Kritisk om kritisk tenkning

I fagfornyelsen, som skal gjelde fra skolestart 2020, står elevenes evne til å tenke kritisk sentralt. Samtidig presenteres det ofte en smal forståelse av hva det å tenke kritisk er, blant annet ved at det framstilles hovedsakelig som argumentasjonsferdigheter, kildekritikk og mer formell kunnskap om begrepet kritisk, mens spørsmål om sannhet og rett utelates.

Hva sier læreplanen?

I læreplanverkets overordnete del fra 2018 er begrepet kritisk tenkning beskrevet slik:

• Elevene skal bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte.
• Elevene skal stille spørsmål, tenke, undersøke, forstå andres perspektiv, gjøre seg opp egne meninger, prøve seg også når noe er usikkert og utvikle god dømmekraft.
• Elevene skal lære å skille mellom faktaopplysninger, påstander, antakelser og meninger gjennom å skille mellom det vi vet og det vi tror, mellom det som er bevist og det som er teorier og hypoteser.

I de nye læreplanene, som gjelder fra skolestart 2020, er kritisk tenkning et gjennomgående tema både i de generelle beskrivelsene, i kompetansemålene og under vurdering. Kildekritikk nevnes spesielt i alle planene. Her er noen eksempler:

• Faget skal […] gi rom for å øve opp kritisk tenkning og lære å handtere meningsbrytningar og respektere usemje. (Læreplan i kroppsøving.)
• Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. (Læreplan i norsk.)
• Elevene skal […] kritisk vurdere kilder (læreplan i naturfag), […] vurdere kritisk ulike kilder (læreplan i KRLE), […] kunne vurdere kritisk om kjeldene er pålitelege og relevante (læreplan i samfunnsfag).

Utdanningsdirektoratet begrunner nødvendigheten av nye læreplaner blant annet med samfunnets behov for «barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative». I alle beskrivelsene av det nye i de enkelte planene understrekes kravet til kritisk tenkning. [Se note 1]

Hva er å tenke kritisk?

Når man tenker kritisk, bruker man fornuften systematisk gjennom å innta en viss avstand til seg selv og til omgivelsene – undre seg, tvile, stille spørsmål, undersøke og liknende – for å forstå og vite. Utgangspunktet for å gjøre dette er at ting og forhold ofte ikke er slik de umiddelbart framtrer. Det ser for eksempel ut som om sola går rundt jorda, at penger kan avle penger eller at de fattige er fattige fordi de ikke arbeider, men grundige undersøkelser kan vise oss at det ikke er slik.

Selv om vi undersøker grundig, kan vi ta feil, eller det kan være umulig å vite helt sikkert. Det vil alltid være et relativt moment i vår tenkning og kunnskap. Det er ikke fordi det ikke finnes noe sant og rett, men fordi vi ikke kan overskue, vite og forstå alt. Vår fornuft er begrenset, men vi kan og skal gå dypere enn tingene slik de ser ut ved første øyekast. Vi kan ikke nøye oss med bare å konstatere at «folk er så forskjellige», «det er mange måter å leve på», «enhver er salig i sin tro» og «vi er enige om å være uenige». Vi har klart å komme fram til kunnskap på mange områder uavhengig av uenighet og den enkeltes følelser eller meninger. Naturvitenskapene er basert på å forklare ved hjelp av observasjon og eksperimenter. I sosial- og humanvitenskapene, som handler om menneskeskapte fenomener og forhold mellom mennesker, kan vi ikke basere oss på direkte observasjon. Vi må finne hva som er relevant, viktig og mindre viktig ved hjelp av tenkning. Disse vitenskapene kan ikke være så eksakte som naturvitenskapene, men man kan likevel oppnå objektiv innsikt om for eksempel årsakene til Romerrikets fall og den europeiske kolonialismen, eller forståelsen av den menneskelige psyken og meningen med et Ibsen-stykke.

