Et privat forslag fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om å videreføre ordningen med lærerspesialister var bakgrunnen for at Stortingets utdannings- og forskningskomité arrangerte åpen høring torsdag.
Ordningen med lærerspesialister ble innført av Solberg–regjeringen i 2015. Nå har Ap/SP-regjeringen avviklet ordningen og kuttet i budsjettmidlene. Det faller ikke i god jord.
Til høringen stilte forskere fra NIFU som har evaluert ordningen, elevenes og skoleledernes organisasjoner og KS. Høringen ble ledet av stortingsrepresentant Marit Knutsdatter (Sp), som er saksordfører. Saken skal etter planen opp i stortinget 1. mars.
Skolenes landsforbund er mest kritiske til ordningen med lærerspesialister og mener det er bra at regjeringen har avviklet den. De andre organisasjonene vil at regjeringen skal sette seg ned med partene og drøfte endringer i ordningen basert på funnene i sluttrapporten fra forskerne i NIFU.
Utdanningsforbundet vil ikke avvikle
Fra Utdanningsforbundet møtte Siri Skjæveland Lode, medlem i sentralstyret. Hun sa at Utdanningsforbundet er positive til at forslagsstillerne setter ordningen på agendaen.
– Vi er enige i at det haster med å få til endringer. Men nå får vi mange henvendelser fra frustrerte lærere som spør oss hva som skjer med deres funksjon som lærerspesialist nå, sa Lode.
Hun slo fast at Utdanningsforbundet synes det er uheldig at regjeringen har valgt å avvikle lærerspesialistordningen og kutte i budsjettmidlene i stedet for å komme i gang med samtaler om en ny partsforankret ordning.
Men hun innrømmet at Utdanningsforbundet har vært kritiske til innretningen på piloten, blant annet fordi den ligger utenfor tarifflønnssystemet, samt at rammene har vært uklart definert.
Ønsker nytt navn på spesialistene
Utdanningsforbundet vil ha en partsforankret ordning som bygger på erfaringene fra piloten. men med en faglig og pedagogisk retning som styrker profesjonsfellesskapet i skolen til det beste for elevene. For å få til det, må arbeidsvilkårene reguleres i tariffavtalen, fastslo Lode.
NIFU-forskernes entydige råd om å endre navn på ordningen gir hun full støtte til.
– Det trengs en ny tittel på funksjonen og en god balanse mellom nasjonale føringer og lokalt handlingsrom. Hvordan ansvaret deles mellom sentralt- kommunalt- og skolenivå må drøftes. Det trengs også større grad av involvering av tillitsvalgte, påpekte hun.
Lode la vekt på at det må bygges videre på lærerspesialistutdanningene, helst i 2022, slik at kompetansen ikke forsvinner før en ny ordning er på plass.
– En ny ordning er kanskje ikke på plass høsten 2022, men vi skal gjøre vårt for at det skal gå raskt. Piloten var et hastverksarbeid. I denne runden må vi ha tid til forankring og medvirkning fra organisasjonene og profesjonen. Vi må få god oppslutning om og god start på en ny ordning.
Skolenes landsforbund er motstandere
Bodil Gullseth, 2. nestleder i Skolenes landsforbund (SL), sa at det ikke er noen hemmelighet at SL har vært motstandere av ordningen helt siden den ble innført i 2015.
– Den er ikke er forankret i trepartssamarbeidet og ligger utenfor tariffavtalen. I tillegg har SL et anstrengt forhold til begrepet karrierevei. Lærerspesialist er også et begrep vi murrer over. Det fjerner litt av stoltheten fra det å være lærer, sa hun.
Gullseth var også opptatt av at det er store uklarheter knyttet til hvordan man blir lærerspesialist på sin skole. Hun pekte i tillegg på at noen skoler ikke har vært på banen for å motivere sine lærere til å bli spesialister. Uklare rammer rundt ordningen ser hun på som et problem.
Elevorganisasjonen vil ha lærerspesialister
Helena Lund Blostrupsen, nestleder i Elevorganisasjonen, vil beholde spesialistene.
– Selv om lærerspesialistordningen ikke er perfekt, så ble vi veldig overrasket over at midlene bare forsvant. Derfor er vi positive til forslaget om å satse videre på lærerspesialistene. Lærerne er viktigst for elevenes læring og mestring. De møter elevene i klassen hver dag. Lærerspesialistene er et viktig supplement til andre lærere som kan bidra i arbeidet med elevenes faglige og sosiale læring gjennom hele skoleløpet, sa hun og la til:
– Det er utfordringer med ordningen. Derfor var vi enige da regjeringen stanset opptrappingen, men vi er uenige i avvikling. Vi ser at behovet for spisskompetanse og kvalitetshevingsarbeid er stort. Derfor håper vi arbeidet med å endre ordningen kommer i gang snarest, sa Blostrupsen.
Noen utfordringer har elevene merket seg: Oppgavene er uklare. Det har vært opp til rektor og spesialisten å definere dem. Elevene mener det bør avklares hvilke rammer man har for å bruke spesialister, at alle skoler må sikres lærerspesialister og at kompetansen brukes på en god måte.
– Vi mener det er behov for karriereveier for lærere som ikke tar dem ut av klasserommet. Lærerne må få mulighet til å videreutdanne seg uten å gå inn i administrative stillinger. Ildsjelene må få bruke sin faglige og pedagogiske kompetanse og vi elever må ikke risikere å miste våre engasjerte lærere. En endret ordning må utvikles sammen med lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen må også involveres, krevde hun.
