Lærermangelen: Vil statsråden gjøre noe i år, eller bare la humla suse?

Den nyss avgåtte kunnskapsminister Skei Grande ble i februar intervjuet på Utdanningsnytt. Hun fikk spørsmål om mangt og meget, men ikke om lærermangelen på ca. 8000 som vi vil få neste år, eventuelt et par år senere. Nå har vi fått en statsråd som synes å ha bakgrunn fra lærerutdanning. Da er det naturlig å stille henne spørsmål som forgjengeren aldri besvarte.

LES OGSÅ:

Kronikk: På tide å skrote firerkravet i matematikk

Rent formelt sorterer kanskje noen av dem under statsråden for høyere utdanning. Men Høyre har i realiteten gått i bresjen for rasjonering av tilgangen på lærere de siste årene. Det er Venstre som har behov for lærere, til den grunnskolen de nå har ansvaret for – og hvor den forrige statsråden viste til partiets ærerike historie innen skolepolitikken. Den startet med Johan Sverdrups åpne brev i Dagbladet til sin kirkestatsråd Elias Blix, der han fremmer tanken om en enhetsskole, som med støtte fra bl a Arbeiderpartiet ble virkeliggjort som 7-årig felles folkeskole i 1920, og senere 9-årig og 10-årig. Høyre har kommet etter – men noen vil kanskje huske at Høyre i utgangspunktet ville fortsette med 9-årig da 6-åringene ble tatt inn i skolen.

Bakgrunnen for spørsmålene er at vi om et par år vil få en lærermangel på ca 8000. Den består av flere komponenter:

1. Vi mangler minst 2300, som oppføres som ufaglærte årsverk i grunnskolestatistikken. Ifølge den samme statistikken betyr det 3800 lærere, men det er et mindre nøyaktig anslag. Det er rimelig å legge til grunn at tallet er ca. 3000 personer, som utfører ca. 2300 årsverk. Jeg unnlater å stille et helt retorisk spørsmål, om statsråden er enig i tall fra grunnskolestatistikken.

2. Man fikk bare dekket 1800 av 2500 stillinger som var opprettet som følge av lærernormen, det gir en mangel på 700. Her er det grunnlag for å stille spørsmål: Disse 700 er neppe regnet inn i de ufaglærte, fordi man neppe brukte lærernorm-midlene til annet enn kvalifiserte lærere; man ansatte ikke ufaglærte som nå har kommet med i statistikken. Skal de 700 regnes inn i lærermangelen, eller vil man gi opp å få tak i de 700?

3. I 2021 utdanner vi nesten ikke noen grunnskolelærere; dette innebærer en manko på ca. 2000. Dette kan ikke bestrides, selv ikke av en statsråd – frafallet er på ca en tredel.

4. I tillegg har jeg regnet inn et par tusen eldre lærere som slutter noe før de hadde tenkt, som følge av påtvungen etterutdanning, den såkalte avskiltingen. Dette anslaget kan statsråden bestride – i så fall, hvor mange tror hun det dreier seg om? Eller vil hun løse problemet, ved å frafalle etterutdanningskravet for lærere over f eks 55 eller 60?

5. Den årlige produksjonen vil synke i 2022 og framover, fordi ikke alle lærerstudenter vil makte å gjennomføre masteroppgaven. Frafallet er nå på ca 1000 av 3000, altså på 33 prosent. I lys av erfaringstall fra andre masterstudier vil det bli høyrere, jeg har antydet at det øker med minst 10 prosentpoeng = 300. Vil statsråden bestride dette anslaget?

Summen av disse komponentene er 3000 + 700 + 2000 + 2000 + 300 = 8000. Er man uenig i en komponent eller to, blir tallet litt annerledes, men størrelsesordenen blir den samme.

Av disse komponentene berørte den forrige kunnskapsministeren bare avskiltingen i intervjuet, på en litt vindskjev måte: «Eg er veldig forundra over det synet på utdanning som lærarar gir uttrykk for her. T-baneførarar, legar og advokatar må ta kurs heile tida. Og er det eitt yrke der du aldri blir utlært, så er det lærar. Eg møter mange lærarar som vil fylle på kunnskapen, og mange som seier etterpå at det var gøy. Men eg er skuffa over dei som driv kampanje mot kunnskapspåfyll.»

Jeg har tidligere kommentert dette aspektet slik: «Problemet er vel ikke at lærere er mot å ta kurs. Problemet er at noen ved slutten av sin yrkeskarriere finner det uakseptabelt at de må ta relativt omfattende deltidsstudier i fag de har undervist i i 35 år eller mer. Stilt overfor et slikt krav vil noen velge å slutte noen år før de hadde tenkt. Hvor mange det er pr år, vet vi lite om.»

Spørsmålet til statsråden blir: Hvem er hun enig med, sin forgjenger, eller meg?