Ordet kritisk har opprinnelse i tre greske ord. Kritikos som betyr bedømmelse, krinein som betyr å skjelne, avgjøre, dømme og sile, samt kriterion som betyr prøvestein og kjennetegn. Å tenke kritisk handler om å dømme eller ta stilling til noe, basert på kriterier. Det handler ikke bare om å skjelne mellom ulike ting og bedømme dem, ikke bare om å avgjøre hva man skal tro eller hvordan man skal handle [Se note 2], men gjøre det med utgangspunkt i kriterier eller «standarder» [Se note 3]. Her forutsettes det at det finnes noe som er sant eller godt, eller noe som er nærmere sannheten eller det gode, enn noe annet. Dette er ikke bare opp til den enkelte å avgjøre ut fra subjektive inntrykk som lyst og følelse.

Ved å legge vekt på kriterier, samt å ha et mål om å finne noe sant, godt eller vakkert, fjerner man seg fra gjengse framstillinger av kritisk tenking med vekt på argumentasjonsferdigheter og formaliteter, og hvor spørsmålet om sannhet og sannhetsteorier sjelden nevnes.

I mange framstillinger av kritisk tenkning legges det vekt på de psykologiske sidene ved tenkning, som å løse problemer, være skeptisk eller tvile – i tillegg til å bry seg om og respektere andre. Kritisk tenkning reduseres lett til logikk, form og ferdigheter, altså en teknikk som skal hjelpe med å håndtere tvilen; eller det kritiske snevres inn til kildekritikk. Behovet for dialog og samarbeid ignoreres, og man unngår å forholde seg til spørsmål om objektivitet, sannhet og rett.

I stedet bør man legge vekt på det filosofiske ved det kritiske, nemlig at tenkning, det å bruke sin fornuft, handler om å fremme det gode – si det som er sant og gjøre det som er rett, slik Sokrates, Platon og Aristoteles la vekt på. Da må vi finne ut hva som er sant og godt, og hvordan vi kan vite at det er det. Det gjør vi gjennom å forholde oss til grunnleggende sannhetsbegreper og sannhetsteorier og gjennom å tenke sammen ved å stille spørsmål, formulere svar og forholde oss til innvendinger.

Når man legger vekt på de psykologiske sidene, blir trening av ferdigheter det viktigste. Svært mye av undervisning i, og skriving om, kritisk tenkning handler om å formulere gode begrunnelser, oppdage svakheter i et argument, snakke klart og liknende. Dette er viktig, men ikke nok. Dessverre fremstilles det kritiske ofte som noe enda smalere: som kildekritikk. Det vil si at elevene skal arbeide med å finne ut om de kan stole på sosiale medier, hvordan de selv skal oppføre seg der og liknende. I læreplanen er begrepene kritisk tenkning og kildekritikk svært ofte koblet sammen. Det har ført til at mange nettopp oppfatter at det primært er det kritisk tenkning i skolen skal handle om. På den annen side kan vekten på kildekritikk være en påminnelse om at kritisk tenkning ikke handler om hva den enkelte føler og mener, men hvordan noe er, kan være eller bør være. Elevene skal ikke øves opp i å føle at informasjon de finner på nettet, er riktig, de skal finne ut om den er det. De skal avsløre såkalte falske nyheter, noe som betyr at det finnes sanne nyheter. Tilsvarende må gjelde alle områder hvor elevene skal tenke kritisk.

Man tenker altså kritisk når man skiller mellom sant og usant, rett og galt, godt og ondt samt vakkert og stygt, samtidig som man tar utgangspunkt i at disse skillene ikke handler om den enkeltes følelser eller meninger alene. Utgangspunktet er at noe ikke er sant, rett, godt eller vakkert fordi man mener det, eller fordi mange mener det, men fordi det finnes «bevis» i form av eksempler, anerkjent kunnskap, fakta, logikk og fornuft. [Se note 4] Seriøs gransking leverer begrunnede innsikter av allmenn interesse. Det er ikke noe som er sant bare «for meg».

Problemet er selvsagt at det å finne noe sant i mange tilfeller er svært vanskelig og kanskje også umulig. Da får vi nøye oss med det som er sannere eller bedre. Mange misforstår og tror at mangelen på en etablert fasit betyr at det heller ikke finnes gode eller dårlige svar. Usikkerhet og tvil skal ikke brukes som en unnskyldning for å la være å ta stilling, men være utgangspunkt for å forstå, vite og handle bedre og dermed bli sikrere eller sikker.

