Yrkesfaglig løft i Lofoten med Erasmus+

Skolen satser på utveksling gjennom Erasmus+ for å motivere elever til å velge, og til å fullføre yrkesfaglig utdanning. Det er også viktig at elevene får internasjonal kompetanse til å møte arbeidslivets krav og behov.

Siden skoleåret 2014/15 har vg2-elever ved Aust-Lofoten videregående skole fått muligheten til å søke om praksisopphold i verdensmetropolen London, som et ledd i skolens internasjonale satsing. I år får 11 elever fra programområdene barne- og ungdomsarbeider, helsefagarbeider, reiseliv og medier og kommunikasjon et tre ukers opphold i London som en del av skolens pedagogiske opplæring. Reisen går med buss fra Svolvær til Evenes og med  fly til London via Oslo. Reisen tar ni timer selv om det i luftlinje ikke er lenger enn 2020 km mellom Lofoten og London. Vi regner med at alle elevene er spente, mange er sikkert også litt nervøse, og koffertene er ganske sikkert fylt med forventninger om storbyliv helt på tvers av hverdagen i Svolvær – en liten by med i underkant av 5.000 innbyggere langs Vestfjordens nordkyst. Noen har vært i London før, de fleste aldri. Mange er ikke særlig bereist, og London blir gjerne første møte med resten av verden på egenhånd, uten foreldre. To lærere følger elevene og sørger for at alle kommer seg trygt fram – og hjem igjen.

MULTIKULTURELT SAMFUNN I London venter vår samarbeidspartner ADC College på oss. ADC College tilbyr både yrkespraksis og kurs for skoleelever og kurs for lærere. Vår partnerorganisasjon holder til i Harrow, en bydel nordvest i Stor-London. Harrow er et multikulturelt samfunn med høy grad av næringsvirksomhet, hvor små familieforetak florerer. Her bor mange mennesker med etnisk bakgrunn fra Asia, særlig India. Elevene bor i vertsfamilier i Harrow og omegn og har praksis på arbeidsplasser over hele Stor- London. Arbeidsplassene er valgt ut av ADC for å passe til elevenes yrkesfaglige utdanningsløp. Elevene jobber i barnehager, eldresenter, mediebedrifter, reisebyråer og hoteller. Før de prøver seg i arbeidslivet får de en ukes introduksjonskurs til engelsk språk, samfunn, kultur og etikette på ADC College. Britisk høflighet er noe annet enn høflighet i Norge, og det kommer godt med å lære både fraser og betydningen av å opptre høflig både i arbeidslivet og i det britiske samfunnet generelt. Arbeidslivet er mer hierarkisk organisert i Storbritannia. Elevene som har vært i praksis i Lofoten er vant til få en del ansvarsfulle oppgaver, men i London må de være forberedt på å utføre de minst krevende oppgavene, og forholde seg til at de er nederst på rangstigen. Sjefen tiltales som Mr. eller Mrs. I London dulter man heller ikke borti noen på gata uten ettertrykkelig å unnskylde seg på alle mulige vis. Det er best å kjenne etiketten.

Lærere fra skolen følger elevene til London for å støtte dem både faglig og sosialt. Da elevene den andre uka starter sin praksis i bedrifter i London, vet de at de vil få besøk av en av lærerne sine i løpet av perioden. Sammen evaluerer elev og lærer erfaringer underveis. Elevene jobber mot kompetansemålene i fagene yrkesfaglig fordypning, men også i mange andre fag, slik som samfunnsfag, kommunikasjon, engelsk og helse. Det forventes at de reflekterer over egen læring både underveis i praksisen og når de presenterer sine erfaringer for lærerteamet vel hjemme i Lofoten. I år skal også elevene blogge fra London, for å dele sine refleksjoner med medelever, lærere, foreldre og andre interesserte.

