Når reformer skal gjennomføres som omhandler barn, glem da ikke å se barnet, skriver filmregissør Margreth Olin som nå kommer med dokumentarfilmen Barndom, der hun har fulgt barn i en barnehagen i 1 år. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
–Det viktigste av alt jeg har lært, har jeg lært av mine barn
– Jeg er redd vi er så opptatt av å dytte akademisk kunnskap inn i barna, i stadig yngre alder, at vi ikke ser hva barnet selv kommer med, at vi står i fare for å gå glipp av barns ulike personligheter.
Hvert barn har en flamme i brystet. Noen vil si at den er innstiftet av Gud, andre vil si
noe annet. Første gangen du holder barnet ditt inntil deg, første gangen du møter blikket hennes, så ser du det; dette lyset som er henne. Som du tenker at ingen noen gang må slukke. Barnets stemme, barnets kraft – og hvordan den kommer innenfra. Det tar tid å vokse opp.
Vissheten om at du får lov til å se et menneske vokse opp. Du lar henne i fred. Lar henne gro i ro.
Iakttar hvordan livskreftene hennes forflytter seg rundt, fra hodet, ned i brystet, ut i armene og beina. Du tenker at barnet ditt skinner! Og hun sier til deg: Se på meg, se meg nå! Men da mener hun ikke at du skal se på henne. Hun vil at du skal se hvem hun er.
Fulgt barn i et år
Barn er omgitt av lys. Du ser det best når de leker. Denne kroppen som er helt fylt av seg selv. Barnet besjeler skogen, gresset, veien vi går på, hun blåser liv i døde ting, gir dem stemme og vilje, omsorg og irettesettelse.
I et år har jeg fulgt barn fra 1 til 7 år i en barnehage. Med et observerende kamera har jeg fanget barnets lek.
Den frie, merkverdige leken, som vi voksne ikke alltid forstår, og derfor kanskje ikke gir nok rom. Barnets tid er her. Nå. Nyfiken griper og etteraper hun sine omgivelser. Strekker seg mot hva den voksne eller det eldre barnet gjør. Leken er lystbetont, gjennom glede blir barnet kompetent. Lek er barnets arbeid. I leken utvikles sansene, grovmotoriske ferdigheter og koordinasjon, som er avgjørende for senere innlæring av tall og begreper. Gjennom leken bearbeider barnet opplevelser og følelser. I leken er drømmene en del av virkeligheten. Alle barn er født kreative. Om noen år begynner barnet ditt kanskje på skolen. I en klasse på 25 barn er det 25 ulike begavelser. Hvilken læringsstrategi har ditt barn? Tar skolen høyde for barns forskjellighet?
Se hvem barna er
Hvorfor trenger vi en film om lek? Hva betyr «tidlig innsats»? Det er valgår. Det politikerne snakker om, er det noe barnet ditt får eller noe barnet blir fratatt? Hva skjer med barnets utvikling og barnets helse når leken fortrenges? Når er det riktig at barn begynner på skolen? Hvilken medvirkning bør barnet ha i sin egen dannelse og utdannelse? Jeg er redd vi er så opptatt av å dytte akademisk kunnskap inn i barna, i stadig yngre alder, at vi ikke ser hva barnet selv kommer med, at vi står i fare for å gå glipp av barns ulike personligheter. 6-års reformen har ikke hatt ønsket effekt på lese- og skriveferdigheter.
Er svaret da å gjøre barnehagen til en arena for skoleforberedelser?
Det sjette leveåret er kongeåret i barndommen. Vi valgte å sette sekk på ryggen og gjøre henne minst i skolegården, det året hun skulle krones til konge av de yngre barna, alt hun kunne, alt hun mestret og selvfølelsen det ga. Når reformer skal gjennomføres som omhandler barn, glem da ikke å se barnet, se hvem hun er.
Lek er læring. Lyset som omgir barna kommer ikke ovenfra, eller utenfra, det kommer fra barnet selv.
S
Margreth Olin, prisbelønt norsk filmregissør, aktuell med dokumentarfilmen Barndom, der hun har fulgt barn i en barnehage i 1 år.
Utdanning tok med to barnehagelærere på forhåndsvisning av Barndom. Se deres reaksjoner og møtet deres med Margreth Olin i videoen under. (Her ser du video av hele samtalen med Olin).