Oppsummerende kan man si at å være kritisk handler om å:

• ta ansvar for egne oppfatninger gjennom å begrunne påstander og være åpen for alternative måter å forstå på
• kunne håndtere tvil og forholde seg til at man på mange viktige områder ikke kan bli helt sikker, samtidig som man søker etter (større) visshet
• forholde seg til sannhetsbegreper og sannhetsteorier
• trekke inn verdier i undersøkelsen
• søke kunnskap
• lytte og lese nøye
• vurdere det som påstås
• våge å skille seg fra andre
• våge å stole på egne konklusjoner
• ha evne til å korrigere egne oppfatninger
• kunne ta den andres perspektiv
• basere seg på erfaringer, kunnskaper og logikk
• våge å prøve og våge å ta feil
• bruke saklig språk

Hvordan tenke kritisk i skolen?

Kritisk tenkning utvikles best i dialog eller samtale – mellom lærer og elev og mellom elever, hvor det arbeides med krevende spørsmål, begrunnelser og vurdering av det som blir sagt, med tanke på logisk sammenheng og sannhet. Poenget med slike samtaler er ikke å komme fram til et riktig svar så fort som mulig, men å gå dypere inn i problemer og formulere mulige svar ved hjelp av elevenes kunnskaper, erfaringer og ideer. Med slike samtaler går man ut over den spontane taleflommen og meningsutvekslingen som preger mye undervisning. For å få det til må elevene få tid og mulighet til å trene og bli bedre, og slik bevege seg bort fra den slappe toleransen som sier at man har rett til å mene det man vil og at det er krenkende, eller en begrensning av ytringsfriheten, å bli kritisert, motsagt eller bedt om å forklare og begrunne sine standpunkter.

Kritisk tenkning er noe man gjør og en holdning man har. Det er ikke et tema det bare skal undervises om, men noe elevene skal drive med i alle fag og gjennom hele utdanningsløpet. Å tilegne seg evne til å tenke kritisk tar tid og krever jevnt arbeid preget av progresjon i hvert enkelt fag. I alle fagplanene står det at elevene skal vurderes ut fra det de gjør. Det er elevenes evne til «refleksjon og kritisk tenkning i ulike sammenhenger» som skal vurderes, ikke deres kunnskaper om kritisk tenkning.

Elevene må altså starte med å tenke kritisk fra første trinn og utvide og utvikle kunnskaper om og ferdigheter i det kritiske gjennom klassetrinnene. For de yngste elevene handler det om å sette ord på ting, høre fortellinger om mennesker som erfarer, føler, velger og handler, samt om å samtale med utgangspunkt i leker og øvelser som får fram mangfold og uenighet, og som krever at de tar stilling og må forklare. For de eldre elevene kan nettopp det å ha og forsvare egne meninger være et viktig skritt mot å tenke kritisk, særlig hvis de oppmuntres til å forklare og begrunne. Det kan gi dem mot til både å stole på egne meninger og til å gi dem opp eller nyansere dem i møte med nye kunnskaper, erfaringer og bedre argumenter. [Se note 5]

NOTER

1 Hva er fagfornyelsen? Hva er nytt i læreplanverket? Hva er nytt i norsk, samfunnsfag, engelsk osv.?

2 En definisjon formulert av den amerikanske filosofen Robert Ennis, som brukes av mange. Ennis, R.H. (1986): A Taxanomy of Critical Thinking Dispositions and Abilities. I: Teaching Thinking Skills: Theory and Practice. New York: W.H. Freeman. I en tilsvarende artikkel fra 2011: The Nature of Critical Thinking legger Ennis for øvrig til «Care that their beliefs be true.» i listen over holdninger og ferdigheter sentralt for kritisk tenkning.

3 Jf. generell innledning til L97: «vurdere ytringer og ytelser mot standarder» og «skolen må danne motvekt mot de unges egne standarder».

4 Jf. generell innledning til L97: «prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder».

5 Det finnes beskrivelser av arbeidsmåter, øvelser og oppgaver som fremmer kritisk tenkning, for eksempel Beate Børresen: Samtaler i klasserommet. Oslo: Pedlex 2019.