Lærerens evalueringer gir elevene en viktig framover-melding om hva de bør jobbe mer med og hva som er bra, mener Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
Arkivfoto: Marianne Ruud
– Det er ikke nok å ha kunnskapen på mobilen
– Store skriftlige prøver er viktig for læring, sier Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
– Det er svært mye å lære av å sette seg ned i minst to timer og sammenfatte sin kunnskap om et emne. «Lese, huske, gjenta» er også en viktig del av læringa, understreker Jambak.
– Det er ikke rett, det daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa, at all kunnskap er et tastetrykk unna. En viktig del av kunnskapen er evnen til å bruke den. Det krever at mye kunnskap er lagra i hode, ikke på mobilen, sier han.
Rektor ved Tromsdalen videregående skole har satt grensen ved to heldagsprøver per termin. Og hvis lærerne vil, må de gjerne droppe dem helt.
– Vil føre til mer stakkato
Lærerens evalueringer gir elevene en viktig framovermelding om hva de bør jobbe mer med og hva som er bra, mener Jambak.
– Min erfaring er at mange tar imot prøvevurderingene på den måten, sier han.
– Stort prøvepress kan i seg sjøl hemme læring, for å nevne noe, sier Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet.
Samtidig er Thom Jambak opptatt av at store skriftlige prøver er god eksamenstrening.
– Med et bilde fra idretten kan vi si at vi hele året jobber med maraton, med mappeleveringer og framføringer og lange perspektiv. Så kommer eksamen. Da er det plutselig sprint; alt skal skje på snaut tilmålt tid. Vi må la elevene øve på sprinten, sier han.
– Kravet om å dokumentere den endelige karakteren øker. Er store skriftlige prøver viktig for å dokumentere?
– Vi skal ha skriftlige prøver framfor alt på grunn av læringa, ikke først og fremst for dokumentasjonen, slår Jambak fast, men fortsetter:
– At dokumentasjonskravet øker, er reelt, og det er problematisk. Vi burde forvente at profesjonens avgjørelser sto sterkere. Den kontinuerlige samtalen mellom lærer og elev er det viktigste for at elevene skal vite hvor de står faglig, slik at standpunktkarakteren ikke kommer som en overraskelse. Men hvis denne dialogen skal skriftliggjøres i for stor grad, vil det føre til mer stakkato og dårligere tilbakemeldinger.
Todelte prøver
– Vil fagfornyelsen endre vurderingspraksisen?
– Jeg tror ikke fagfornyelsen vil føre til endringer så lenge det internasjonale systemet for kvalitetsvurdering ikke endres. Skolene vil måtte legge vekt på det de blir målt etter i for eksempel PISA-tester og nasjonale tester. Så det er vanskelig å si hvilke endringer som egentlig vil komme, sier Thom Jambak.
Han forteller at han sjøl synes det fungerte godt å gi todelte prøver:
– En del har hatt som hensikt å få på plass faktakunnskapen, som årstall eller anna som kan pugges. I andre del har elevene kunnet velge en problemstilling de skal skrive friere om. Da får de vist evnen til å bruke faktakunnskapen.
