Jo raskere flyktningbarna starter i barnehagen jo bedre går det med dem

Mange innvandrerfamilier vegrer seg mot å sende ettåringer i norske barnehager.

– Vi må bli kjent med familiene og støtte dem, heller enn å overkjøre dem, tro vi vet alt best og forvente at de skal forstå alle regler og rutiner i barnehagen med en gang, sier Erle Sellevåg. Hun jobber som avdelingsleder i A2G barnehage i Bergen.

– Jeg jobber for å gjøre det flerkulturelle til en ressurs. Vi kan lære av hverandre, sier Sellevåg, som er pedagog med fordypning i migrasjonspedagogikk og skriver kronikker for ulike medier. Hun mener grepene som tas for å hjelpe innvandrerbarna er til god hjelp for alle barn, uansett bakgrunn.

Trosser språkbarrierer

– Vi må lytte og forstå skepsisen utenlandske foreldre kan føle. Barnehager er ikke vanlig alle steder i verden. De må kjenne seg trygge og vite at det er rom for dialog, selv om det ikke bygger på et felles språk, sier Sellevåg. Det er viktig å få forklart foreldrene at man som barnehageansatt ønsker at barna skal oppleve omsorg og mestring og få en best mulig start på livet i barnehage og forberedelse til skolestart. Å ha tolk er viktig i oppstartsamtaler. Når språket kommer til kort, forklarer Erle tøybytte og parkdresser med situasjonsbilder. Foreldrene får også være til stede og observere barnas aktiviteter. Både barn og foreldre har rett til tilrettelegging gjennom visuell kommunikasjon, ifølge rammeplanen. Foreldrene kan søke om morsmålsassistent til barna. Migrasjonspedagogen bruker dagtavler og bilder av ting de gjør for å kommunisere både med foreldrene og barna.

Bader barna i ord

– Språk gir lekekompetanse. Derfor bader vi barna i ord, sier migrasjonspedagogen. Når hun kjenner barna er det lettere å hjelpe dem inn i leken, dersom de faller utenfor. Det er også, ifølge Sellevåg, lurt å legge til rette for lek i små grupper, eller ha språkløse aktiviteter.

– Når barna tegner stiller de på lik linje med alle andre. Det gir mestringsfølelse, sier migrasjonspedagogen. De viser også bilder og synger sanger fra barnas hjemland.

– Husk at det ikke er barnas ansvar å fortelle. De kan gjøre det om de vil, men de er ikke små ambassadører for landene sine, understreker Sellevåg.

Sett deg inn i barnas bakgrunn

Migrasjonspedagogen mener det er viktig å sette seg inn i familienes bakgrunn. Arbeidsinnvandring fra Polen er ikke det samme som å flykte fra krig i Syria. Noen har opplevd traumer i hjemlandet eller på veien til Norge.

– Kunnskap om å være flyktning er viktig. Slik kan vi være vare for signaler om at barnet, eller foreldrene har det vanskelig. Vi må kjenne våre grenser, og vite hvilke instanser som kan ta over der vår kompetanse ender, sier Sellevåg. Hun mener barnehagene bør forklare flyktningforeldre hva barnevern, flyktningkontor, flyktninghelsetjeneste, NAV, BUP eller PPT er og sette dem i kontakt med hverandre.