UDFs Thom Jambak: – Eksamen er mest rettferdig

Utdanningsforbundet har lenge etterlyst det partssammensatte utvalget som nå skal gjennomgå hele Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og se alle prøver og tester i skolen i sammenheng.

I utvalget sitter blant andre Elevorganisasjonens leder, Edvard Botterli Udnæs. Han sier at de ønsker å erstatte dagens eksamen med en annen ordning.

I Stortinget 6. april ba Margret Hagerup fra Høyre kunnskapsminister Tonje Brenna om å klargjøre sitt syn. Brenna forsikret da Hagerup om at hun ikke har gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å skrote eksamen. Det støtter Jambak.

– Jeg vil beholde dagens femtimers skriftlige eksamen, men også jeg ser behov for endringer og tilpasninger til Fagfornyelsens læreplaner. Det er Utdanningsdirektoratet allerede i gang med, sier han.

Må bli mer attraktivt å være sensor

– Elevorganisasjonen mener eksamen styrer for mye av undervisningen. Er du uenig?

– Jeg forstår kritikken, men løsningen er ikke å fjerne eksamen. Etter min mening er skriftlig eksamen med ekstern sensor den beste og mest rettferdige måten å få testet ut elevens sluttkompetanse på. Eksamen er lik for alle, og den vurderes av eksterne sensorer som er erfarne lærere, sier Jambak.

– Vurderingsforskere har vist at de eksterne sensorene kan vurdere ulikt. Hva bør gjøres med det?

– Utdanningsdirektoratet bør stå for skoleringen av sensorene i samarbeid med skolene. De som skal være sensorer bør ha undervist i noen år og jeg mener de bør ha spesifikk fagkompetanse på lektornivå. Det må dessuten settes av nok tid til oppgaven og sensorene bør få bedre betalt. Da vil det bli mer attraktivt å være sensor. Det har Utdanningsforbundet så langt ikke fått gjennomslag for, sier han.

Eksamenskritikk fra lærere

I 2019 leverte Eksamensutvalget sin rapport med ulike forslag til endringer av dagens ordning. De ville blant annet droppe dagens trekkordning og la eleven bestemme.

Parallelt har Utdanningsdirektoratet startet på arbeidet med å utvikle nye digitale prøver og eksamener. Men disse har møtt kritikk fra lærerhold.

– Derfor er det på høy tid med et utvalg som både skal gi oss et kunnskapsgrunnlag og foreslå endringer basert på det, sier han.

– Det kan se ut til at bruk av psykometri og ønsket om standardisering og målbarhet har overskygget det faglige. Det er nok også årsakene til protestene fra lærere og fagmiljøer. Hvis eksamen reduseres til flervalgsoppgaver gjennomført på en datamaskin som regner ut testscore, da snevrer vi inn skolens oppdrag og gjør elevenes læring dårligere.

– Ditt forsvar for skriftlig eksamen blir kritisert for å være gammeldags, blant annet fordi eksamen også har endret seg i høyere utdanning. Hva har du å si til det?

– Fremdeles gjennomføres det mange heldagsprøver også i høyere utdanning, så det tar jeg ikke så tungt. Det at eksamen har eksistert i mange år, kan ikke alene være argument for å skrote ordningen. Tvert imot kan det hende at det at eksamen har eksistert i så mange år, både nasjonalt og internasjonalt, betyr at det ikke har vært enkelt å komme opp med en mer rettferdig vurderingsordning.

– Må se på formålet

Thom Jambak håper utvalgsarbeidet både vil skape engasjement og debatt rundt vurdering.

– Noe av det viktigste er at vi tenker igjennom nå er hva skolens brede samfunnsoppdrag er. Det handler om noe langt mer enn det som kan telles, testes og måles. Som lærere skal vi gi elevene rom til å fordype seg i fag og de skal lære seg å tenke kritisk. Det har stor betydning for demokratiet vårt. Derfor må vi nå starte med å tenke igjennom hva kvalitet i skolen er, før vi endrer på vurderingsordningene.

– Bør eksamen være digital eller bør det fortsatt brukes penn og papir?

– Det handler om verktøy og ikke om innhold. Jeg synes vi skal diskutere innholdet først, sier han.

Jambak er også opptatt av at utvalget må se på formålet med vurdering og eksamen.

– Vurdering i skolen har flere formål. Gjennom flere år har innsamling av resultater dreid seg om mye annet enn elevens læring. Det har handlet om myndighetenes behov for styringsinformasjon, om konkurranse mellom skoler basert på resultater og om skolers omdømme, sier han.

– Lover godt

– I Sverige har forskere påvist at konkurransen mellom skoler har ført til økt privatisering og karakterinflasjon. Frykter du at det samme vil kunne skje i Norge?

– I hele Norden har vi sett at styring og ledelse av offentlig sektor gjennom New Public Management har ført til en usunn konkurranse mellom skoler. De siste årene er politikerne blitt mer oppmerksomme på utviklingen. Det er bakgrunnen for at regjeringen har lovet en tillitsreform. Vi har også pekt på at stadig flere ekspertutvalg har sett på skolens virksomhet utenfra. Nå har vi endelig fått et partssammensatt utvalg bestående av forskere og representanter for sektoren. Det lover godt med tanke på å få til endringer som vil kunne demme opp for karakterkonkurranse, privatisering og karakterinflasjon.