Svensk spesialistressurs mot ekstremisme

Skolen har en viktig rolle å spille i arbeidet med å forebygge, oppdage og motarbeide eksempler på gryende ekstremisme og radikalisering blant elevene. Center mot våldsbekajande extremism (CVE) er et ressurssenter som ser det som sin oppgave å veilede og støtte skolers bekjemping av ekstremisme og radikalisering.

Center mot våldsbejakande (voldsforherligende) extremism ble til i 2018, og senteret registrerer økende interesse i skolen for arbeidet mot ekstremisme og radikalisering. CVE merker det ikke minst på stadig flere oppringninger til senterets støttetelefon.

−Vi registrerer en økt interesse og nysgjerrighet rundt temaet, som vi ikke har sett tidligere. Og selv om ekstremisme forekommer i kun liten grad i skolen, er det viktig å snakke om hvordan den kan forebygges, for derigjennom å skape økt bevissthet og bedre forutsetninger for å håndtere problemet dersom ekstremistisk aktivitet inntreffer eller blir oppdaget, sier Marcus Hjelm, tidligere rektor i videregående skole, men nå rådgiver hos CVE.

CVE er en del av det statlige Brottsförebyggande rådet (BRÅ). Senteret tilbyr regelmessig kurs i svenske kommuner, blant annet rettet mot lærere, i den hensikt å formidle kunnskap og foreslå formålstjenlige støttetiltak for å forebygge og motvirke ekstremisme.

Marcus Hjelm er meget klar på hvilken rolle skolen etter hans mening bør ha i slikt arbeid.

– Skolen skal være et trygt sted å være for alle, og den skal formidle kunnskap og bidra til å gi elevene et verdigrunnlag. Samtidig må den besitte de nødvendige basiskunnskapene som gjør den i stand til å gripe inn mot ekstreme tendenser eller problemer når de måtte inntreffe, og da gjerne i samarbeid med andre aktører.

Signaler

Hva er så de vanligste signalene på at ekstremisme, eller en gryende ekstremisme, kan forekomme?

– Et ganske typisk eksempel er når en skole kontakter oss, kanskje angående en 15-årig mannlig elev som ofte slår rundt seg med høyreekstreme ytringer, men uten at noe kriminelt har funnet sted. Skolen har registrert visse tegn, kanskje i form av et hakekors på elevens garderobeskapsdør, et Instagram-innlegg med høyreekstreme meninger, eller kan hende er skolen blitt kontaktet av en forelder som har reagert på noe særskilt ved gutten. Noe slikt fører nesten alltid til at skolen aller først forsøker å få eleven i tale. Ikke sjelden er ytringene et rop om hjelp, gutten (eller for den sakens skyld jenta) befinner seg kanskje i en identitetskrise, eller familieforholdene er vanskelige.

Marcus Hjelm understreker at det ved mistanke om ekstremisme og radikalisering likevel sjelden forekommer noen kobling til ekstreme bevegelser eller organisasjoner. Den enkelte skole har som regel også kapasitet og kompetanse til å håndtere situasjonen selv.

– Det er likevel slik at ikke alle skoler er komfortable med selv å ta hånd om et slikt problem. Noen frykter at hendelsen skal bli blåst opp i offentligheten, med fare for å gi både skolen og kommunen et dårlig rykte. Dessverre er det også slik at noen skoler ikke har stor nok tiltro til seg selv og sin egen evne til å håndtere slike saker, selv om de har kunnskapene. Det er i slike situasjoner vi trer inn som støttespillere og veiledere, sier Marcus Hjelm.

Miljøer

Det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, mener at det i dag finnes tre ulike voldsforherligende ekstremistiske miljøer i Sverige: det venstreekstremistiske autonome miljøet, det høyreekstremistiske hvit makt-miljøet, og det islamistiske ekstremistmiljøet.

– Høyreekstremistene avslører seg ofte gjennom bruk av bilder og symboler, gjerne som klistremerker. Det islamske ekstremistmiljøet er mer diskret. Vi har for eksempel eleven som svarer på alle spørsmål med et sitat fra Koranen – det trenger ikke bety ekstremisme, men det er likevel en atferd som kan skape en usikkerhet som skolen må ta fatt i. Det venstreekstremistiske miljøet uttrykker seg typisk ved å engasjere seg i forbindelse med en planlagt høyreekstrem aktivitet på offentlig sted, og de uttaler gjerne at «antifascisme er alltid selvforsvar». Det kan være grunn til å få disse individene eller den gruppen i tale.

Ifølge Marcus Hjelm forekommer voldsforherligende ekstremisme både i grunnskolen og i den videregående skolen.

CVEs neste initiativ går ut på å gjøre det enklere å samordne og underlette arbeidet mot voldsforherligende ekstremisme i skolen. Det skal skje gjennom å bygge opp et nasjonalt skolenettverk. Dette nettverket eller forumet skal være et verktøy som kan bidra til å identifisere den enkelte skolens reelle behov, og bidra til å utvikle det lokale, praktiske arbeidet. CVE vil også gjerne at skolene engasjerer seg i det lokale forebyggende arbeidet mot ekstremisme og radikalisering.

– Et samarbeid mellom forskjellige berørte aktører, som skolene, myndighetene, foreninger og andre, vil gjøre det enklere å identifisere den enkelte skoles reelle behov, få vite hva som skjer, og samle kunnskaper og erfaringer. Dermed blir det lettere å sette inn et praktisk og effektivt samarbeid når behovet dukker opp. Et godt og på forhånd veletablert samarbeid kan være avgjørende for å lykkes, sier Marcus Hjelm.