begynte å gråte, jeg var så fortvilt. Inne i hodet mitt var ordene, men jeg fikk dem ikke ut. Jeg måtte bare gå ut.

Den opplevelsen har satt en skrekk i Elin for at det skal skje igjen.

– Jeg skulle ønske at det fantes andre vurderingsformer som viste hva jeg kan. Det er vel ikke hvor god jeg er til eksamen som avgjør om jeg er en god lærer, sier Elin Cathrine Morgen Brastad.

Mange har strøket til én eller flere eksamener i løpet av studietiden. En av dem er Norges kunnskapsminister.

Røe Isaksen: – Et sjokk å stryke

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen strøk til en eksamen i medievitenskap da han var student ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Å stryke gjorde vondt der og da. For å være ærlig så kom det som et sjokk på meg. Jeg hadde alltid prestert bra før den gangen, sier Røe Isaksen til Utdanning.

– Hadde du forberedt deg for dårlig?

– Det hadde jeg nok, i og med at jeg strøk. Jeg tok den om igjen og besto. I ettertid kan jeg se at det var en vekker og sunt for meg. En bør være godt forberedt til alle oppgaver en går løs på.

Torbjørn Røe Isaksen fikk seg en vekker da han strøk til en eksamen. Foto: Tom-Egil Jenssen

Ut fra den erfaringen kan han konkludere med at det går bra på sikt. Lite ante han, da han strøk, at han skulle ende opp som kunnskapsminister i Norge.

– Hvilken eksamensform likte du best, muntlig eller skriftlig?

– Tja, jeg likte nok muntlig best, innrømmer den taleføre ministeren.

– Pleide du å ha eksamensnerver?

– Ja, det tror jeg nesten alle har. Jeg hadde det jeg vil betegne som sunne eksamensnerver. Det er jo de som gruer seg sånn at de ødelegger for seg.

– En del ødelegger for seg selv på eksamen fordi de får jernteppe eller nervene tar dem på andre måter. Burde de bli vurdert på andre måter?

– Jeg håper at de det gjelder, får tett oppfølging av lærerne sine. Jeg er sikker på at lærere og andre er mye flinkere i dag til å forberede elevene på det som venter dem under eksamen. Det er en del som tar til orde for andre vurderingsformer, men alle former har sine svakheter. For eksempel vil det for enkelte elever være helt grusomt å holde foredrag for klassen, for andre helt topp.

– Er eksamen en god måte å få vist det en kan på?

– Ja. En kan argumentere for at en aldri i arbeidslivet blir stengt inne i et rom i seks timer for å løse en oppgave alene, og det stemmer nok. Men det å takle presset, prestere og vise fram det en har av kunnskap, er nyttige erfaringer å ha med seg videre i livet, sier kunnskapsministeren.

Lysbakken nøt studielivet – holdt på å stryke

Partileder i SV Audun Lysbakken var dårlig forberedt da han skulle opp til ex.phil.-eksamen ved Universitetet i Bergen på 1990-tallet.

– Det holdt på å gå helt galt. Jeg besto med et nødskrik. Det var min egen feil, jeg hadde oppdaget det gode og frie studentlivet og hadde ikke forberedt meg skikkelig, forteller Lysbakken til Utdanning.

– Hadde du eksamensnerver før eksamen?

– Veldig. Hver gang. Jeg angret hver eneste gang på at jeg ikke hadde forberedt meg bedre, men det gikk stort sett bra, og til dels veldig bra.

Det frie studentlivet krever også disiplin, fikk Audun Lysbakken erfare. Foto: Bo Mathisen

Før politiske verv ble hans levevei, tok Lysbakken grunnfag i fransk og sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen,

– Foretrakk du muntlig eller skriftlig eksamen?

– Skriftlig. Da hadde jeg bedre tid til å formulere meg. Muntlig var langt skumlere.

– Er eksamen en god måte å få vist hva en kan på?

– Ikke for alle. For noen fungerer eksamen bra, for andre dårlig. Jeg er skeptisk til at eksamen skal ha så mye å si, og jeg er imot at ungdomsskoleelever skal få flere. Likeledes går vi inn for at vi skal få et inntakssystem til høyere utdanning som ikke bare ser på karakterene fra videregående opplæring. Mennesker er ulike og fungerer ulikt. Ingen vurderingsform er helt rettferdig. Derfor er det å ha flere måter bedre enn kun én, sier Lysbakken, som også sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Flere våkenetter

Masterstudent i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Vegard Ree Kirkevold (24), håper han er ferdig med studiene neste år. Men går yrkesdrømmen hans i oppfyllelse, kan det hende han blir mange flere år ved universitetet.

– Vi får se. Drømmen er å bli fagbokforfatter og professor. Men det kan godt hende jeg kommer til å undervise noen år i videregående, sier Vegard til Utdanning.

