Gode skoleoverganger for barn med hjelpemidler

Hjelpemidler som barn med nedsatt funksjonsevne bruker, har vanligvis fulgt barna fra barnehage til skole, eller de har først mottatt det eller dem på skolen. Behovet for hjelpemidler vil kunne være til stede gjennom hele skolegangen. Dette er hjelpemidler som dekkes av folketrygden og lånes ut til det enkelte barn av NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidlene skal kompensere for barnets funksjonsvanske(r) og brukes der det er nødvendig for å delta i aktiviteter. Skolene har ansvaret for at hjelpemidler som skal benyttes i opplæring og aktivitet, brukes, og at skolebygg, miljø, utstyr, inventar og pedagogiske læremidler er tilpasset og tilrettelagt for barnet (Jüriloo mfl., 2018).

Hjelpemidler som dekkes av folketrygden, kan være ASK-hjelpemidler (alternativ og supplerende kommunikasjon), som gis til barn som benytter andre uttrykksformer enn tale til å kommunisere med. Opplæringsloven § 2-16 gir barna rett til bruk av og opplæring i ASK. Ifølge Næss (forskning.no, 2018) bør kommunikasjon med ASK skje overalt, og barnets kommunikasjonspartnere bør bruke ASK tilbake, noe som ofte ikke skjer.

Avhengig av synsfunksjon kan barn med synsvansker ha behov for forstørrende hjelpemidler, skjermleser med syntetisk tale eller andre synshjelpemidler. Blinde og sterkt svaksynte har rett til opplæring i punktskrift og bruk av tekniske hjelpemidler (Opplæringsloven § 2-14). Synshjelpemidler bidrar til at barnet tas mindre ut av ordinær undervisning og inkluderes i opplæringen (Mordal mfl., 2020).

Bevegelseshjelpemidler som elektriske eller manuelle rullestoler kan gjøre det enklere for barn med nedsatt mobilitet å holde følge med jevnaldrende. De kan lettere delta i friminuttene og oppnå økt sosial deltakelse (Mordal mfl., 2020). Mange har dessuten behov for tilrettelagt toalettsituasjon, ståstativ og lignende samt hjelp til forflytning (personløfter).

Barn med lese- og skrivevansker kan trenge pc med dataprogrammer som Lingdys og Textpilot. Der alle elever i klassen benytter pc, oppleves det lettere å bruke enn når barnet er alene om å benytte pc (Mordal mfl. 2020).

Lydutjevningsanlegg (høyttaleranlegg) gir gode lytteforhold både for barn med hørselsvansker og andre elever. Hørselshjelpemidler medvirker til at barnet får utbytte av undervisningen, og til aktiv deltakelse i klasseromssamtaler (Mordal mfl., 2020; Rekkedal, 2015).

Eksempler på hjelpemidler til barn med kognitive vansker er time-, kalender- og planleggingssystemer for oversikt, struktur og påminnelser. Hjelpemidlene kan forberede og lette overganger mellom aktiviteter. En intervensjonsstudie viste at kognitive hjelpemidler også ga signifikant bedre tidsforståelse og tidsplanlegging for barn med autismespekterforstyrrelser og ADHD (Janeslätt mfl., 2014).

Hjelpemidler vil ofte være avgjørende for at barna skal kunne få økt selvstendighet og mestringsfølelse. Hjelpemidlene kan støtte barnets utvikling og minske overbelastninger og energitap som følge av funksjonsnedsettelsen. Noen hjelpemidler involverer medelever og lærere, slik som ASK-hjelpemidler og lydutjevningsanlegg. For hjelpemidler som kalender- og planleggingssystemer må lærere ofte bistå med å holde kalenderen oppdatert.

Andre hjelpemidler er personlige som barnet kan/bør håndtere selv, slik som høreapparat, optiske hjelpemidler og rullestol. Dette vil også avhenge av grad av nedsatt funksjon, alder og om barnet har flere funksjonsvansker. Forutsetningen for at barnet kan håndtere hjelpemidlene selv, er god opplæring og oppfølging.

