Norske og tyske elever bygger passivhus sammen

«Keep cool, stay warm» som prosjektet faktisk heter, er et aktivt samarbeid over landegrensene mellom Re videregående i Vestfold og Theodor-Frey-Schule i tyske Eberbach, som ligger vel tre mil øst for Heidelberg.

– Det er et strategisk partnerskap som vi er veldig stolte av, og som vi synes vi får veldig mye ut av, sier Kåre Henry Simonsen, studierektor for bygg- og anleggsfag på Re videregående skole til Yrke.

Målet er at elevene fra vg1 på Re sammen med de tyske elevene skal bygge et passivhus med alt det innebærer av beregninger av isolasjon og praktisk ferdigstilling. Elevene fra studiespesialisering ser også på ulike energikilder og på holdninger i de to landene til å ta vare på miljø og klima og eventuell vilje til å betale noe mer for alternativ energi.

 Noe mye mer

Men målet er også så mye mer. Det er samarbeid mellom tyske og norske elever. Det er samarbeid mellom elever fra studiespesialisering og yrkesfag. Det er å forstå hverandre på tross av kulturforskjeller over landegrenser. Og det er å forstå hverandre på tross av kulturforskjeller over faggrenser.

Sløser

For elevene ligger det prestisje i å få være med.

– Prosjektet er spennende i seg selv, det er for eksempel interessant å lære mer om miljøvennlige bygg ved for eksempel å regne på u-verdiene på veggene i et hus for å se hvor mye materialene isolerer. Det er også spennende å samarbeide med tømrerelevene og se hvilke praktiske løsninger de velger, sier tyske Benjamin Fischer (20) til Yrke.

Han er elev på studiespesialisering i Tyskland og er veldig glad for at han kom med på prosjektet.

Også norske Helle Låhne Smedsrud og Wilhelm Selander Ohrt, begge 16, og begge elever på vg1 studiespesialisering med toppidrett på Re, søkte da de fikk høre om muligheten til å bli med.

– Det er interessant å se på byggeprosesser og byggeskikk i Norge og i Tyskland. Mye er likt, men mye er også veldig forskjellig, for eksempel bygger de mer i mur i Tyskland og mye mindre i tre enn vi gjør i Norge. Vi har lært mye om blant annet tyske krav til energieffektivitet. Vi har lagt merke til at vi i 

Norge 

sløser mye mer med vårt energiforbruk. I Tyskland bodde vi på skolens internat, og vi fikk daglig beskjed om å skru av lysene. Slikt er vi ikke alltid så flinke til i Norge, sier Helle og Wilhelm.

  Takket være Eramus+penger har bygging av passivhus blitt et aktivt samarbeid mellom Re videregående skole i Vestfold og tyske Theodor-Frey-Schule i Eberbach i Sør-Tyskland. Her er noen av elevene og lærerne som er med på prosjektet, vi ser frra venstre: Thorsten Blitz, Benjamin Fischer, Michael Krepz, Luanna Schilling, Damla Bozdemir, Ingvild Haga Sondbø, Hanne Fagernes, Wilhelm Selander 

Ohrt, Valerie Sieber-Schmitt (stedfortredende rektor på den tyske skolen), Silje Marie Dolve Bye, Kåre Henry Simonsen (studierektor bygg- og anleggsfag Re), Rainer Piribauer (lærer Re), Saga Glad Bratvold og Helle Låhne Smedsrud.

Søkerprosess

De 11 elevene fra Re og de 11 elevene fra Tyskland har gått gjennom en søkeprosess med intervjuer for å bli med på prosjektet.

Allerede i fjor høst besøkte elevene fra Re og tre av skolens lærere, skolen i Tyskland Nå i april var elevene fra Tyskland på gjenvisitt i Norge, sammen med fire tyske lærere.

Da startet arbeidet med å bygge huset som etter planen skal være ferdig oppført våren 2017.

– Prosjektet har gjort at vi har fått mer kontakt med flere av elevene på byggfag. Det er interessant å se hvordan vi utfyller hverandre. Vi regner for eksempel på u-verdier, de ser praktiske løsninger for å bygge huset som vi ikke har sett, sier Wilhelm Selander Orht.

– Vi kan for eksempel tenke at den og den løsningen i huset vil fungere. Så kommer tømrerelevene inn med sin kunnskap og svarer på om det faktisk fungerer når de begynner å bygge veggene, utfyller Helle Låhne Smedsrud.

Tyske Daniel Schäbs og Lukas Reineke og norske Steinar Langeland i samarbeid om bygging av passivhus

Erasmus+

Det er midler fra Erasmus+  som har gjort prosjektet mulig.

– Vårt mål er at elevene i Norge og i Tyskland skal samarbeide om noe så viktig for fremtiden som å bygge energieffektive boliger. I prosjektet har vi sett på tradisjonelle trehuskonstruksjoner i Norge og i Tysland, og på utviklingen i de to landene for å få ned energiforbruket, sier Kåre Henry Simonsen.

