Barnehageopprør2016 fortsetter kampen for barnehagebarna

Den nye stortingsmeldingen om barnehager som kom i vår satte i gang et barnehageopprør få har sett maken til i Norge. I løpet av få dager hadde gruppen Barnehageopprør 2016 samlet 6000 tilhengere på Facebook. Opprøret bidro til at Stortinget avviste forslagene om egen språknorm og utbyttebeskrivelse.

I dag er de over 8600 medlemmer, og stadig flere tar aktivt del i diskusjonene rundt høringsutkastet til ny rammeplan og deltar på høringskonferansene. Nå jobber gruppen for at forslaget til ny rammeplan skal bli tydelig på at barne-hagelærerne og styrerne skal ha det pedagogiske ansvaret. 

To store mangler

– Den enkelte barnehagelærer må gis metodeansvaret, all den tid styrere i kjeder og kommuner dessverre er underlagt lojalitet til «eiers» ønsker og krav, sier Palma Annette Kleppe, barnehagelærer og styrer i en foreldredrevet barnehage. Hun er en av dem som er med i opprørsgruppen.

– Profesjonens faglige og etiske ansvar må presiseres, sier Kleppe. Hun mener det nye forslaget har to store mangler.

– Det er alvorlig at formuleringen «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» er tatt ut. Når det skjer i kombinasjon med at eiers juridiske ansvar for kvaliteten på barne-hagetilbudet framheves i høringsutkastet, mens man har glemt å framheve styrers overordnede faglige og etiske ansvar for det samme, blir vi bekymret. De faglige og etiske forpliktelsene må ivaretas av dem som har kunnskap om barn og som daglig er tett på barna, nemlig profesjonen, sier Kleppe.

Lek er kampsak

Kleppe understreker at fagfeltet ikke har ønsket en ny rammeplan, og at dagens rammeplan har stor oppslutning.

– Vi er glade for at vårens barnehageopprør, og Stortingsbehandlingen 7. juni, forhindret at det ble innført språknorm og utbyttebeskrivelser for enkeltbarn i rammeplanen, presiserer Kleppe.

Frode Thorjussen, Høyskolelektor ved Steinerhøyskolen, forteller at leken fortsatt er barnehageopprørets kampsak. I rammeplanutkastet står det at leken skal ha en sentral plass i barnehagen, men barnehageopprørerne ønsker at denne sentrale plasseringen skal gjøres troverdig gjennom at leken får danne en rød tråd gjennom hele rammeplanen.

– Leken, og da tenker vi på det barna selv opplever som lek, må fremdeles være grunnlaget for barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dette synet på barnehagepedagogikk bør gjennomsyre hele rammeplanen og ikke minst kapittel 7 hvor barnehagen som pedagogisk virksomhet beskrives, sier Thorjussen. Han mener det bør presiseres at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, der leken er en kjernevirksomhet som alle aktiviteter springer ut ifra.

– Leken er sentral for alt innhold og alle oppgaver, men dette kommer ikke fram i dagens forslag, sier Thorjussen.

Idealistisk gruppe

Barnehageopprør 2016 vil støtte barnehagefolk i høringsperioden, slik at flest mulig leverer høringssvar, både ansatte, foreldre og andre berørte. Opprørerne tror dette diskusjonsfellesskapet bidrar til at flere tør å heve stemmen i denne saken, både fysisk og viralt.

Barnehageopprøret er en dynamisk, organisk, hierarkifri, frivillig og idealistisk bevegelse. Derfor har de ingen utpekt leder.

– Vi oppsto på grunnlag av at mange opplevde et behov for å beskytte og ivareta barns lek, integritet og personvern og å motvirke tendensen til at barns liv her og nå behandles som brikker i et markedsliberalistisk spill om framtida. Vi vil fortsette å være barnehagebarnas advokater så lenge vi ser det er behov for det, lover Palma Annette Kleppe.