Fjern anmerkningene i ungdomsskolen

Fornyelse av ungdomskolen er i vinden for tiden. Fra ulikt politisk hold ønsker man å skape en mer praktisk og variert ungdomsskole som kan holde på elevers motivasjon for å lære. Det er vel og bra, men det er forbausende få som snakker om «anmerkningsspøkelset» som fortsatt gjør seg gjeldende på mange ungdomsskoler.

Siden tidenes morgen har anmerkninger vært en del av elever og læreres hverdag i ungdomsskolen. Anmerkninger har vært en viktig sanksjon skolen kan bruke for å regulere elevene i sitt ordensreglement. For mange lærere og andre skoleansatte er det å gi anmerkning en måte å håndtere elevers utfordrende atferd på. Men er dette en utdatert måte å takle elevers regelbrudd på i lys av dagens politiske styringsdokumenter som pålegger alle ansatte i skolen å lytte til og samhandle mer med elevene?

I forslaget til ny opplæringslov står det: «Elevane har rett til medverknad i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova» (paragraf 10-2), mens den overordnende delen av læreplanen LK20 tydelig slår fast at elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, og ikke minst at de kan påvirke det som angår dem.

Elevmedvirkning er en del av demokratiopplæringen, og kan sies å handle om å anerkjenne ungdommen som det mennesket hen er. I dette perspektivet er de skoleansattes evne til å ta ansvar for gode relasjoner viktig. Et trygt og trivelig læringsmiljø er en viktig premiss for at elever skal kunne virke sammen med andre.

Ferske tall fra Elevundersøkelsen 2022 viser at elever på ungdomsskolen opplever mindre medvirkning enn elever i barneskolen og på videregående nivå. Kan det tenkes at «det å bli skrevet opp» av læreren i form av anmerkninger oppleves av elever som noe autoritært og det å ikke bli lyttet nok til i sin skolehverdag? Kan dette gjøres på andre måter ved at skolen legger bedre til rette for å gå i dialog med elever som viser utfordrende atferd?

En god dialog forutsetter den skoleansatte og eleven som likeverdige deltakere, slik at elevene erfarer at de blir lyttet til. Det nylig TV-sendte programmet «Helene sjekker ut Mortensrud» på NRK gir et viktig innblikk i hvordan Lofsrud ungdomsskole i Oslo skaper et trygt og inkluderende miljø for ungdommene. Noe av det som særlig fanget meg, var måten denne skolen hadde fjernet bruken av anmerkninger på.

Les også: Reell elevmedvirkning

Regelbrudd medfører på denne skolen en reflekterende samtale med en av skolens faste ansatte miljøarbeidere. Ungdomsskoleeleven får utlevert en følgeseddel av læreren, som hen tar med seg og går til et rom som omtales som «Miljøbasen». Her blir ungdommen tatt vel imot av en miljøarbeider hvor hen inviteres til en reflekterende samtale i sofaen. Her har skolen, slik jeg har skjønt det, tatt i bruk et prinsipp hvor veiledningsaspektet blir viktig knyttet til en forståelse om at de elevene som begår flest regelbrudd, er og de som trenger flest samtaler med en trygg voksen som de har tillit til.

Å legge til rette for slike strukturerte og forebyggende hverdagssamtaler på en ungdomsskole tenker jeg lett kan styrke en ungdoms følelse av å bli sett, hørt, oppmuntret og anerkjent i en pubertetstid med stor utvikling, nye utfordringer og flere tanker. Det kan i slike refleksjonssettinger bli naturlig å stille ungdommen spørsmål som: «Hvordan og hvorfor skjedde dette?», «Hva kan dette ha å si for deg og for oss andre her på skolen?» og «Hvilke andre måter tenker du vi kan gjøre dette på?».

Man bør løfte blikket fra å skrive anmerkninger til selv å få muligheten til å lære mer om den enkelte elevs utfordringer gjennom nær dialog med den det gjelder. Den jødiske filosofen Martin Buber uttrykker noe av dette i boka «Jeg og du» (1923) hvor filosofen peker på viktigheten av at vi må anerkjenne oss selv og andre som både et «Jeg» og et «Du» framfor et «Det» - noe som vil igjen kunne styrke en ungdoms selvrespekt.

Elevmedvirkning i denne sammenheng handler om å styrke elevers handlekraft på den måten at de skal ta mer kontroll av egen læring og eget liv, men også for det læringsfelleskapet de er en del av. Og det oppnår vi ikke ved å skrive endeløse sure anmerkninger hver gang en ungdom bryter skolereglene. Ja til flere anmerkningsfrie ungdomsskoler og en mer dialogbasert og medvirkende måte å arbeide med elevenes sosiale læring på.

Dette tror jeg er viktigere å få på plass på alle landets ungdomsskoler framfor en ekstra naturfagstime i uka, slik enkelte politiske partier nylig har tatt til orde for.