Avdelingsdirektør Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet. Foto: Utdanningsdirektoratet
– Stort prøvepress kan i seg sjøl hemme læring
– Det er i profesjonsfellesskapet avgjørelsene om bruken av prøver skal tas, sier Hedda Birgitte Huse i Udir.
Rektor ved Tromsdalen videregående skole har satt grensen ved to heldagsprøver per termin. Og hvis lærerne vil, må de gjerne droppe dem helt.
– Vi veit at læringsutbyttet av store skriftlige prøver blir diskutert på en del skoler. Det vi i direktoratet understreker, er at all underveisvurdering skal hjelpe elevene videre i læringa. Vurdering skal også være en del av å lære hvordan man lærer, sier Huse, som er avdelingsdirektør i avdeling for læring og vurdering i Utdanningsdirektoratet.
Hun understreker at regelverket gir skolene stort handlingsrom for hvordan vurderingsarbeidet legges opp. Det er for eksempel ingen krav om hvor mange skriftlige prøver elevene skal ha i fagene.
– Blir konklusjonen blant kollegene at læringsutbyttet av disse prøvene er lite, må man prøve andre ting, sier Huse og advarer:
– Stort prøvepress kan i seg sjøl hemme læring, for å nevne noe.
– Hva skal til for at vurdering skal støtte læring?
– Vi veit blant anna at det er svært viktig for læringa at elevene veit hva de skal lære. Tilbakemeldingene og råda elevene får, må være slik at de klarer å ta dem med seg videre. Elevene bør opplever at de er i faglig utvikling. Det hjelper på ei slik utvikling at tilbakemeldinga kommer kjapt. Forskning viser at det er flere aspekter ved tilbakemeldingene som bidrar til læring.
– Vil fagfornyelsen presse fram endringer i vurderingspraksisen?
– Fagfornyelsen vil legge større vekt på dybdelæring, for forståelse av begreper og sammenhenger og for ferdigheter. Da vil en vurderingsform som bare legger vekt på delkunnskaper fungere dårlig. Evnen til for eksempel refleksjon må gis godt rom i vurderinga, sier hun, men påpeker at noen lærere synes det er utfordrende å finne måter å trekke elevene med inn i vurderingsarbeidet.
Flere skoler arbeider med å gi mer tilbakemelding i andre former enn karaktersetting. Samtidig opplever lærere et økt press om å dokumentere standpunktkarakteren de til slutt setter.
– Hadde det ikke da vært greit å kunne slenge en prøvebunke med tallkarakterer i bordet?
– Jeg ser det behovet og forstår at det kan være motsetninger her. Vi kommer likevel ikke bort fra at hovedmålet med all underveisvurdering er læring, sier Huse.
