Geografi er det eneste faget der både samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelige perspektiver er integrert i kjernen av faget, skriver forfatterne av dette innlegget. Ill.foto: Jayanta Behera, Free images
Geografi er en tverrfaglig møteplass – på tide å øke timetallet
Reform 94 kuttet geografi uten at det lå en helhetlig vurdering til grunn. Når Liedutvalget nå skal foreslå timefordeling og organisering i fremtidens videregående opplæring, er dette en anledning til å rette opp igjen gamle feil.
Sommeren 2018 – Et paradigmeskifte i norsk klimahistorie.
Det er skolestart. Etter tidenes solsommer med skogbranner, flom, tørke og tapte avlinger har også vi fått en smakebit på klimaendringenes konsekvenser, og en påminnelse om at klima- og levekårskrisen nå banker på vår egen dør. Elevene lurer: Hvorfor er Mjøsa grønn? Hvorfor er løvet på trærne oransje og gresset svidd? Blir vi fattige når matprisene stiger? Hva skjer med oss når isbreer trekker seg tilbake? Vil vi få haier i Oslofjorden?
Vi kan ikke løse dagens utfordringer med den samme tenkningen vi brukte da vi skapte de, sa Albert Einstein for over hundre år siden. Det er behov for fornyelse i skolen, og både nasjonalt og internasjonalt snakkes det om hvilke kompetanser vi vil trenge for framtiden. Geografi som fag er mer relevant enn noen gang og kan spille en nøkkelrolle i forståelsen av aktuelle globale hovedutfordringer.
Når Liedutvalget nå skal foreslå ny struktur og timefordeling for fag, er vi spente på i hvilken grad Liedutvalget vil dra i samme retning som fagfornyelsen og prioritere vår tids store spørsmål?
Bærekraftig utviklingen på agendaen
Bærekraftig utvikling er høyaktuelt både nasjonalt og internasjonalt. I perioden 2017 til 2020 skal alle fagene i grunnskolen og i de gjennomgående fagene i videregående opplæring fornyes og læreplaner revideres. Bærekraftig utvikling er et av tre tverrfaglige temaer som skal prioriteres på alle trinn, og er understreket i sentrale styringsdokumenter som Stortingsmelding 28 (2015–2016) og Ny overordnet del (2017). Fagfornyelsesprosessen innebærer omfattende prosesser med mange aktører og omtales som et nybrottsarbeid som vil forme norsk skole og utdanningssektor de neste 20 årene (Ludvigsen, 2017).
Internasjonalt har FN for første gang i historien utviklet universelle mål, der utdanning for bærekraftig utvikling anerkjennes som en sentral faktor i arbeidet for en mer bærekraftig verden – sosialt, økonomisk og miljømessig (FN, 2016). Videre jobber OECD med hva slags kompetanser elever vil komme til å ha behov for i et fremtidsperspektiv, også kalt 21st century skills (Sinnes, 2015).
Geografi som nøkkelfag
Vår tids komplekse problemstillinger befinner seg i skjæringspunktet mellom menneske og natur, og handler om forholdet mellom det lokale, nasjonale og det globale. Av alle fag er det først og fremst geografi som behandler bærekraftig utvikling i et tverrfaglig perspektiv, der de tre dimensjonene sosial, økonomisk og miljømessig sees i sammenheng. I geografi er bærekraftig utvikling og globalisering et av tre kjerneelementer som definerer faget (Kunnskapsdepartementet, 2018). Som syntesefag kan geografi spille en nøkkelrolle for en helhetlig forståelse av sentrale globale problemstillinger, der elementer fra flere fag griper inn i hverandre. For å se utvikling og miljø i sammenheng, trengs både en naturvitenskapelig og en samfunnsvitenskapelig tilnærming (Sætre, 2016).
Geografi er det eneste faget der både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige perspektiver er integrert i kjernen av faget. I geografi møtes mange fagområder, noe som gir en syntetiserende rolle og som binder sammen kunnskaper fra andre fag (Holt-Jensen, 2007). Geografi kan slik sett motvirke fragmentering og bidra til den dybdelæringen fagfornyelsen etterspør.
I flere land har geografi som skolefag høy status og høyt timetall (Holt-Jensen, 2007). Vi kan for eksempel se til Storbritannia, Finland, Polen og Nederland (Holt-Jensen, 2007). I Norge er geografi per i dag det minste faget med kun 2 timer av fellesfagene, og kun obligatorisk fag på ett av trinnene i videregående skole. På grunnskolen er ikke geografi et eget fag, men inngår som del av samfunnsfag.
Reform 94 kuttet geografi uten at det lå en helhetlig vurdering til grunn. I tilbakeblikk innrømmet daværende utdanningsminister Gudmund Hernes at kuttet og timetallsreduksjonen var tilfeldig. Når Liedutvalget nå skal foreslå timefordeling og organisering i fremtidens videregående opplæring, er dette en anledning til å rette opp igjen gamle feil. Ikke minst fordi dagens fagfornyelsesprosess er vesensforskjellig fra daværende reform 94. Dagens fagfornyelse tar i utgangspunkt i hva som er det aller viktigste elevene trenger å lære, og prosessene er preget av åpenhet, inkludering og samskaping, noe de 4000 høringsinnspillene som har kommet inn, gir en pekepinn på.
Geografi er beskrevet som selve nøkkelfaget for å oppfylle formålsparagrafen (Hafslund & Øverjordet, 1992). «Opplæringa skal ... opne dører mot verda og framtida» (opplæringslovens formålsparagraf 1-1, 2008). I og med at det heter seg at skolen skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf, er denne sammen med andre styringsdokumenter det viktigste utgangspunktet (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Vi håper og tror Liedutvalget vil bidra til at ord i styringsdokumentene blir til handling når de skal foreslå fordeling av fag og timetall.
Kilder
Hafslund, S. & Øverjordet, A.H. (1992). “Vedr geografi i den videregående skolen og reform 94”. Høringsinnspill.
Holt-Jensen, A. (2007). Hva er geografi? Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2018). Kjerneelementer i fag. https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/kjerneelementer-i-fag-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf (hentet 30.08.18)
Kunnskapsdepartementet. Opplæringsloven. (2008). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/opplaringsloven/id213315/ (hentet 30.08.18)
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf (hentet 30.08.18)
Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet. (St.meld. nr. 28 2015-2016). Oslo: Departementenes servicesenter.
Kunnskapsdepartementet. (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. NOU 2015:8. Oslo: Departementet. 83
Sinnes, A. T. (2015). Utdanning for bærekraftig utvikling. Hva, hvorfor og hvordan? Oslo: Universitetsforlaget
Sætre, P.J. (2016). Education for Sustainable Development in Norwegian Geography curricula.
Nordidactica. Journal of Humanities and Social Science Education Nordidactica 2016 (1), 63–78.
Sætre, P.J. (2016). Education for Sustainable Development in Norwegian Geography curricula.
Nordidactica. Journal of Humanities and Social Science Education Nordidactica 2016 (1), 63-78. Hentet fra https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1047515/FULLTEXT01.pdf
United Nations. (2016). Sustainable Development Goals. Hentet fra: http://www.un.org/sustainabledevelopment/education/