Ny rammeplan: – Mye bra, men ikke penger til å følge opp

– Politikerne begynner i feil ende. Vi er ikke negative til en plan som sier hva vi skal gjøre i barnehagen, men det må følge med penger for at vi skal klare det. Bemanningsnorm og tilskuddsmodell burde vært på plass først. Krav og forutsetninger henger ikke sammen, sier barnehagelærer Lise Bunæs Pedersen i Smedhusåsen barnehage i Rygge kommune. Hun får støtte av daglig leder Royne Berget:

– Det er mye bra i planen, men når vi ikke får penger til å følge opp, er det bare provoserende med alle skal og bør, sier Berget.

Skaper ulikhet

Med dagens tilskuddsmodell får barnehagen hans 168.472 kroner per barn under 2 år, mens andre kommuner gir over 200.000.

– Vi hadde fått en million mer i året om barnehagen hadde ligget 3 km lenger nord, i Moss kommune, i stedet for i Rygge. Det skaper store forskjeller. Hvordan skal vi da klare å levere det samme kvalitetsmessige tilbudet? spør Berget.

I forslaget til ny rammeplan vil kunnskapsministeren styrke barne-hagens arbeid med de yngste barna, med mangfold, måltider, mobbing og språk. Høringsfristen er 20. januar neste år. Rammeplanen er med sine 20 sider betydelig kortere enn den eksisterende. For første gang er tilvenning omtalt i planen. Andelen ett- og toåringer som går i barnehage har økt fra 54 prosent til 81 prosent fra 2005 til 2015. De ansatte i Smedhusåsen barnehagen har klare innspill til høringsforslaget. Det pedagogiske ansvaret bør ligge hos ansatte og ikke eiere, og det må defineres hva kvalitet og kartlegging betyr. De mener forslaget kan føre til at eierne kan pålegge ansatte å bruke kommersielle verktøy og pedagogiske opplegg og ta fra ansatte metodefriheten.

Utydelige begrep

– Kravene er tydelige, men det som burde vært klart er utydelig, slik som hva kvalitet, progresjon og kartlegging er, og hvem som har det pedagogiske ansvaret, mener Royne Berget. Han mener kvalitet må defineres ut fra faktorer som pedagogisk innhold, bemanning, ute- og innemiljø og tidlig innsats.

– Eierne bør ikke ha det pedagogiske ansvaret slik det er foreslått, men styrer og pedagogisk leder. Ellers får de store barnehagekjedene stor makt og kan bestemme det pedagogiske innholdet, sier pedagogisk leder Kristin Brogård Olsen i Smedhusåsen barnehage. Barnehagelærer Lise Bunæs Pedersen påpeker at eierne ut fra høringsforslaget kan definere hva som er god kvalitet.

– Uten bemanningsnorm kan store kjeder og kommuner ha mange barn per ansatt og likevel påberope seg kvalitet, sier Pedersen. Barnehagelærer Gunn Melby Refsnes synes det er uklart om dokumentasjon i forslaget betyr at det skal gjøres internt og brukes som et arbeidsdokument, eller en ekstern massekartlegging. Det siste er hun imot. Pedagogisk leder Elin Buvik mener det burde være et eget kapittel om hva barna trenger. De ansatte er også redde for at det ikke følger penger med kravet om å tilrettelegge for barn med særskilte behov.

De ansatte i Smedhusåsen vil komme med høringsinnspill.

– Vi må stå på og si hva vi mener, og vi håper mange svarer på høringsutkastet, sier Hanne Thorsen.

Mindre forskjeller

– Med den nye rammeplanen, blir barnehagens forpliktelser og barnas rettigheter tydeligere, og det vil redusere kvalitetsforskjeller som finnes mellom barnehagene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Første steg. Det vil også være lettere å føre tilsyn. Regjeringen har videreført synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning fra tidligere rammeplaner.

– Det er også behov for fornyelse; rammeplanen skal være oppdatert og forskningsbasert, relevant for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov, sier Isaksen.

Forslaget til ny rammeplan er på 20 sider og mye kortere enn tidligere rammeplan på over 60 sider.

– Rammeplanen skal gjør det lettere å lese hvilke forpliktelser barnehagen har, hvilke rettigheter barna har, og hvilken kvalitet foreldrene kan forvente, sier kunnskapsministeren.

Ønsker innspill

– Det ble et barnehageopprør etter stortingsmeldingen i vår. Har dere lyttet mer til fagfeltet denne gangen?

– Regjeringen har aldri ønsket at barnehagen skal ha mål for barna slik som i skolen. Vi er fornøyde med det nye forslaget til rammeplan. Den bygger videre på det beste i norsk barnehage-tradisjon. Ny rammeplan er bredt og faglig forankret, sier kunnskapsministeren. Han forteller at over 100 fagpersoner, fagmiljø og organisasjoner har vært invitert til å gi innspill til utkastet.

– Det er viktig at rammeplanen har legitimitet i sektoren. Vi håper derfor at så mange som mulig tar seg tid til å komme med høringsinnspill, sier Isaksen.