Egentlig er det for sent å unngå at lærermangelen øker mot 8000, men noe kan gjøres:

• Studieplassene på lærerutdanningene må fylles opp ved opptaket i år, det rekker man å få orden på innen juli. Da vil man måtte akseptere noen få lærere som ikke har 3,5 i snitt fra videregående, og/eller 4 i matte. Alternativet er at flere elever vil måtte undervises av ufaglærte. Statsråden må eventuelt forklare hvorfor ufaglærte er bedre enn at det utdannes noen få lærere med litt svakere karakterer fra videregående, enn det som har vært kravene hittil, som følge av særlig Høyres symbolpolitikk på feltet. Vil statsråden fylle opp plassene, eller foretrekker hun å forklare hvorfor ufaglærte er bedre enn det tilsvarende antall utdannede, riktignok med noe svakere karakterer fra videregående?
• Lærernormen må avvikles, i hvert fall delvis, og det må settes inn tiltak for å fylle de tomme lærerstillingene i utkantene, hvor i hvert fall én nå kommune har 50 prosent ufaglærte i småskolen. Situasjonen kan være verre ved de minste skolene utenfor kommunesentrene. Vil statsråden avskaffe lærernormen, i hvert fall slik at man ikke pålegger kommunene å lyse ut de 700 man ikke fikk tak i? Vil hun gå lenger, og fjerne eller justere den, slik at det frigjøres personalressurser som kan settes inn i utkantene?
• Masteroppgaven må gjøres frivillig, i hvert fall på utdanningen for trinn 1-7. Da vil ikke frafallet øke, og man får løst et annet problem, nemlig hva de skal bli, studentene som har gjennomført 4,5 år av utdanningen, men ikke bestått masteroppgaven? Vi statsråden gjøre oppgaven frivillig? Hvis ikke, hvordan vil hun benytte de som har like mye lærerutdanning som det andre lærere har hatt til nå, men som altså ikke har maktet det spesielle kravet i det femte året?

Trine Skei Grande: – Lærarstatusen har heva seg mykje på få år

De midler som frigjøres når lærernormen avvikles, helt eller delvis, må omfordeles fra byene og det sentrale Østlandsområdet, til utkantene, og benyttes til kraftige økonomiske insentiver for å sikre lærere til utkantskoler. Jeg har foreslått en lærernorm for utkantene: Ved skoler hvor man har f eks 20 prosent ufaglærte, skal lærerne få f eks 20 prosent lønnstillegg, stigende til f eks 50 prosent hvis de blir ved skolen i f eks 5 år. Vil statsråden omdisponere på denne måten? Husk at det er tale om små skoler, med få lærere, slik at en norm for utkantene ikke blir dyrt. Hadde man innført en norm for utkantene, i stedet for en norm for byene og det sentrale Østlandsområdet, hadde man med omtrent den samme kostnadsrammen hatt store sjanser til å ta knekken på det meste av lærermangelen i utkantene.

Hvis dette ikke er nok til å sikre lærere til utkantene, bør man i tillegg innføre en ordning der de lærere som har tjenestegjort et visst antall år i utkantskoler, f eks 5 år, får fortrinnsrett til stillinger i et par kommuner hvor de gjerne vil slå seg ned mer permanent. Hvordan stiller statsråden seg til dette forslaget?

Både fra KrF, i forbindelse med argumentasjonen for lærernormen, og fra Utdanningsforbundet, har det vært hevdet at det finnes rundt 35-40.000 lærere som har forlatt skoleverket og jobber i helt andre yrker. Dette tallet er antagelig feil. Ifølge Statistisk sentralbyrås rapport 2018/35 LÆRERMOD 2016-2040 (s. 18-19) er det ca. 35.000 grunnskolelærere i grunnskolen. Bare ca. 8-9000 er utenfor skoleverket. Noen få er i barnehager, ca. 2500 i videregående skoler, ca. 1000 ved universiteter og høgskoler, og ca. 2000 ved det som kalles 'utdanningsinst ellers'. Det totale antall grunnskolelærere blir etter dette ca. 50.000, med bare snaue 20 prosent (under 10.000) i helt andre yrker. Man har altså neppe den ressursen å trekke på som man har trodd. Og mange av disse vil allerede i utgangspunktet være avskiltet, og dessuten være uten ny erfaring fra skolen. De vil dermed stille bakerst i køen, og må både ta etterutdanning og flytte til mindre steder for å få jobb. Kan statsråden klargjøre hvor stor ressursen er?

Det er ikke slik at de ca 8000 ufaglærte vil fordele seg jevnt på småskolen, mellomtrinnet, og ungdomstrinnet. De to sistnevnte forsynes også med lærere som tar fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning; dessuten er det slik at GLU 5-10 og såkalte integrerte lektorutdanninger har bedre søkning enn GLU 1-7. Det er meget mulig at ca halvparten av de 8000, altså 4000, vil være i småskolen. Der er det ca 20000 lærere, slik at vi risikerer at hver femte småskolelærer om et par år vil mangle metodikk for den første lese-, skrive- og regneopplæringen. Er statsråden enig i dette anslaget?

Det er som sagt egentlig for sent å unngå lærermangelen – det som hadde hjulpet, hadde vært å justere kravet om 3,5 litt ned for minst 10 år siden. Hvis justeringen hadde vært kombinert med sterke intensiver av den type som er skissert ovenfor, hadde vi knapt hatt noen lærermangel i dag, og hadde stått bedre rustet når det ikke utdannes nye lærere neste år. Vil statsråden gjøre noe i år, eller bare la humla suse?