Men det var tyske Rainer Piribauer, lærer på bygg- og anleggsfag på Re, som fikk ideen til samarbeidet med akkurat Eberbach.

– Jeg har selv vært elev der, og jeg tenkte; hvorfor ikke samarbeide med skolen som er veldig lik vår skole. Som vår har den både yrkesfag og studiespesialisering. Som vår ligger den litt i utkanten og må kjempe litt for å få oppmerksomhet når kommende elever søker skoleplass, sier han.

Piribauer mener samarbeidet rommer så mye mer enn bare det å bygge et hus.

– Det er trening i tysk – og engelskkunnskaper for både elever og lærere. Det er å se hverandre på tross av kulturforskjeller, hvordan tyske elever sjelden eller aldri er på fornavn med lærerne, noe norske elever tar som en selvfølge. Det er å få til samarbeid mellom praktikere og teoretikere, få opp interessen for yrkesfag, statusen i tømrerfaget, sier Rainer Piribauer som selv er tømrer og lærerutdannet.

Norske Mathias Hvidsteen (16) og Magnus Thorsen (17) i gang med byggingen av passivhuset. Begge er glade for at de kom med på det norsk-tyske samarbeids-prosjektet. Foto: Wenche Schjønberg

Kunne brukt mer tid

– Men det er ikke satt av mer enn fire uker over fire år til gjensidige besøk i Norge og i Tyskland. Er ikke én uke hvert skoleår litt lite tid til å nå målene om både respekt for hverandre og kunnskap om hverandre over respektive lande- og faggrenser?

– Jo, én uke er absolutt for lite, svarer både Kåre Henry Simonsen og Rainer Piribauer:

– Men så bruker vi også en god del tid på forberedelser og etterarbeid. Ideelt sett skulle vi selvsagt hatt mye mer tid til prosjektet.

Simonsen sier at et samarbeid som dette, mellom yrkesfag og studiespesialisering, egentlig er noe skolen burde holdt på med hele tiden.

– Det dreier seg om å senke skuldrene litt. Ikke å være i forsvar hele tiden, men å høre bedre etter – både om hva de andre har å lære oss og hva vi har å lære dem, sier studierektoren på bygg- og anleggsfag.

I samarbeidet deltar også det lokale næringslivet. I Norge samarbeider skolene med snekker- og tømrerverkstedet Timber i Stokke i Vestfold, der huset bygges den uka tyskerne er på besøk. Tyske Sascha Bøhmer rammemaker hos Timber, har prosjektert passivhuset. Mens arkitekt Espen Vatn har tegnet huset.

Rammemakere

– Det er verdifullt for oss å samarbeide med skolene i distriktet. Vi må tenke rekruttering til både tømrer- og snekkerfaget, sier Ole Andreas Thorsen som er snekkermester og tømrersvenn og fungerende daglig leder hos Timber. Han berømmer at Re videregående har engasjerte og kompetente faglærere og en god skoleledelse.

– Det har å gjøre med fagets status rett og slett, at vi får til dette samarbeidet, sier Thorsen til Yrke.

Timber har spesialisert seg på prosjektering, produksjon og montering av tømmerrammer, men tilbyr ikke læreplasser for rammemakere.

– Først må elevene fra byggfag bli enten tømrere eller møbelsnekkere og arbeide som det i noen år. Så kan de eventuelt lære kunsten å bli rammemaker, sier Thorsen.

De tyske tømrerlærerne, Björn Krebs og Jens Ferber, og tømrerelevene har på seg tradisjonelle tømrerklær mens de arbeider sammen med de norske elevene og lærerne ute i sollyset i Stokke.

– Det er fantastisk deilig å være her, sier Daniel Schäbs (19) som er tømrerelev fra Tyskland.

– Det som slår meg mest, er hvor utrolig mye plass det er mellom husene i Norge, hvor rolig det er og hvor naturlig det er å bygge i tre. Det er en følelse av frihet her som jeg ikke er vant til, sier han.

Også Daniel setter pris på samarbeidet med de norske tømrerelevene og på samarbeidet med elevene som har valgt studiespesialisering både i Norge og i Tyskland.

– Jeg tror noe av den avstanden vi kan merke mellom praktiske fag og mer teoretiske fag blir borte når vi lærer hverandre bedre å kjenne, sier han.

18 år gamle Lukas Reineke går også på byggfag i Eberbach og skyter inn:

– Jeg tror at noe av den arrogansen vi ser mot praktiske fag er størst blant dem som har valgt teoretiske fag og ikke riktig får det til. Det er nok mange som burde valgt mye mer praktisk, sier han.

Skulle egentlig gå yrkesfag – ombestemte seg og skrev idrettshistorie