– En endret ordning må på plass fortere enn dere klarer å si lærerspesialistordningen, sa hun.
Skolelederforbundet går for videreføring
Politisk rådgiver Trygve Beyer–Olsen i Skolelederforbundet støtter også lærerspesialistene.
– Skolelederforbundet ble overrasket da ordningen ble nedlagt uten at evalueringen er drøftet med organisasjonene for å finne ut om den bør videreføres med justeringer. Vi er derfor glade for at det nå er igangsatt en prosess for å komme i gang igjen, slik at vi ikke taper det vi har erfart, sa han.
Les også: – Lærerspesialisten er død, drept av sin egen regjering
– Vi ønsker at ordningen videreføres til det beste for barn og unge. Inntil ordningen med lærerspesialister kom, fantes det ikke mange alternative karriereveier for lærere, utenom det å ta på seg administrative oppgaver, sa han.
Skolelederforbundet mener at det innad i skolen er viktig å bygge et godt reisverk for skoleutvikling for å kunne ivareta elevene både faglig og sosialt. Derfor støttes ordningen med å gi noen lærere et større ansvar i profesjonsfellesskapet både for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid.
– Gjør det lettere å lytte til lærerne
– Skolelederforbundet har ønsket en alternativ karrierevei for lærere helt siden lærerspesialistordningen ble innført og våre medlemmer støtter den. Vi mener ordningen fører til økt rekruttering av lærere og at flere lærere vil stå i jobb lenger.
Han la til at ordningen også har støttet opp om arbeidet med innføring av nye læreplaner i fagfornyelsen. Beyer-Olsen mener dessuten at lærerspesialistordningen har bidratt til å gjøre det lettere med en nedenfra og opp–tenkning og dermed ivaretakelse av lærernes meninger.
– Skolelederforbundet ønsker lærerspesialistene velkommen tilbake som en varig ordning. Vi mener det bør legges til rette for lønns- og kompetanseutvikling med påfyll av formalkompetanse.
Han la til at han vil at strukturelle hindringer skal ryddes av veien. Beyer-Olsen etterlyste en klargjøring av hva ordningen skal innebære og med tydelige betingelser. I tillegg mener han videreutdanningen må settes i system på organisasjonsnivå, ikke bare på individnivå.
Lektorlaget vil ha faglige karriereveier
Kommunikasjonssjef Siri Stang i Norsk lektorlag vil også beholde lærerspesialistordningen:
– Norsk lektorlag støtter representantforslaget fordi vi mener en god skole trenger lærere og lektorer som får mulighet til å videreutvikle seg gjennom hele yrkeskarrieren sin. Derfor er det behov for faglige karriereveier som ikke leder ut av klasserommet, men som bidrar til å bedre undervisningspraksisen og læringen i klasserommet.
Hun sa at en eventuell ny karriereordning må sikre forutsigbarhet for de lærerspesialistene som allerede er i skolen, både de med spesialistutdanning og de som har en spesialistfunksjon. Norsk lektorlag ser behov for en robust ordning som ikke skifter med ulike politiske prioriteringer.
– For å få til det, må lærere og lektorer ha stor innflytelse på ordningen. Derfor vil vi be stortinget om å fastsette tydelige nasjonale rammer, først og fremst gjennom å stille nasjonale krav til ansatte som skal ha en spesialistfunksjon. Det kan være mastergrad, fordypning i fag og emner, og minst fem års relevant undervisningserfaring, sa hun.
Les også: – Lærerspesialisten er død, drept av sin egen regjering
Foreslår tre nye spesialistfunksjoner
Norsk lektorlag mener dessuten at lærere i spesialistfunksjon må få mulighet til å ta etter– og videreutdanning i de fagene og emnene de skal ha et særskilt ansvar for. I tillegg ønskes nasjonale rammer for tidsbruk.
– Tidsbruken må minst videreføres på dagens nivå og på sikt øke. Og tiden må bli betalt. En ny ordning må tilpasses både skoleslag og trinn, sa hun.
I videregående skole ser hun behov for tre nye spesialister, en funksjon som sensorspesialist for å styrke eksamensordningene, spesialister i veiledning av nyutdannede lærere og en spesialistfunksjon for fagutviklere og fagkoordinatorer.
Norsk lektorlag er derimot kritiske til forslaget om at alle skoler skal få en lærerspesialist i begynneropplæring, fordi de frykter at det kan strupe spesialistordningen i videregående.
– Vi mener pilotordningen var en god begynnelse og at lærerspesialistordningen bidrar til spisskompetanse. Den kan stimulere godt utdannede til å bli i skolen og spesialistene er viktige bidrag til å heve kvaliteten i skolen. Ordningen bør ikke skrotes, men videreutvikles, sa hun.
KS vil beholde spesialistene
Også Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør i KS, vil at lærerspesialistordningen videreføres og hun er enig i at den må forankres hos partene. Hun sa at spesialistene bruker tiden sin til faglig oppdatering i tråd med formålet. Og hun sa også at de har hatt stor betydning for implementeringen av fagfornyelsen. Tilbakemeldingen til KS fra kommuner som har benyttet lærerspesialsiter er at ordningen er positiv både for de som tar på seg funksjonen og for skolene.
