Urfolksperspektiver i fagfornyelsen

Den nye læreplanen gir mange muligheter i undervisningen og vil stille krav til lærerens faglige oppdatering. I overordnet del av fagfornyelsen refereres det oftere til urfolk og spesielt til samene enn i Kunnskapsløftet. Hva er endret i den nye læreplanen, og hvordan kan lærere møte de nye utfordringene?

I fagfornyelsen står det under «Identitet og kulturelt mangfold» at:

"Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet. (…) Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner."

Koblingen mellom samisk og norsk kulturarv er her tydeliggjort. Videre er det to avsnitt i overordnet del som tilføyer nytt innhold til fagfornyelsen:

"Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv (Identitet og kulturelt mangfold)."

Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring (Demokrati og medvirkning).

Det er interessant å merke seg formuleringen «mangfold og variasjon». Det finnes seks samiske språkgrupper i Norge (sørsamisk, lulesamisk, umesamisk, pitesamisk, nordsamisk og skoltesamisk), hver og en med sin egen kultur og identitet. Innenfor Sápmi er det ti språkgrupper til sammen. Spesielt for lærere som underviser i Sápmi, er det viktig at de anerkjenner det lokale samfunnet i undervisningen. Kan det være mulig å invitere noen fra lokalsamfunnet inn i klasserommet? Det finnes også et flott tilbud til skoler over hele landet som heter Samiske veivisere. Det er fire samiske ungdommer fra forskjellige områder i Sápmi som kan inviteres til ungdomsskoler og videregående skoler for å snakke med elevene om sin kultur og identitet. Ordningen er gratis for skoler.

«Urfolksperspektivet» har også blitt inkludert i overordnet del for første gang. At det står om «urfolksperspektivet» og ikke «perspektiver», ser jeg som en svakhet i planen. Det henger sammen med mangfold og variasjon at det er flere enn ett perspektiv blant urfolk. Det løfter også fram spørsmål om hva som telles som et urfolksperspektiv. Hvilket perspektiv skal presenteres, og hvem bestemmer hva det skal være? Dette målet krever en god del av lærerne. De må holde seg oppdatert på nyheter og diskusjoner for å kunne velge ut forskjellige perspektiver til sine elever.

Det er også mange muligheter som åpner seg hvis man greier å inkludere ulike perspektiver og å skape et reelt engasjement blant elever. Fordypningsoppgaver blir ofte formulert som «Finn ut mer om …», som fort kan lede til at elevene bare søker opp flere fakta om temaet. Istedenfor å finne ut mer om «samer», og for engelskfagets del «Sitting Bull» eller «Columbus Day», kunne oppgaven heller fokusere på hvorfor det har oppstått en konflikt mellom urfolk og staten, eventuelt knyttet til miljøproblematikk. I en slik oppgave kan elevene se på konflikter i Norge, for eksempel vindparkutbygging, gruvedrift i Repparfjord eller pipeline-konflikter i Nord-Amerika og drøfte forskjellige sider av saken. Dette refererer til et perspektiv på en bestemt konflikt, istedenfor et vagt urfolksperspektiv generelt.

Når man ser videre på overordnet del, er det interessant å legge merke til hvilke tema opplæringen skal dekke: historie, kultur, samfunnsliv, rettigheter, mangfold, variasjon, identitet og perspektiver. Hvordan skal lærere tilegne seg kunnskapen som trengs for å undervise og veilede i dette? Det finnes allerede noen gode kilder tilgjengelig, for eksempel har Universitet i Tromsø utviklet nettsiden Reaidu med informasjon om samer rettet mot lærerstudenter og lærere. Forfatteren av denne artikkelen driver nettsiden Teach Indigenous Knowledge, hvor undervisningsmateriell om urfolk med ideer til opplegg legges ut (hovedsakelig på engelsk, men det kommer mer på norsk etter hvert). Nettsiden Ovttas, drevet av Samisk høgskole, har også ideer til opplegg og læremidler på alle trinn og i alle fag.

Lag en oversikt over læreplanmål

Så hvordan blir disse temaene dekket i fagplanene? Det kan være nyttig å lage en oversikt over læreplanmål i dine fag fra 1. klasse og oppover for å se progresjonen. Her kan man også se på eksplisitte mål, målene der urfolk er nevnt direkte, og implisitte mål, målene der hvor urfolk kan tas med som en del av et større mål (du kan finne en oversiktstabell med eksplisitte og implisitte mål i forskjellige fag på www.teachik.com). Dette er viktig for å bli bevisst hva elevene har lært om urfolk i andre fag og i tidligere skoleår, slik at man kan bygge videre på tidligere kunnskap og samarbeide med andre fag i opplæringen om urfolk.

Verb-bruken i fagfornyelsen generelt er verdt å merke seg. Eleven skal lese, lytte, samtale om, oppleve, analysere, utforske, drøfte, tolke, reflektere og gjøre rede for. Fagplanene krever at elever tar en aktiv rolle i opplæringen. Forutsetningen er at de har nok dybde i kunnskapen til å kunne oppnå disse ferdighetene. Et eksempel fra norskfaget, læreplanmål fra 4. klasse til vg1:

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
• lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales
• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

Her er det en klar utvikling både i hva elevene skal kunne gjøre med teksten, fra å lese og lytte til å reflektere, analysere, tolke og gjøre rede for, og kunnskapen de skal besitte etter oppfylt mål. For å oppnå disse målene trenger man tilgang til gode litterære tekster. Reaidu har en liste over samiske forfattere som anbefales. Ovttas anbefaler bøker for forskjellige trinn, dette er spesielt fint for å finne bøker til barnetrinnet, og det utarbeides også en liste over gode litterære tekster for undervisning på ILU ved NTNU. Samiske forlag, som Čálliid Lágádus (som har egen webbutikk) og Gïelem Nastedh (sørsamiske bøker), har et utvalg barnebøker. Noen av bøkene kan være litt vanskelig å få kjøpt, men de finnes oftest enten på biblioteket eller i Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. Også flere apper kan være av interesse i undervisningen. Sami Folk Tales (Miksapix) har apper med noen samiske barnefortellinger på norsk, nordsamisk og i engelsk versjon. En annen flott app for barneskoler er Tidsreise Sápmi, som kan brukes til å lære om samisk historie og kultur over hele Sápmi (relevant for samfunnsfag også).

