Elevrådet i norsk skole fyller dette året 100 år. I Norge ble det første elevrådet vi kjenner til, etablert ved Nissens pikeskole i 1919. I England kan tradisjonen med elevråd derimot spores helt tilbake til 1600-tallet, til eliteskoler slik som Eton. Disse elevrådene var imidlertid nokså forskjellige fra elevråd slik vi kjenner dem i dag. Deres primære oppgave var å bistå lærere i håndteringen av medelevers atferdsproblemer. I Norge ble elevråd stadig mer utbredt i videregående skoler etter andre verdenskrig. I 1964 ble alle skoler pålagt å etablere elevråd, og arbeid med generelle instrukser for elevråd ble utarbeidet og utviklet i de kommende tiårene (Hareide, 1972).
I dag fungerer elevrådene som et formelt organ ved enhver norsk grunnskole og videregående skole.
Med tiden har imidlertid elevrådets formål, praksis og funksjon endret seg, og har i nyere tid særlig vært knyttet til elevmedvirkning og demokrati. Elevrådene har til formål å gi elevene mulighet til å medvirke i skolehverdagen gjennom et formalisert elevdemokrati (Børhaug, 2008). Rådet består av valgte representanter fra hver enkelt klasse, som i fellesskap arbeider for medelevenes interesser og skole- og læringsmiljø (Opplæringsloven, 1998, §§ 11-2 og 11-6). Elevrådet anses således også gjerne som en viktig arena for skolens demokrati- og medborgerskapsopplæring.
Det er imidlertid kun et begrenset omfang studier som undersøker hvorvidt og hvordan formålene til elevrådet oppfylles (Buland & Bungum, 2009; Børhaug, 2006, 2008). Dette er i grunnen litt overraskende, ettersom elevrådet i mange sammenhenger trekkes frem som en av de viktigste arenaene for demokrati og medborgerskap i skolen. Særlig i lys av at demokrati og medborgerskap nå skal være et fagovergripende tema i skolen, kan det derfor argumenteres for at ny og styrket kunnskap om elevrådet som pedagogisk fenomen bør være interessant.
Studien
Denne teksten tar utgangspunkt i et empirisk materiale samlet inn i arbeidet med en masteroppgave (Harjo, 2019). Oppgaven er en case-studie, som undersøkte elevrådets praksis, formål og funksjon ved en ungdomsskole og en videregående skole.
Datamaterialet består av fem observasjoner av elevrådsmøter ved begge skolene, gruppeintervjuer med elevrådsrepresentanter og individuelle intervjuer med skolenes rektorer. Utvalget består av ni elever og rektor ved ungdomsskolen, og sju elever og rektor ved den videregående skolen.
I denne teksten kommer jeg til å konsentrere meg mer om noen av de viktigste funnene i undersøkelsen. Disse funnene tar for seg hvorvidt og hvordan elevrådet oppfyller ulike formål og funksjoner.
Elevrådets formål og funksjoner
Elevrådet kan fylle ulike formål og funksjoner. I min studie (Harjo, 2019) undersøkte jeg elevrådet som arena for 1) medborgerskapsopplæring, 2) utvikling av skole- og læringsmiljø og 3) skoledemokrati. De to sistnevnte tar utgangspunkt i opplæringsloven (1998, §§ 11-2 og 11-6), som sier at elevrådet har til formål å fremme elevenes interesser, samt arbeide med skole- og læringsmiljø. I tillegg tilsier opplæringsloven (1998, § 1-1) at elevrådet kan forstås som en potensielt betydningsfull arena for medborgerskapsopplæring.