Hjelpemidler er som nevnt nødvendige, men kompetansen skolene har på barnets funksjonsnedsettelse og hjelpemidler, har i tillegg stor betydning. Støtten og holdninger barnet møter, kan innvirke på om barnet og skolemiljøet benytter hjelpemidlene (Scheving & Egeberg, 2015; Mordal mfl., 2020). Dersom hjelpemidlene ikke benyttes, vil barna måtte konsentrere seg mer og bruke mer energi på å få med seg det som blir sagt, på å bruke synet eller på å sitte godt – energi som kunne blitt brukt på læring og deltakelse. Barn som har en kombinasjon av flere vansker, opplever ofte enda større utfordringer når det gjelder tilrettelegging og bruk av hjelpemidler (Mordal mfl., 2020).

Sårbare skoleoverganger

I løpet av den 13-årige skolegangen skjer det en rekke skifter av lærere, klasserom og overganger til nye skoler. Slike overganger kan være vanskelige og sårbare for barn med nedsatt funksjonsevne. Ved bytte av skole eller klasserom må barnet få med seg hjelpemidlene, og dette må være på plass i nytt klasserom eller på ny skole til skolestart. Dersom hjelpemidlene og andre nødvendige tilrettelegginger mangler, eller skolen ikke har innhentet kompetanse på funksjonshemmingen og hjelpemidlet, vil skolestarten kunne bli krevende for barnet. Barnet kan oppleve mindre mestringsfølelse og selvstendighet. Ved alle overganger bør man gi barnet forutsigbarhet og trygghet for at de kan delta fra første skoledag.

Å gå fra barnehage til skole innebærer et skifte fra lek og lekbasert læring til mer systematisk opplæring, stillesitting og krav til å kunne følge med i undervisningen. Samarbeid mellom foresatte, barnehage og skole, og mellom skoleslag, kan være krevende, men er nødvendig for at barnet skal få godt utbytte av hjelpemidlene (Mordal mfl., 2020).

Ved overgangen til ungdomsskolen kan flere bli mindre fornøyde med hjelpemidlene sine. Hjelpemidlene kan ha gitt negativ oppmerksomhet og følelse av å være annerledes. De fleste ungdommer ønsker ikke å skille seg ut (Mordal mfl., 2020). Tilsvarende er overgangen til videregående skole like utfordrende. Her velger mange å ikke ta med seg hjelpemidler. Det kan være på grunn av tidligere erfaringer på barne- og ungdomsskolen.

Der det har gått bra å bruke hjelpemidler, kan man gjerne fortsette med det. Negative erfaringer vil ikke fremme bruk. Støttende og positive holdninger fra omgivelsene er vesentlig. Studier viser at lærere som involveres i hjelpemiddelformidlingen, innlemmer hjelpemidlene oftere i undervisningen enn lærere som ikke er involvert i prosessen (Wright mfl., 2006). Hjelpemidler som er til fordel for alle elever, er lærere ofte mer positivt innstilt til enn hjelpemidler som kun er en fordel for den enkelte elev (Antia, 1999). Selv om hjelpemidler ikke er til nytte for andre elever, er de nødvendige for at barnet med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta og mestre skolegangen.

Planlegging av skoleoverganger

Barn med nedsatt funksjonsevne kan ha behov for særlige tiltak, og planleggingen av skolestart kan dermed bli mer omfattende. Nedenfor er skissert viktige sjekkpunkter ved overganger der hjelpemidler inngår.

Vær i forkant av overganger og ved bytte av barneskole, ungdomsskole og videregående skole

• Start planlegging tidlig og kontakt ny skole i god tid, ca. ett år før skolestart (Kunnskapsdepartementet, 2008). Dersom det er behov for ombygging (ramper, heis eller akustikkdemping) må planlegging skje tidligere.

• Søk på fortrinnsrett etter § 6-25 til videregående skoler for å sikre at hjelpemidler som krever montering, er på plass til skolestart.

• Funksjonsnedsettelsen kan endre seg i løpet av skolegangen. Kartlegg om det er nye tekniske krav til hjelpemiddelet eller behov for andre type hjelpemidler. Hjelpemidlene søkes om til NAV Hjelpemiddelsentral i det enkelte fylket. Her kan kommunenes ergoterapitjeneste, PP-tjenesten eller NAV Hjelpemiddelsentral bistå.

