Søkertall til lærerutdanningen:
Lave tall, men viruset gir håp

De tallene jeg så langt har sett presentert for søkningen til lærerutdanningene, tar ikke hensyn til at det har vært en økning på snaue 9 prosent i det totale antall søkere.

Når søkertallene til lærerutdanningene for trinn 1-7, trinn 5-10 og trinn 8-13 sies å synke med henholdsvis 5, 13 og 9 prosent, er det en sannhet med store modifikasjoner.

For å beholde sin relative popularitet burde disse studiene økt med det samme prosenttall som det totale antall søkere, altså 9 prosent. Man kan derfor med en viss rimelighet hevde at søkertallene har sunket med henholdsvis 14, 22 og 18 prosent.

Debatt: Lærermangelen: Vil statsråden gjøre noe i år, eller bare la humla suse?

Uansett er dette lite lystelige tall. I tillegg til at antall søkere burde ha steget så noenlunde i takt med den generelle stigningen, er vi nemlig i en situasjon med et vanskelig arbeidsmarked, da søkere oftere søker seg til trauste stillinger i det offentlige. Også i lys av denne mekanismen burde søkertallet ha økt.

Det er som kjent i utkantene at lærermangelen vil bli størst, og da særlig på trinn 1-7, siden de øvrige trinnene også får lærere som tar fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning.

I Nord-Norge er utviklingen på dette trinnet urovekkende: Tromsø har en nedgang på 21 såkalte førsteprioritetssøkere, det tilsvarer 24 prosent. I Mo (det nye Nesna) er nedgangen på 9, som utgjør 21 prosent. Da hjelper det ikke så mye at Bodø har en økning 3 søkere (8 prosent) og Alta en økning på 4 (9 prosent). (For utdanningene for trinn 5-10 er det nedgang over hele linja, størst i Mo, med 41 prosent.)

Men i år har viruset fått til noe jeg har ivret for i mange år, nemlig å justere opptakskravene. Vi hadde knapt hatt lærermangel dersom opptakskravet for 10-15 år siden hadde vært justert ned med en ti-del eller to, fra 3,5 som gjennomsnittskarakter fra videregående skole.

Når det i år ikke blir eksamen, får vi en liknende effekt. Mange elever får nemlig svakere karakter til eksamen enn hva de får som standpunktkarakter. Og når nå eksamen er avlyst, blir deres gjennomsnittskarakter noe høyere enn den ville vært.

Dette gjør seg særlig sterkt gjeldende hva angår matte-karakteren, hvor skilnaden mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter er 0,6. Nå er det riktignok bare ca en firedel av elevene som får eksamen i matte, men for disse er effekten høyst merkbar.

Med nedsatte opptakskrav, eller egentlig kunstig høy gjennomsnitts- og mattekarakter, vil flere av søkerne være kvalifisert, og en større andel få plass på det studiet de har søkt.

Men dette vil ikke ha noen nevneverdig betydning for den lærermangel på ca 8000 som vi risikerer om få år, jfr mitt tidligere innlegg om lærermangelen. Viruset makter ikke fullt ut ett av de tiltakene jeg tok til orde for, nemlig å fylle opp studieplassene.