Kort fortalt viser studien at elevrådene arbeider med alle formålene som er nevnt over, men at de oppfyller dem i ulik grad. Begge elevrådene i studien jobber aktivt med skole- og læringsmiljø, slik opplæringsloven krever. Både elevrådsmøtene jeg overvar, og intervjuene jeg gjorde med elevene, tilsier at elevrådsrepresentantene er opptatt av og tar opp saker av materiell og sosial karakter. Noen eksempler er aktivitetsdager, fysiske oppgraderinger på skolebygget og tilbud om skolegensere. Elevrådene blir også ilagt et ansvar for praktiske gjøremål ved skolen, slik som sosiale arrangementer og det å arrangere bistandsarbeid. Elevene forteller i intervjuene at de arrangerer sosiale arrangementer for å øke elevenes trivsel. De gir også uttrykk for at de føler særskilt ansvar for sine medelever, i kraft av sin rolle som tillitsvalgt. Elevrådet kan således sies å fylle en viktig funksjon i arbeidet med skole- og læringsmiljø. Dette samsvarer for øvrig med tidligere studier av elevråd, som sier at elevrådet i hovedsak arbeider med bistand, sosiale arrangementer og annet praktisk arbeid (Buland & Bungum, 2009; Børhaug, 2006, 2008), samt saker om materielle forhold ved skolen (Buland & Bungum, 2009).
Det empiriske materialet viser også at elevrådet er en arena for medborgeropplæring. I en pedagogisk forståelse av begrepet er utgangspunktet gjerne at medborgerskap forstås som en rolle som kan læres (Stray, 2011). Kort fortalt kan medborgeropplæringen i skolen sies å ha to formål: For det første kan en se medborgeropplæringen som et politisk prosjekt med formål om å fremme opplysning og deltakelse. For det andre sikter opplæringen på å gi elevene verktøy som kan tjene dem personlig, i yrkes- og samfunnsliv (Stray, 2011, s.74). Denne studien viser at elevrådet kan tjene begge formål; elevrådet kan bidra til å gi elevene verdier og ferdigheter som gjør at de lærer å utøve denne rollen på måter som er hensiktsmessige både for seg selv og andre.
Informantene gir selv uttrykk for at det er både lærerikt og gøy å være med i elevrådet, og uttrykker takknemlighet for at de får ta del i arbeidet med elevrådssaker. Blant annet peker flere av dem på at de lærer mye om det å presentere, diskutere og samarbeide. En ungdomsskoleelev sier for eksempel at elevrådsarbeidet gir erfaringer som ikke bare er hensiktsmessig med tanke på politisk deltakelse, men også fremtidig yrkesliv:
Du må ikke akkurat bli dommer eller politiker for at det skal hjelpe, for det er jo mange andre jobber hvor du kanskje bare så lett som å holde en presentasjon om sin mening eller noe, og da må du jo lære å kunne snakke foran noen.
Erfaringene fra elevrådsarbeid kan ha overførbarhet til andre arenaer for deltakelse. En elev mener at elevrådet er «demokratiets start [...] Det gir jo et slags innblikk i hvordan det store som liksom leder Norge fungerer. Det er jo et slags miniatyropplegg av det samme.» Elevrådet kan med andre ord anses som et demokrati i småskala, i den forstand at elevene får erfaringer med demokratisk deltakelse gjennom en formalisert demokratisk institusjon. Gjennom å delta i elevråd kan elevene få erfaringer og kompetanser som de kan dra nytte av i foreningsliv og demokratiske prosesser. Således kan skolen – og elevrådet – forstås som en medierende institusjon, som skaper en forbindelse mellom elevene og samfunnet utenfor skolen (jf. Stray & Sætra, 2018).
Elevrådet – i liten grad en arena for skoledemokrati
Selv om elevene kan få erfaringer med og kompetanse i demokratisk deltagelse gjennom å være med i elevråd, viser datamaterialet allikevel at det i liten grad kan sies å være en arena for skoledemokrati. Særlig to funn kan trekkes frem som relevante i denne sammenheng. For det første fremgår det at elevrådet mangler prosedyrer og regler som gir elevene formalisert rett til innflytelse. I lovverket er det ingen regler eller prosedyrer for elevrådet utover formål, medlemskap og organisering, og således er det ikke noe som forplikter skoleledelsen til å lytte til elevrådets meninger. Observasjoner av elevrådsmøter og intervjuer med elevrådsrepresentanter viser at elevenes saksforslag kan avvises av rektor uten begrunnelse eller videre diskusjon. Andre ganger blir beslutningen tatt uten at elevene verken er til stede eller får høre noe særlig mer om saken.