Vi møtes på Blindern i Oslo. Vegard, som er student på 6. året, har tatt en pause i lesingen. Første hjemmeeksamen er unnagjort noen dager før, og nå gjenstår bare semesteroppgaven før sommerferien.

En kort skriftlig eksamen er ikke en god form for å få vist hva en kan, mener Vegard Ree Kirkevold, som foretrekker hjemmeeksamen. – Det er mer virkelighetsnært, sier han. Foto: Kari Oliv Vedvik

– Jeg liker hjemmeeksamen best, selv om det er strevsomt. I løpet av de tre døgnene en hjemmeeksamen varer, sover jeg nesten uten unntak ingenting det siste døgnet. Det blir også lite mat. Det er sikkert ikke sunt, men jeg har lært meg å prestere, til tross for at jeg nesten ikke sover eller spiser. Det går i kaffe og Red Bull, sier Vegard, som har gjennomført fireårig lærerutdanning.

Snakket seg bort

Under lærerstudiene hadde Vegard forberedt seg meget godt til muntlig eksamen. Han hadde et kvarter til å fremføre budskapet sitt. Det siste kvarteret var satt av til sensorenes spørsmål.

– Jeg ble stoppet etter 20 minutter. Punchlinen hadde jeg lagt inn til slutt. Jeg hadde nesten ikke kommet halvveis da jeg ble stoppet. Jeg snakket meg garantert ned to karakterer. Ikke moro.

Vegard Ree Kirkevold har lært seg å snu den negative opplevelsen til det bedre.

– Jeg prøver å konsentrere meg om hva jeg kan gjøre bedre og bestemmer meg for at dette skal gå bra.

I starten på hvert semester leser Vegard mye. Deretter dabber det av for å ta seg opp igjen frem mot eksamensperioden.

– Det fungerer for meg. Jeg går alltid på alle forelesninger. For meg er det viktig å ha kontroll over mitt eget pensum. Altså ikke bare det som nødvendigvis står i boka, men det som berører det temaet jeg studerer, sånn at jeg forstår det og kan dra mine egne konklusjoner, forklarer han.

– Synes du eksamen er en bra måte å bli vurdert på?

– Ikke vanlig skriftlig eksamen, der en må vise hva en kan på kort tid. Der tror jeg det er en del som ikke får vist frem det de kan, sier Vegard Ree Kirkevold.

Ei som sier at hun alltid klarte å vise hva hun kunne, vokter i dag statskassa.

Siv Jensen: Alltid forberedt

– Jeg forberedte meg alltid grundig når jeg skulle opp til eksamen. Jeg leste alltid mye i forkant, sier finansminister Siv Jensen til Utdanning.

– Har du noen gang strøket til eksamen?

– Nei, det har jeg aldri gjort.

– Hadde du eksamensnerver?

Til og med i feberrus klarte Siv Jensen å sikre seg en god muntlig karakter. Foto: Rune Kongsro

– Ja, selvsagt. Jeg var alltid veldig spent før en eksamen.

– Hvordan taklet du det?

– Vel, jeg fikk i hvert fall gode resultater.

– Har du noen spesielle minner fra eksamen?

– Jeg husker en muntlig eksamen i engelsk hvor jeg hadde feber og nesten ikke stemme, men jeg fikk en strålende karakter, sier Siv Jensen, som er utdannet diplomøkonom.

For dem som ikke har så god kontroll, finnes det hjelp å få.

– Gå på kurs

Gjennom de ti årene avdelingsleder Marianne Ingeborg Karlsen har jobbet ved Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), har hun truffet mange stressede og engstelige studenter.

– Det kan virke som det har blitt litt verre, og helseundersøkelsene som gjennomføres, viser også dette, sier hun til Utdanning.

Karlsen er avdelingsleder for SiT Råd, som blant annet arrangerer stressmestringskurs og ta ordet-kurs.

– Vi ser at disse kursene fortest blir fulltegnet. Mange kan ha god nytte av slike kurs.

Mange studenter og elever benytter seg av helsesøster når de vil ha råd og hjelp.

– Helsesøstrene på campusene her i Trondheim forteller også at de får langt flere henvendelser i eksamensperioden, sier Karlsen.

Unngå andre stressede

– En lur ting å gjøre er ikke å la deg påvirke av andres stress. Stress kan virke smittende. Bruk venner og familie som rådgivere. Det er helt vanlig å gå litt rundt seg selv når en har mange oppgaver en skal løse. Det enkle rådet om å puste og ta én ting om gangen er ikke lett å følge, men det virker.

– Det er viktig å ta pauser, det er slipemiddel for hjernen. Og har du sovet lite eller ingenting natta før eksamen, er ikke det farlig. De fleste klarer å skjerpe seg til eksamen likevel. Men det finnes dem som er så engstelige at de ikke klarer å gå til eksamen. De trenger profesjonell hjelp, sier Karlsen.

Alle de store studentsamskipnadene har kurs som enten handler om eksamensangst direkte, eller om avslapning eller mestring.