Det fargerike kontoret til rektor Torill Hvalryg ved Tromsdalen videregående skole i Tromsø står i kontrast til de litt blasse korridorene utenfor. Tavla bak pulten er fylt opp med en miks av bilder, timeplaner og små påminnelser om å følge hjertet. «Du vil bli kritisert uansett», står det på den ene.
– Det finnes lærere som bruker mye tid på det som ikke virker. Jeg har sjøl sittet samvittighetsfullt natt etter natt og retta engelskprøver med lange kommentarer og en karakter til slutt. Og konstatert at elevene ofte ikke lærte noe av arbeidet jeg la i dette. Det de lærer av, er først og fremst fagdialogen mellom lærer og elev i klasserommet og den tilbakemeldinga eleven får der, sier Hvalryg.
Fra denne høsten har hun innført en ny vurderingspraksis ved Tromsdalen videregående skole. De siste åra har skolen hatt en prøveplan der elevene skal ha maksimum tre store skriftlige prøver per termin. Nå har rektor kutta én av de tre. Og de lærerne som vil, kan droppe alle. Målet er flere umiddelbare tilbakemeldinger og framovervurderinger.
– Tilbakemeldinga til elevene må komme så raskt som mulig, mens situasjonen og problemstillinga er reell, ikke etter at læreren har jobba seg gjennom drøye rettebunker og det er gått både ei og to uker siden vurderinga fant sted, sier Hvalryg.
– En av fremmedspråklærerne våre lar elevene se tallkarakteren to ganger, til første termin og standpunkt. Markedsføringslæreren vår gjennomfører ikke ordinære heldagsprøver. Og norsk-lærerne lar elevene jobbe i grupper for å diskutere hva en god eksamensoppgave er.
– Faglig utvikling er målet
Vurderingspraksis er et hett tema i norsk skole, som er blitt forsterket med nye læreplaner som skal tas i bruk fra skoleåret 2020/2021.
– Det viktigste er at det er åpenhet og mulighet for å prøve ut nye metoder sånn at elevene får et godt læringsutbytte, sier Torill Hvalryg, rektor ved Tromsdalen videregående skole. Foto: Kirsten Ropeid
– Hvis vi forandrer læreplanene, men lærerne skal fortsette å vurdere slik vi har gjort tidligere, vil vi ikke få den endringen ved norsk skole som stortingsflertallet ønsket seg, uttalte Steffen Handal til Utdanningsnytt.no i mars i år.
Samtidig har man sett en tendens til at norske skoler tester ut karakterfri skolehverdag.
Hvor mange som gjør det, har ikke Utdanningsdirektoratet noen oversikt over. For så lenge elevene får vurdering med karakter to ganger per år, trenger man ikke tillatelse fra direktoratet til å drive forsøk med nye vurderingsformer.
Rektor Torill Hvalryg sier hun støtter lærere som vil prøve ut noe nytt.
– Meningene om evaluering er mange, og det er som sagt greit. Det viktigste er at det er åpenhet og deling og mulighet for å prøve ut nye metoder, sånn at elevene får et godt læringsutbytte. Som skoleleder blir det viktig å være tett på lærerne i arbeidet med å utvikle skolens praksis, det være seg tilpasset opplæring eller vurderingsformer, sier hun.
– Men trenger ikke elevene karakterer for å vite hvor de står?
– Lærerne skal selvsagt også vurdere eleven med tanke på karaktersetting, men det er elevens faglige utvikling, ikke karakteren, som er målet for evalueringene. Å få karakteren 3 etter en prøve sier ingenting om hva eleven må gjøre for å øke kompetansen, mener Hvalryg.
Hun innrømmer imidlertid at på utdanningsprogram med store klasser er det problematisk å følge opp den enkelte elev like tett som i klasser med lavere elevtall.
– Men ved å sentrere opplæringa om eleven kan læreren bruke mer av undervisningstida sammen med elevene og slik få mulighet til å vurdere elevens måloppnåelse kontinuerlig. Det er jo også mulig å «ploge» i de små fagene. Det betyr at elevene på idrettsfag gjør seg ferdig med for eksempel geografi til jul for så å konsentrere seg om historie etter jul. Da får man flere timer i faget i løpet av en kortere periode, sier hun.
Bruker gamle eksamensbesvarelser
I kantina sitter en av dem som mener store skriftlige prøver kun dreier seg om å reprodusere og huske. Lektor Rolf Gunnar Monsen, som for ordens skyld også gift med rektor Torill Hvalryg, vil heller arbeide for at elevene skal forstå og kunne ta i bruk det han lærer dem.
– Jeg ser ingen vits i å dundre på med slikt og skremme elevene skikkelig rett før eksamen, sier han.
Gjennom året bruker han heller flittig tidligere eksamensbesvarelser med vurderinger og tallkarakterer for å forberede elevene til eksamen.
– Da får elevene en god forståelse av forskjellen på en sekser og en firer, og av hvordan en eksamensoppgave kan besvares, sier Monsen, og fortsetter:
– Ellers meiner jeg at den beste eksamensforberedelsen er å lære faget. For markedsføring betyr det å kunne bruke kunnskapen. Det er det de vil bli vurdert ut ifra når de skal praktisere faget i arbeidslivet. Derfor øver vi også på det korte, muntlige framføringer og direkte tilbakemelding.
– Du skal sette en karakter til slutt. Er det ikke da lettere å dokumentere med skriftlige prøver?
– Kanskje. Men du kan dokumentere vurderinga du har gjort i løpet også, sier Rolf-Gunnar Monsen.
Annonse
– Prøver gir læring
Kristine Broks er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Tromsdalen videregående skole og underviser i engelsk og tysk. Hun tar derimot gjerne det omfattende rettearbeidet som de tradisjonelle prøvene og heldagsprøvene fører med seg.
– Inntrykket er at elevene setter pris på å få øve seg til eksamen, både skriftlig og muntlig, sier Kristine Broks, tillitsvalgt for Utdanningsforbundet og språklærer ved Tromsdalen videregående skole. Foto: Kirsten Ropeid
– En vurdering av en retta prøve bør gi et nyttig læringsutbytte. Tilbakemeldinga fra elevene tyder også på at de synes det, sier hun.
– Dessuten gir det god eksamenstrening, ikke bare for eksamen ved videregående skole, men til de eksamenene som de aller fleste vil møte etter videregående også, legger hun til.
Broks gir også alle elevene en muntlig prøve som hun meiner er nyttig eksamenstrening, og muntlige presentasjoner.
– Inntrykket er at elevene setter pris på å få øve seg til eksamen, både skriftlig og muntlig, sier hun.
Tromsø-rektor Torill Hvalryg understreker at det krever stor faglig og didaktisk trygghet hos lærerne om de skal lykkes.
– Begrepet «tilpassa opplæring» kan virke uoverkommelig. Det er viktig å huske at tilpassa opplæring ikke betyr at alle elever skal ha individuell opplæringsplan. Man tilpasser oftest på systemnivå, ikke på individnivå. Opplæringa skal være variert, slik at alle elever får jobbe og får vist kunnskap på måter som passer for dem, sier hun.