Flytting og montering av hjelpemidler

• Kommunene der barnehagen og skolen ligger, har ansvar for at hjelpemidlene overflyttes til ny skole eller nytt klasserom. Lisenser for lese-/skriveprogram, forstørrende programvare med talestøtte og lignende må følge barnet til ny skole. Dersom hjelpemidlene ikke lenger er i bruk, skal de returneres til NAV Hjelpemiddelsentral.

• Flytting og enkle monteringer av hjelpemidler har kommunen/skolen selv ansvar for. Her er det viktig med god dialog mellom hjem og skole slik at man finner den beste løsningen. Hjelpemidlene må pakkes forsvarlig ned og merkes med barnets navn og monteres opp i nytt klasserom eller ny skole (Kunnskapsbanken, 2021).

• Hjelpemiddelsentralen har ansvar for hjelpemidler som det er komplisert å montere. Kontakt den fylkesvise NAV Hjelpemiddelsentral for råd og veiledning.

Opplæring og informasjonsdeling

Det er viktig å lage en plan/oversikt for å sikre nødvendig kompetansedeling om hjelpemidlene og barnets funksjon. Det kan også dreie seg om tegnspråk, medisinering eller bestemte spesialpedagogiske arbeidsmåter. Kompetansen bør gis til alle som er involvert i barnet på skolen, ikke kun til enkelte, som kontaktlærer og assistent. NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med informasjon og kompetanse om hjelpemidler og programvarer og holder jevnlig kurs (se kursoversikt på nav.no).

 Artikkelforfattere: Ann Mette Rekkedal, seniorrådgiver audiopedagog (ph.d.). Sissel Moen, seniorrådgiver/spesialpedagog. Astrid Vikingsen Fauske, seniorrådgiver/ergoterapeut. Trine Lilleby, seniorrådgiver/ergoterapeut. Anne Marit Arnegaard, seniorrådgiver/synspedagog. Alle forfatterne arbeider for NAV Hjelpemiddelsentral Oslo

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i papirutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 3, 2022. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: 

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver og forfatterveiledningen vår - hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Antia, S. (1999). The roles of special educators and classroom teachers in an inclusive school. Journal of deaf studies and deaf education, 4(3), s. 203–214.

Forskning.no (2018, 06. mars). Intervju med Anne-Kari Bottegaard Næss. URL: Slik kan vi hjelpe barn som mangler talespråk (forskning.no).

Janeslätt, G., Kottorp, A. & Granlund, M. (2014). Evaluating intervention using time aids in children with disabilities. Scandinavian journal of occupational therapy, 21(3), s. 181–190.

Jüriloo K., Sortebekk A.T. & Sørlie-Rogne H. (2018). Skolestart. Rettigheter i grunnskolen for funksjonshemmede barn og deres foreldre. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. URL: skolestart-rettighetsbrosjyre2018.pdf (ffo.no)

Kunnskapsbanken (2021). Gode overganger for barn med funksjonsnedsettelser. 8. juni. URL: Gode overganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser | Kunnskapsbanken

Kunnskapsdepartementet (2008). Veileder fra yngst til eldst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. URL: f-4248-fra-eldst-til-yngst.pdf (regjeringen.no)

Mordal, S., Buland, T., Midtgård, T. M., Wendelborg, C., Wik, S.E. & Tøssebro, J. (2020). Betydningen av hjelpemidler og tilrettelegging for funksjonshemmede barn og unges mestring og deltakelse i skolen. SINTEF-rapport. URL: Betydningen av hjelpemidler og tilrettelegging for unge funksjonshemmede, SINTEF og NTNU (1).pdf

Rekkedal, A.M. (2015). Erfaringer elever med hørselstap og deres lærere har med lyttehjelpemidler: En studie om hjelpemidlenes betydning for elevenes skolegang. Doktorgradsavhandling (ph.d.). NTNU.

Scheving, F. & Egeberg, E. (2015). Overgang og skolestart for barn med spesialpedagogiske behov. Spesialpedagogikk, nr. 4, s. 4–14.

Wright, J.A., Newton, C., Clarke, M., Donlan, C., Lister, C. & Cherguit, J. (2006). Communication aids in the classroom: the views of education staff and speech and language therapists involved with the Communication Aids Project. British Journal of Special Education, 33(1), s. 25–32.