EUROPEISK ARBEIDSMARKED Utvekslingen er finansiert av Erasmus+ midler fra EU og er et ledd i den europeiske satsingen for å utdanne flere godt kvalifiserte yrkesfagarbeidere til et europeisk arbeidsmarked som trenger mer yrkesfaglig og internasjonal kompetanse. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), som forvalter norske søknader og prosjekter i Erasmus+, skriver på sine nettsider: «Som følge av den økonomiske situasjonen i Europa, har EU-landene hatt rekordhøy arbeidsledighet de siste årene. Erasmus+ er utformet med mål om å bekjempe arbeidsledigheten, som spesielt har rammet unge – ikke minst i Spania og Hellas. Europakommisjonen rapporterer at nærmere seks millioner unge i EUs medlemsland er uten arbeid. Samtidig er over to millioner stillinger ubesatte. Dette vitner om et betydelig gap mellom utdanning og opplæring og hvilke ferdigheter som etterspørres i arbeidsmarkedet.» Selv om vi ikke har den samme høye arbeidsledigheten i Norge, er det et felles mål for Europa å motvirke den negative trenden. Arbeidsmarkedet i Norge blir også mer og mer internasjonalt, både gjennom arbeidsinnvandring, flyktninger og asylsøkere som får opphold i Norge og etter hvert deltar i arbeidslivet. SIU skriver videre at «Erasmus+ skal bidra til at flere unge, gjennom studier og opplæring i andre land, opparbeider seg den kompetansen det faktisk er behov for. Dette skal gjøre dem mer attraktive på arbeidsmarkedet i sitt eget hjemland, men skal også bidra til arbeidsmobilitet mellom de europeiske landene.» Her ligger det europeiske fellesskapet i bunn. Når skolen deltar i Erasmus+ gjør vi det ikke bare for å nå egne mål for skolen og våre elever, men også for å bidra med en puslespillbrikke i det store Europa-bildet.

SØKT SIDEN 2014 Erasmus+ ble lansert i 2014 med omkring 11 milliarder euro avsatt til utdanningsprosjekter for perioden 2014–2020. Aust-Lofoten videregående skole har søkt om midler til vår elevutveksling i London hvert år siden 2014, og mottatt 138.500 euro for perioden 2014 til 2018 (tilsvarende ca. 1,2 mill NOK). Når tre års tildelinger er brukt opp i 2018 , (hver prosjektperiode er på to år), vil 48 elever fra skolen ha vært i yrkesfaglig praksis i London og kommet hjem til Lofoten som nybakte verdensborgere med verdifulle erfaringer og mestringsfølelse i kofferten, og internasjonal kompetanse på CV-en. Hvilken betydning denne kompetansen i neste runde vil ha for arbeidslivet i Lofoten, gjenstår å se.

Jeg var så heldig å få følge de første åtte elevene hjem fra London i 2015. Siste etappe av reisen foregikk med hurtigbåt fra Bodø til Svolvær. Det var en lykkelig stund. I sundene langs Nordlandskysten strømmet refleksjonene i takt med kyststrømmen nordover. Et par av elevene var helt klare på at de skulle bo i London i framtiden. Tiden vil vise om ønskene realiseres en gang i framtiden. To uker i et annet land, en storby, en verdensmetropol, hadde helt klart gjort noe med disse ungdommene. Plutselig syns de det var rart at vi ikke er mer høflige mot hverandre i nord. Hvordan må ikke utenlandske turister på ferie i Norge oppleve oss som uhøflige i vår knapphet og forsøk på å ikke gjøre oss til bry? Noen uttrykte spesielt hvor heldige vi er i vårt samfunn som har høy levestandard, at vi i Lofoten har lite forurensning og støy og utrolig lettvint vei til jobb, skole, trening og fritidsaktiviteter. Samtidig hadde de fått smaken på det multikulturelle samfunnet, tilbud, impulser og storbyens frihet til å være hvem du vil. Kontrastene var store mellom London og Lofoten, og bevisstgjorde dem både på hva de setter pris på hjemme, og hva de likte ved England og London. Alt dette vitner om nyervervet internasjonal kompetanse som de vil ha glede og nytte av i arbeidsliv og livet generelt. Dette kalles innen Erasmus+ for «soft skills», altså kompetanse som ikke måles i karakterer eller syns på vitnemålet. Av disse elevene som hadde praksis i London i april/mai 2015, er mange på vei ut i arbeidslivet som lærlinger. En er lærling i resepsjonen på hotell Scandic i Narvik. Hun fikk smaken på verden i London, og har vært ivrig på å reise ut igjen. I februar drar hun til Irland med Erasmus+, denne gang for tre måneders praksis innen reiseliv gjennom Nordland fylkeskommune. En verdensborger har våknet!

