UDF: – Høyre skyver ansvaret over på rektorer og lærere

– Til å være en reform som skal gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert, var det ikke mange tiltak som bygger opp om det, sier Marit Himle Pedersen.

Pedersen, som sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet, overvar pressekonferansen tirsdag der Høyre la frem sitt forslag til en ungdomsskolereform.

Partiet lister opp 80 tiltak som de mener vil gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert og som igjen skal øke både elevenes faglige utbytte og motivasjon.

På lista står blant annet flere naturfagstimer, nasjonalt fraværsregister, nivådeling i fellesfag og ny nasjonal prøve i engelsk på 9. trinn. I tillegg vil de ha tilbud om et 11. skoleår til elever med svake resultater, teste ut fireårig ungdomsskole og innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag.

Timetallet til valgfag skal imidlertid ikke økes.

– Vi tror ikke svaret er flere valgfag, mye av svaret ligger i de nye læreplanene, mer tverrfaglig og variert undervisning, uttalte Sanner til Utdanningsnytt.

Kritisk til Høyres reformforslag: – Skivebom

– Jeg tror det er litt ulike definisjoner av praktisk undervisning, sier UDFs Himle Pedersen.

Ingen penger til fasiliteter

Både Jan Tore Sanner og partileder Erna Solberg var tilstede tirsdag. De peker begge på økt timetall i naturfag som en gylden mulighet til å gjøre skolehverdagen mer praktisk. I de nye læreplanene for naturfag som kom i 2020 er verdiene skaperglede, utforskertrang og engasjement vektlagt.

– I naturfagstimene er alt lagt til rette for mer praktisk arbeid og forsøk, sa Erna Solberg tirsdag.

Men Høyre nevner ikke penger til fasiliteter i sitt reformforslag, verken til naturfagsrom eller til egnede lokaler for yrkesfaglige valgfag.

– Vi ser for oss at innføringen av et nytt yrkesfaglig valgfag skjer over tid og i samarbeid med bedrifter og videregående skoler, blant annet ved at ungdomsskolene kan få bruke deres lokaler, sier Jan Tore Sanner.

Det får også UDFs Marit Himle Pedersen til å reagere.

Les også: Fra praktisk til estetisk − om å ta sansene i bruk i undervisningen

– Begynner i feil ende

– Mange skoler har ikke en gang kjøkken til mat og helse-timene per i dag. Det nytter ikke servere slike tiltak om ikke fasilitetene er på plass, sier hun.

Himle Pedersen mener det er et generelt problem at penger ikke er tema når det lanseres ny skolepolitikk.

– Skal du bygge en vei er alle skjønt enige om at det krever penger. Skal du ha en reform i ungdomsskolen er svaret at det meste skal gjøres innenfor dagens rammer. Da skyver du bare ansvaret over på rektorer og lærere, som allerede er utslitt av alt de skal få til med knappe ressurser.

Himle Pedersen er også skuffet over Høyres ambisjoner til kvalifiserte lærere og kompetanse i de praktiske og estetiske fagene.

– De vil innføre yrkesfaglige valgfag, men nevner ikke kompetanse i praktiske og estetiske fag med et ord. I stedet skriver de om å gjeninnføre kompetansekravene i matte, norsk og engelsk, sier hun.

– Det er bra at Høyre vil ha kompetanse i klasserommene og det er godt at de har ambisjoner om å løfte elevene faglig, men de begynner i feil ende. Flere kvalifiserte lærere er det beste tiltaket for å sikre god undervisning og løfte resultatene. Vi håper Høyre vil være med å sørge for at ny opplæringslov stiller strengere krav til hvem som skal undervise i skolen.

Også Elevorganisasjonen er lunkne til Høyres reformforslag. Leder Aslak Berntsen Husby gir kapittelet om kvalitetsvurderingssystemet strykkarakter.

– Knapt en reform

Der skriver Høyre at de vil:

• Beholde sentralgitt (skriftlig) eksamen som nå

• Beholde lokalgitt (muntlig/ praktisk) eksamen som nå

• Innføre en tverrfaglig prosjekteksamen med utgangspunkt i ett av de tverrfaglige temaene bærekraft, livsmestring og folkehelse, demokrati og medborgerskap.

• Innføre Bestått/Ikke bestått for lokale valgfag og beholde karakterer i de nasjonale valgfagene
  

I tillegg ønsker de å innføre en ny nasjonal prøve i engelsk på 9. trinn.

– Høyres oppskrift vil opprettholde stress og press i ungdomsskolen. Vi etterlyser tiltak som vekker nysgjerrighet og der elevene får utforske ulike interesser. Det kan vi ikke se at ligger i dette reformforslaget, sier Husby.

Han mener det knapt kan kalles en reform.

– Dette er mange gamle tanker tenkt om igjen. Det er lite rom for utforskning, lite rom for elevmedvirkning og ikke minst - lite rom for å prøve og feile, sier han.

– Dette gjelder også forslaget om en tverrfaglig prosjekteksamen. Det er en spennende tanke, men det drepes at av det er knyttet opp mot en eksamenskarakter. Dermed blir mange måneder med forberedelser og innsats kokt ned til en dag med presentasjon som teller like mye som en standpunktkarakter.