Grunnskoleeksamen i matematikk må moderniseres i takt med IT-utviklingen

Årets skriftlige eksamen for grunnskolen og videregående skole er kansellert. Det kan det være mange gode grunner til. Ikke minst må det varierende læringsutbyttet for elevene i pandemitiden telle betydelig. Denne avlysingen av årets eksamen burde være en anledning til å tenke nytt rundt innholdet og organiseringen av eksamen.

Rundt tusenårsskiftet ble det i mange år laget egen grunnskoleeksamen for voksne. Gruppen som fikk ansvaret for utviklingen av denne eksamen, ble stilt rimelig fritt til å tenke nytt om matematikkeksamen. Oppgavene ble bygget opp med en språklig kontekst, og det ble brukt bilder som skulle lette tekstforståelsen. Rene, enkle oppgaver i de fire regneartene uten tekstforankring ble forkastet og erstattet med oppgaver der det ble viktigere for elevene å velge rett regneoperasjon og la lommeregneren gjøre regnearbeidet. Dessuten, og det viste seg etter hvert ganske viktig, ble en del av eksamen tilrettelagt med flervalgsoppgaver. Her skulle åtte avkrysningsoppgaver løses på et eget ark.

Gruppen mente det var viktigere å teste elevenes tall- og begrepsforståelse enn at de mekanisk skulle kunne vise regneferdigheter i de fire regningsartene. At elevene for eksempel svarte at 0,10 er større enn 0,9 fortalte oss at tallforståelsen ikke var god nok. Mange elever mente også at en 20-kronersmynt ikke var en sylinder, den var ikke høy nok. Slik kunne vi fortsette å gi eksempler på at forståelsen ikke var god nok. Eksamenssettet for voksenopplæringen besto også av mer tradisjonelle oppgaver, helst knyttet til viktige og aktuelle samfunnsforhold som for eksempel forurensing, forbruk og energi.

I nemnden som produserte oppgavene, ble det diskutert om det kunne være en sammenheng mellom det elevene presterte av egenproduserte svar og på flervalgsoppgavene. Et år, etter en fellessensur, ble resultatene fra disse to oppgavedelene samlet inn, og nemnden fant at korrelasjonen mellom svarene på de to oppgavetypene var interessant høy. Kanskje ikke så uventet, men spørsmålet nemnden stilte seg, var om eksamen bare kunne være en utvidet avkryssingstest.

Les også: Matematikkeksamen ble endret uten faglige diskusjoner i forkant

Utdanningsdirektoratet hadde gitt eksamensnemnden ganske frie tøyler til å eksperimentere med innhold og utforming av grunnskoleeksamen for voksne. Det eneste som ble understreket, var at oppgavene måtte være reflektert i læreplanen. Antakelig mente direktoratet at dersom nemnden skulle gjøre seg bort, ville det ikke bli nevneverdig oppstyr. Men ideen om å gjøre hele eksamen flervalgsbasert ble for radikal, og nemnden fikk ikke gjennomslag for å prøve dette ut.

Dagens grunnskoleeksamen er en utholdenhetsprøve av rang. Begrunnelsen fra direktoratet for ti år siden var: «Det må være så mange oppgaver i settet at også de svakeste elevene kan få noe til.» Underforstått får heller de flinkeste elevene tåle å gjøre de enkle regneoperasjonsoppgavene som de hadde kontroll over allerede på barnetrinnet.

Oppgavetilfanget i eksamenssettet burde vært betraktelig redusert for flere siden. Det kan synes som om man har bestrebet seg på å lage oppgaver slik at de aller fleste områdene i læreplanen ble representert. Det burde være på tide å slutte å gi elevene en oppgavemengde som kan ta pusten fra selv de flinkeste.

Med bakgrunn i ovennevnte er kanskje tiden inne for fornyelse og forbedring av denne eksamensformen. Hele eksamen burde tilrettelegges digitalt. Hovedtyngden må legges på flervalgsoppgaver som tester elevene i tall- og begrepsforståelse. For å avgjøre elevenes IT-kompetanse knyttet til matematikk, kan man fortsette å presentere én oppgave med regneark, én i bruk av geometrisk verktøy og én i bruk av graftegningsverktøy.

Tilrettelegging for en heldigitalisert matematikkeksamen bør i dag ikke by på utfordringer. I tillegg vil en slik ordning være økonomisk besparende. Flervalgsdelen kan vurderes maskinelt straks den er levert. Sensorene vil da stå igjen med en vurdering av de tre andre oppgavene nevnt ovenfor, og kun behøve å sammenholde dem med resultatet fra flervalgsdelen for å bestemme en eksamenskarakter.

Erfaringer fra skoler som selv har utviklet flervalgsoppgaver, for eksempel i «It’s LSearning», er oppmuntrende. Elevene har gitt positive tilbakemeldinger på at de har opplevd slik trening positivt og særlig vektlagt viktigheten av umiddelbar tilbakemelding fra programmet og slippe å vente på svar fra en opptatt lærer. Som en variasjon i opplæringen, har dette også virket motiverende for videre læring.

Tiden og situasjonen vi befinne oss i, må være en vekker om at grunnskoleeksamen i matematikk må moderniseres i takt med IT-utviklingen. Alle elevene kan trene på tilrettelagte oppgaver laget av skolene uansett hvor de oppholder seg, og eksamen kan gjennomføres uansett pandemi.