KRAV OM LEGEERKLÆRING Faglig har elevene oppnådd både å se forskjeller i arbeidslivet og å kunne sammenligne for eksempel hvordan eldre pleies i institusjoner i England og Norge, eller hvilke rammer barnehagene har. Ei jente som hadde praksis i en barnehage var overrasket over at barna ikke var ute sånn som de er hjemme. Barnehagen lå i en murbygning rett ved siden av en firefelts motorvei. På undergrunnsbanen i London på vei hjem fra felles utflukt og musikal lærte hun oss engelske barnesanger. I fjor ble mange elever syke med influensa under oppholdet, og noen fikk nærkontakt med det engelske helsevesenet. Det nyttet ikke å bli i senga og sende melding til jobb at du var syk – legeerklæring måtte skaffes umiddelbart. De har øvd på å kommunisere på tvers av språk- og kulturbarrierer, lært seg nye ord, høflighetsfraser og øvd sin forståelse i engelsk språk. Noen har sittet oppe om kveldene og snakket med vertsfamilien sin, og fått venner for livet. Noe av dette er erfaringer og kompetanse som vil vises både på vitnemål og CV, og dermed gi disse elevene et fortrinn på veien ut i arbeidslivet. Arbeidsgivere vil se verdien i den erfaringen de har med seg, men også hvilke personlige egenskaper som kreves for å tørre å søke seg ut i verden og prøve seg i arbeid i et annet land. Det krever både mot, pågangsmot, eventyrlyst og stå-på-vilje å søke og gjennomføre et praksisopphold utenlands.

Skolen ser at muligheten for praksis i utlandet motiverer elever. Siden prosjektet har blitt en del av tilbudet til Vg2-elever, spres dette blant elevene. Vi ser at når vi informerer Vg1-elever så har de allerede hørt om muligheten for London-praksis fra venner og medelever, og er motivert for å søke. Slik kan skolen bruke prosjektet i rekruttering. Vi legger vekt på at elevene må ha lite fravær og god orden og atferd. De behøver ikke ha høye karakterer i fagene. Elevene velges ut etter intervju på engelsk, og lærerne legger vekt på hvilket utbytte elevene vil kunne få av et praksisopphold utenlands.

I dette skoleåret har også fransk- og tysklærere vært på kurs i henholdsvis Frankrike og Tyskland gjennom Nordland fylkeskommunes Erasmus+ prosjekt, og skolen satser på mer europeisk kompetanseheving i årene som kommer. Vi ønsker å utvide satsingen på yrkesfag gjennom også å tilby elevene på teknikk- og industriell produksjon mulighet for praksis i utlandet, og da er det nærliggende å se til Tyskland, som har sterke fagmiljøer. Tre års erfaring med Erasmus+ har gitt skolen et løft både for yrkesfagene og for det internasjonale perspektivet ved skolen.

• Marte Lundberg er internasjonal koordinator (lektor med tilleggsutdanning) ved Aust-Lofoten videregående skole

Senter for internasjonalisering av utdanning www.siu.no

ADC College https://www.adccollege.eu/