Elever i videregående har ulik tilgang til hjelpemidler under eksamen
Hvilken tilgang elever har til internett og hvilke kilder de kan bruke på eksamen varierer. Samtidig bedømmes elevene likt. – Urettferdig, mener Thom Jambak i Utdanningsforbundets sentralstyre.
En undersøkelse gjort at NRK, viser at elever i videregående skole har ulik tilgang til hjelpemidler og kilder under eksamen avhengig av hvilket fylke de bor i.
– Det er slett ikke holdbart at noen elever kan bruke internett, andre ikke. Det må være nasjonale regler på dette, sier Jambak.
I 2018 satte Kunnskapsdepartementet ned en nasjonal eksamensgruppe. Den skal se på kunnskapsgrunnlaget for dagens eksamen og levere forslag til eventuelle nye eksamensformer innen januar 2020. Men enn så lenge er det opp til hver fylkeskommune å bestemme.
Den nasjonale eksamensgruppa la fram sin første delrapport 1. mars. Den ser kun på kunnskapsgrunnlaget og kommer ikke med forslag til endringer. Men rapporten slår fast at eksamen har høy aksept i samfunnet og at den derfor ikke bør settes i spill.
Mangler forskning på eksamen
– Sett i lys av dette, og betydningen eksamen har for enkeltelever, for lærere og for samfunnet, samt den oppmerksomheten eksamen får, så er det et tankekors at det har vært forsket så lite på eksamen. Jeg ser frem til mer forskning og gjerne at det iverksettes forsøk, sier Jambak og legger til:
– Våre medlemmer i videregående skole er stort sett tilhengere av eksamen og mener den er liv laga, men de er også interesserte i å undersøke om det finnes andre muligheter for å dekke de funksjonene dagens eksamen har.
– Har du et forslag?
– En todelt eksamen med og uten hjelpemidler er ingen dårlig idé. Det viktigste vil være at eksamen er rettferdig, at det ikke er tilfeldigheter, og at elevene vet hva de kan bli prøvd i. Det har aldri vært meningen at alt skal prøves på eksamen, men eksamen er en viktig stikkprøve på en elevgruppes kunnskaper. Eksamen er også en motivasjonsfaktor som både elever og lærere trenger, sier han.
Eksperter: Eksamensordningen i videregående skole er upålitelig
Elever er ikke klar over ulik kildetilgang
– Dette visste jeg ingenting om. Så det kan være at jeg har dårligere tilgang på kilder enn det en annen elev har i et annet fylke? spør Maja Stavås Olsen i et intervju med NRK, Trøndelag. Hun går i 2. klasse på Steinkjer videregående skole i Trøndelag.
Fylkeskommunene bestemmer hvilke kilder elevene skal få tilgang til. I 2018 ble det laget en felles nasjonal liste over nettsteder som elever ved videregående skoler i Norge kan benytte under eksamen. Lista inneholder over 50 ulike kilder på internett.
Men i tillegg til disse 50 nettstedene, så kan hver enkelt fylkeskommune og hver enkel skole betale ekstra for å legge til flere nettkilder dersom de ønsker det, skriver NRK.
– Dette synes jeg er uheldig. Det kan føre til ulikhet og usikkerhet blant elevene. I tillegg kan noen ha tilgang til nyttige kilder som andre ikke har, sier Benedicte Eyde til NRK. Hun er daglig leder i Landslaget for norskundervisning (LNU) og norsklektor på Stabekk videregående skole i Akershus.
Utdanningsetaten i Oslo forsvarer dagens system
Iris Wishman i Utdanningsetaten i Oslo kommune ledet arbeidet med å skape en felles nasjonal liste over nettsteder elever i videregående skole har tilgang til under eksamen. Hun mener man ikke kan gjøre det stort mer rettferdig enn i dag.
– Friheten til skolene må jo være slik at de kan velge læreverk selv og hvilke ressurser de vil bruke i opplæringen. Jeg vil ikke kalle systemet urettferdig. Det er jo fri konkurranse i salget av lærerbøker også, sier hun til NRK.
Utdanningsdirektoratet åpnet for bruk av digitale hjelpemidler under eksamen i 2015.
Avdelingssjef i Utdanningsdirektoratet, Per Kristian Larsen-Evjen, sier til NRK at de har kommet til en løsning som fungerer ved at skoleeier nå bestemmer hvilke hjelpemidler elevene får tilgang til på eksamen.
Samtidig legger han til at det kan komme forslag fra nasjonal eksamensgruppe som kan føre til endringer.
Kan bli foreslått nye eksamensformer i 2020
Nasjonal eksamensgruppe skal levere sin neste rapport innen 15. mai 2019. Der skal de vurdere hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordningen. De skal også foreslå eksamensordning basert på fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen.
I sluttrapporten som kommer i 2020 skal eksamensgruppa foreslå eventuelle nye eksamensformer og videre retning for arbeid med sluttvurdering.
Disse er med i eksamensgruppa:
Sigrid Blömeke, (leder), Universitetet i Oslo
Sissel Skillinghaug, Utdanningsdirektoratet
Marte Blikstad-Balas, Universitetet i Oslo
Per-Odd Eggen, NTNU–Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Henning Fjørtoft, NTNU–Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Siv Therese Måseidvåg Gamlem, Høgskulen i Volda
Tine Sophie Prøitz, Universitetet i Sørøst-Norge
Sverre Tveit, Universitetet i Agder
Rita Helgesen, Lektorlaget
Stig Johannessen, forbundsleder Skolelederforbundet
Martin Minken, Utdanningsforbundet
Agathe Waage, Elevorganisasjonen
Mette Johnsen Walker, Skolenes landsforbund