Et illustrerende eksempel fra den videregående skolen er da et elevråd foreslo å innføre en vinteraktivitetsdag. Hvert halvår avholder elevrådet et seminar for representantene. På møtet tar elevrådet stilling til og diskuterer saker på eget eller ledelsens initiativ. En av sakene som ble foreslått og vedtatt, gjennom flertall ved votering på seminaret, var en vinteraktivitetsdag. Elevrådets vedtak ble imidlertid avvist. Skolens rektor hevder at skolen var nødt til å avvise forslaget, fordi annen undervisning måtte prioriteres: «Der har jeg sammen med ledelsen bestemt at nei, det blir ikke aktivitetsdag, selv om det er en del av elevmassen som nok kunne tenke seg det.»
Hvis skolen skal være en arena for reelt skoledemokrati, er det problematisk at saker som elevrådet vedtar, kan avvises uten formelle muligheter til medbestemmelse. I praksis vil det si at elevenes innflytelse er betinget av ledelsens vilje til å inkludere dem. Selv om rektorene i studien gir uttrykk for at de ønsker å inkludere elevene i beslutningsprosesser der hvor det er mulig, er det ingen garanti for at deres synspunkter tillegges vekt. At det er slik elevråd fungerer, samsvarer med tidligere forskning på feltet. Børhaug (2008, s.15) hevder i sin artikkel at «retten elevrådet har til å delta, går så langt som skoleleiinga til ei kvar tid meiner han bør gå».
Studien viser også at elevrådet og skoledemokratiet har en tendens til å bli nedprioritert til fordel for andre og mer fremtredende formål og funksjoner ved skolen. En indikasjon på dette er at kun et fåtall av sakene som arbeides med på elevrådsmøter, utgår fra elevene selv. En årsak ser ut til å være manglende arenaer for kommunikasjon mellom elever, elevråd og ledelse. Ved den videregående skolen besluttet man for eksempel å fjerne klassens time – en undervisningstime satt av til klasse- og elevrådsarbeid – på de to øvre trinnene. Ved ungdomsskolen forteller elever at tiden som i utgangspunktet er satt av til klassens time, gjerne forsvinner til fordel for andre undervisningsfag. Dette kan igjen sees i sammenheng med at elevrådet ble svekket da faget elevrådsarbeid (ELR1-01) ble fjernet fra timeplanen i 2012. Faget var ment å inkludere alle skolens elever, og hadde som formål å bidra til å styrke demokrati- og medborgeropplæringen i skolen og elevrådet, primært gjennom for- og etterarbeid til møter (Utdanningsdirektoratet, 2006).
Hva med de andre elevene?
Når klassens time både prioriteres vekk i læreplanverket, og skolene avsetter lite tid til elevrådsarbeid, forsvinner en viktig kobling mellom elevrådet og de øvrige elevene. Som konsekvens har elevene utenfor elevrådet antagelig liten tilknytning til institusjonen, og det er således grunn til å tro at disse elevene ikke får ta tilstrekkelig del i eller eierskap til elevrådet. I tillegg må det stilles spørsmål om hvem som får et utbytte i form av medborgerskapsopplæring. Selv om elevrådet bidrar positivt i medborgerskapsopplæring for elevrådsrepresentantene, er det langt mer usikkert hva slags læringsutbytte de øvrige elevene har. Elevrådet kan slik ende opp som en arena for medborgeropplæring som kun omfatter de elevene som allerede innehar et engasjement. Andre studier viser dessuten at engasjement i elevråd har sammenheng med demokratisk deltakelse også på andre arenaer (Homana, 2018). Hvis skolen ikke tar tak, overlates dette ansvaret dermed i praksis til grupper utenfor skolen, slik som frivillige organisasjoner. Om så er tilfelle, står en stor andel elever i fare for å få en mangelfull opplæring (Mathé, 2018).
