Aktivt samarbeid bremser ekstremismen

Lövgärdesskolan ligger i Lövgärdet i bydelen Angered. Boområdet Lövgärdet karakteriseres av politiet som et «særlig utsatt område». [Se note 1] For fem år siden fikk skolen omfattende og skarp kritikk fra Skolinspektionen. Kritikken fikk Göteborgs skolemyndigheter til å ansette Marika Andersson som rektor ved skolen. Hun satset straks på økt trivsel og samhørighet for både elever og ansatte.

– I dag har vi snudd den negative trenden. Vi arbeider for å gi elevene de beste forutsetningene for å kunne velge rett i livet. Vi har valgt å arbeide for det gode – og ikke mot det onde (dvs. tendenser til ekstremisme og radikalisering). Det er bedre å rette lyset mot det vi vil skal vokse, i stedet for i særlig grad å vektlegge enkelte ubehagelige ytringer, sier Marika Andersson. Lövgärdesskolan omfatter 4.–9. trinn med drøyt 370 elever.

Samarbeid

Samarbeid er et nøkkelord i Marika Anderssons strategi for hvordan ekstreme ytringer med mulig kobling til ekstremisme, æreskultur eller gjengkriminalitet skal motarbeides. Hun forteller at man samarbeider tett og hyppig med sosialtjenesten, politiet, kultur- og fritidsarbeiderne her i bydelen, borettslagene og hele bydelsforvaltningen.

– Det er avgjørende for å kunne sette inn samordnet innsats når noe skjer, og når individer, grupper eller klasser trenger støtte. Dette kontaktnettverket er ikke noe som bare ligger der klart i en PowerPoint-presentasjon, det er et levende verktøy for et aktivt og kunnskapsutviklende samarbeid, sier Andersson.

Hun understreker at det som først og fremst vektlegges og prioriteres, er å ha et skolemiljø der alle kan trives og få gjøre seg nytte av undervisningen. Det å rydde vekk grobunnen for gryende tendenser til ulike slags ekstremistiske holdninger kan ansees som en bivirkning av dette.

– Vårt oppdrag er ikke kriminalitetsbekjempelse. Derimot vil vi på våre måter forsøke å bryte forutsetningene for rekruttering til kriminelle grupper, sier hun.

Ukentlig brev til foreldrene

Hver uke sender rektor Andersson et informasjonsbrev til foreldre og pårørende, som på den måten blir holdt orientert om situasjonen i skolen så vel som i nærområdet. Både positive og negative nyheter formidles.

– Dette styrker relasjonene og gir oss muligheten til verdifull respons fra foreldrene. En aktiv foreldrekontakt er viktig for å kunne mobilisere tiltak om noe uønsket skjer, sier hun.

Lærere og annet personale ved Lövgärdesskolan kurses i temaer som angår ekstremisme og radikalisering.

– Vi har hatt kurs om æresvold og undertrykking. Disse kursene tilbys ikke minst til skolens elevhelseteam – helsesøster, skolepsykolog m.fl. Elevhelseteamet er svært viktig i det forebyggende arbeidet mot ekstremisme.

Relasjonsnavet

Marika Andersson understreker hvor viktig det er at lærerne gjennom undervisningen arbeider med verdispørsmål, men de må også, sier hun, bidra til å gi elevene bedre kunnskaper om forskjellige religioner og hva disse står for.

– Slik kunnskap er viktig for å øke elevenes forståelse og respekt for de andre. Men framfor alt er det viktig å dra fram alt som forener i de ulike religionene.

Andersson tilrår at lærernes oppmerksomhet er skjerpet når elevene skal skrive tekster om religion eller historie. Der kan det forekomme formuleringer som kan tyde på radikalisme eller ekstremisme, og slikt kan være en måte å spore tendenser med kobling til ekstremisme på.

– Videre gjelder det å vite om alt som flyter over på sosiale medier, og forsøke å ha kontroll på hvordan dette sirkulerer blant elevene. Dette gjelder både tekster, bilder og filmer. Er det noe utenom det vanlige, får vi før eller senere greie på det, og da gjelder det raskt å ta tak i det som skjer. Vi må diskutere saken, vi må informere foreldrene, og vi må be dem diskutere med barna sine. For lærerne er det viktig å ta tak i «ubehagelige» temaer sammen med elevene og å diskutere aktuelle hendelser i den hensikt å dempe uro og forebygge ytringer vi helst ikke vil ha i skolen, sier Andersson.

Relasjonsbygging er et annet nøkkel-ord for arbeidet med å skape trygghet, og derigjennom å mot-arbeide ekstremisme.

– Skolen skal fungere som navet mellom ulike instanser. Skolen skal være en smidig brobygger som kan bidra til en god kontakt mellom sosialtjenesten og de pårørende. En annen og betydningsfull effekt av Lövgärdesskolans konsekvente arbeid for å skape trivsel og trygghet for elevene, er endrede gjennomsnittskarakterer for niende trinn.

– I løpet av årene 2018–2020 har vi hevet andelen av elever som oppnår videregående skole-kompetanse, fra 33 til 73 prosent. Det svenske riksgjennomsnittet er for tiden på 85,6 prosent, sier Anderson.

NOTE

1 Et «særlig utsatt område» kjennetegnes av sosiale problemer og kriminelles tilstedeværelse på en måte som vanskeliggjør gjennomføring av rettsprosesser, og gjør det vanskelig for politiet å utføre oppdrag. Dette må ansees som en akutt tilstand – ifølge politiet selv.