Tverrfaglig samarbeid

I tillegg til å se på utvikling i eget fag kan det også være lurt å se på muligheter for tverrfaglig samarbeid. På tvers av fagplanene 7.–10. klasse finnes det læreplanmål om urfolk som burde åpne for samarbeid om emner. Læreplanen for 10. klasse i samfunnsfag krever for eksempel at elevene skal

• utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd
• gjere greie for fornorsking av samane og dei nasjonale minoritetane og uretten dei har vore utsette for, og reflektere over kva konsekvensar det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå

Her er det mange fellestrekk med læreplanmål i engelsk på samme nivå. Her skal elevene

• utforske og reflektere over situasjonen til urfolk i den engelskspråklige verden og i Norge

Er det noen muligheter for å kunne samarbeide om felles tema her? Kunne man se på hvordan internasjonale avtaler har påvirket urfolks posisjon i flere land, inkludert Norge? Fornorskning har mange fellestrekk med behandling av urfolk i andre land, for eksempel i Nord-Amerika og i Australia. Er det mulig å samarbeide om disse læreplanmålene? Det finnes mange flotte nettsider med undervisningsressurser om og av urfolk. Smithsonian Museum har utmerkede sider med undervisningsopplegg om urfolk i Nord-Amerika, og Common Ground sin nettside har gode ressurser om urfolk i Australia.

Det finnes mange muligheter for bruk av film i undervisningen. Filmen Sameblod kan brukes til å lære om samisk historie og identitet. Temaene kan gjøres tverrfaglige ved å se på internatskolenes funksjon i Australia og Nord-Amerika. Urfolksperspektiver kan inkluderes ved bruk av nettsider der mennesker forteller om sine opplevelser. Nettsidene Samisk skolehistorie og Where are the Children? (Canada) inneholder autentiske fortellinger. Film, tegneserier og fortellinger laget av urfolk kan gi eleven reell innsikt i deres kultur, identitet og perspektiver. National Film Board of Canada har en egen nettside med korte filmer laget av urfolk. Noen av disse er også tilgjengelige i Norge. Tegneserien Bear Facts om kolonisering av Nord-Amerika anbefales (finnes også på YouTube). Når tema for engelskundervisningen er urfolk i Australia, kan tegneserien Intergenerational Trauma Animation anbefales (finnes på YouTube).

Implisitte læreplanmål

Så langt har vi sett på eksplisitte mål, men det finnes også implisitte læreplanmål hvor urfolk naturlig bør inkluderes. For eksempel inkluderer vg1 engelsk målet:

• utforske og reflektere over mangfold og samfunnsforhold i den engelskspråklige verden ut fra historiske sammenhenger

Selv om urfolk ikke er nevnt direkte, bør de inkluderes i dette temaet. Koloniseringen har endret samfunnsforhold i den engelskspråklige verden. Dette målet åpner for at elevene kan lære om kolonisering og hva den har betydd for urfolk i en større historisk sammenheng, fra de første kolonistenes ankomst til utviklingen av dagens samfunn. Man kan se lignende muligheter i andre fag, for eksempel i dette målet i naturfag:

• gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap

Hadde det vært naturlig å inkludere samisk og andre urfolks kunnskap og forhold til naturen i undervisning her? Fordelen med en implisitt inkludering er at urfolk blir en naturlig del av temaene man gjennomgår i løpet av et skoleår. Med eksplisitte mål ender det ofte opp med at urfolk blir tatt som et separat tema, adskilt fra annet som gjennomgås i løpet av skoleåret, eller som et tema som kun tas opp rundt 6. februar. Med implisitte mål, for eksempel i språkfag, kan tekster om og av urfolk brukes i litterær analyse. I samfunnsfagene kan man inkludere samiske perspektiver når man gjennomgår Norges og verdens historie.

Vær kritisk til kildene!

I denne korte artikkelen har jeg prøvd å gi noen ideer til tolkning av læreplanen og til kildene som kan brukes i klasserommet til å nå læreplanmålene. Det finnes selvfølgelig mange andre gode kilder som kan brukes enn de som er nevnt her. Jeg anbefaler at kildene som er laget av urfolk selv, brukes så langt som mulig. Internett gir mange muligheter til å få ekte urfolksstemmer inn i klasserommet. Men som alltid er det svært viktig å være kildekritisk. Ved bruk av internettkilder med innhold om urfolk bør man sjekke hvem som har laget nettsiden, og tenke over hva målet med innholdet er. Ingen lager en tekst og legger den ut offentlig uten et mål. Når jeg vurderer nettsider, synes jeg det også er viktig å se på hva man har valgt å fokusere på, og hva man har latt være å ta med. Ofte kommer hensikten med nettsiden klarere fram når man er oppmerksom på dette. Noen nettsider og undervisningsressurser, selv om de er velmente, har et overfokus på objekter og historiske fakta. Dette gjør at urfolks kultur og identitet kan fremstå som statisk og objekt-basert, men kultur er jo mye mer enn det. Slike sider kan brukes, men de bør suppleres med innhold som viser en mer dynamisk og moderne kultur.