Hvordan elevrådet kan bli mer demokratisk
Hvis det er ønskelig at elevrådet blir mer demokratisk, hvordan kan dette så gjøres? Her er det nok viktig å være litt realistiske. Sir Bernard Crick, som var formann for en gruppe som så på hvordan skoler i Storbritannia kunne styrke sin demokratidannende funksjon, skriver et sted (Crick, 2002, s.2) at han i møtene ofte fikk høre patosfylte og godt begrunnede argumenter for demokratiske skoler. Crick selv mente at det var lite realistisk at skoler skal bli fullt ut demokratiske, men påpekte samtidig at det ikke er noe som ligger i veien for at skoler kan bli mer demokratiske.
Litt på samme måte kan vi kanskje tenke omkring elevrådet. Selv om det finnes begrensninger, er det fullt mulig å se for seg at elevrådet kan oppfylle sin demokratidannende funksjon på en annen måte enn hva tilfellet er i dag.
Ett mulig tiltak kan være å innføre noen formaliserte prosedyrer som stadfester elevenes rett til medbestemmelse, slik noen elevråd allerede har. For eksempel har en rekke amerikanske elevråd lokalt fastsatte grunnlover, som formaliserer alt fra maktstruktur, arbeidsoppgaver og innflytelse i elevrådet (McFarland & Starmanns, 2009). Her har elevene rett til å gjøre beslutninger på egenhånd, men rektoren har til gjengjeld veto dersom elevrådets beslutning ikke er til skolens beste. Rektorens veto er imidlertid ugyldig dersom to tredjedeler av elevrådet anker avvisningen, og saken må da gjennomgås på nytt.
Uten at man nødvendigvis trenger å gjøre det på akkurat samme måte, viser dette at en formalisering av prosedyrer i norske elevråd er mulig. Slik ville man kunne sikre at elevene får reell medvirkning i et bredere utvalg av saker, uten at dette avhenger av hvorvidt skoleledelsen ønsker deres involvering eller ikke.
Et annet tiltak kan være å gjeninnføre elevrådsarbeid på timeplanen, eller på en eller annen måte sikre at det finnes møteplasser for kommunikasjon mellom elevrådsrepresentantene og de elevene de er ment å representere. Slik kan man potensielt reetablere den linken til de andre elevene som ser ut til å gå tapt med dagens ordning.
Litteratur
Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101.
Buland, T. & Bungum, B. (2009). Tid for elevmedvirkning?: en undersøkelse av elevrådsarbeid i ungdomsskoler og videregående skoler (SINTEF A12927). Trondheim: SINTEF, Teknologi og samfunn, Innovasjon og virksomhetsutvikling.
Børhaug, K. (2006). Mission Impossible? School Level Student Democracy. Citizenship, Social and Economics Education, 7(1), 26–41.
Børhaug, K. (2008). Elevrådet som politisk oppseding. Tidsskriftet FoU i praksis, 2(2), 7- 24.
Crick, B. (2002). Democracy: A Very Short Introduction. Storbritannia: Oxford University Press
Flyvbjerg, B. (2006). Five Misunderstandings About Case-Study Research. Qualitative Inquiry, 12(2), 219–245.
Hareide, B. (1972). De første elevrådene i Norge: «skoledemokratiske» tendenser i mellomkrigstiden. Oslo: Aschehoug.
Harjo, M. (2019). Elevråd, demokrati og medborgerskap. En case-studie av elevrådets praksis, formål og funksjoner. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.
Homana, G.A. (2018). Youth Political Engagement in Australia and the United States: Student Councils and Volunteer Organizations as Communities of Practice. Journal of Social Science Education, 17(1), 41–54.
McFarland, D. & Starmanns, C.E. (2009). Inside Student Government: The Variable Quality of High School Student Councils. Teachers College Record, 111(1), 27–54.
Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (LOV- 1998-07-17-61). Hentet fra
Stray, J.H. Sætra, E. (2018). Skole for demokrati? En diskusjon av betingelser for skolens demokratidannende funksjon. Utbildning & Demokrati, 27(1), 99–113.
Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i elevrådsarbeid (ELR1-01). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/ELR1-01/Hele/Komplett_visning/
