Utdanningene i interiør og utstillingsdesign er ikke tilstrekkelig verdsatt i arbeidslivet, hevder Utdanningsdirektoratet. Derfor innstiller de på at vg2 interiør og utstillingsdesign, vg3 interiør og vg3 utstillingsdesign legges ned. Nå er det opp til Kunnskapsdepartementet å avgjøre i saken som skal ut på høring.
Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr.4/2016
Slaget om de norske yrkesfagene
Våren 2016 la fem yrkesfaglige råd fram sine innstillinger om yrkesfagenes framtid. Samtidig la de ni faglige rådene fram sine rede-gjørelser.
Utdanningsdirektoratet har nå lagt fram sin rapport «Gjennomgang av det yrkesfaglige utdannings-tilbudet». Denne er sendt til Kunnskapsdepartementet.
Våren 2017 sender kunnskaps-minister Torbjørn Røe Isaksen ut hele saken om yrkesfagenes framtid på høring. Deretter blir det tatt en politisk beslutning på hvordan strukturen på norske yrkesfag blir i årene som kommer.
– Absurd, galskap og uforståelig, sier faglærere Yrke har snakket med.
– Det er absolutt behov for oss. Det brede kompetansebegrepet som Ludvigsen-utvalget legger til grunn for fremtidens skole, er i fare om dette går igjennom, sier Vibeke Rolfsen, faglærer på Porsgrunn videregående til Yrke.
– Vi er fremtidens kompetanse.
Elvebakken
Vi er på Elvebakken videregående skole i Oslo. Her har 30 interiør- og utstillingsdesignlærere fra hele landet samlet seg på kort varsel en fredag ettermiddag. Rolfsen og Kjersti Thommesen, begge faglærere på Porsgrunn videregående, er initiativtakerne til opprøret mot forslaget om nedlegging.
– Hva gjør vi? spør Kjersti Thommesen lærerkollegane.
Engasjert står hun foran tavlen og skriver ned innspill. Det nesten koker av ideer i klasserommet.
– Vi må kartlegge hvor elevene våre nå jobber. Vise at det er behov for dem i arbeidslivet, sier én lærer.
– Vi må dokumentere at det er et klart behov, sier en annen:
– Bare i Hedmark vet jeg at Navs bedriftsundersøkelse tallfester et behov på 25 interiørdesignere. Tenk da på hvor stort behovet er i hele landet, sier en tredje.
Det summer av stemmer, og hender er stadig i lufta. Noen tenker høyt om alternativene løsninger hvis det nå går slik direktoratet foreslår og faget flyttes over til studiespesialisering.
Da tar flere ordet, blant dem Gunleik Rostøl som er faglærer i interiør- og utstillingsdesign på Sam Eyde videregående i Arendal, og også medlem av Faglig råd for design og håndverk på vegne av Utdanningsforbundet.
– Hvis vi ikke er tydelig på at vi ønsker å beholde interiør og utstillingsdesign som et yrkesfag, da gynger det, sier sørlendingen Rostøl.
Studiespesialisering
Å fjerne interiør og utstillingsdesign som yrkesfag, er akkurat det Utdanningsdirektoratet vil. I sin innstilling viser de til at Vg2 interiør og utstillingsdesign tilbys ved 36 skoler i 18 fylkeskommuner i skoleåret 2016–17.
«Omfanget viser at tilbudet er av stor interesse for elevene. Dersom tilbudet legges ned, har fylkeskommunene færre valgmuligheter å tilby elevene fordi et populært tilbud med praktisk-estetisk opplæring tas ut av tilbudsstrukturen. Vi kan forvente at noe av elevgrunnlaget vil forflytte seg til studieforberedende utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur.», skriver direktoratet i innstillingen.
– Vi tror ikke at flertallet av våre elever ønsker å velge et studieforberedende program som kunst, design og arkitektur (KDA), eller at de passer der, sier Vibeke Rolfsen og Kjersti Thommesen.
Skien
Vi er i Skien hvor Porsgrunnlærerne Rolfsen og Thommesen forbereder møtet i Oslo. De er synlig opprørte over forslaget om nedlegging.
Både Rolfsen og Thommesen har vanskelig for å begripe forslaget. Ikke bare defineres interiør og design som et populært tilbud av utdanningsmyndighetene.
– Det er også et veldig viktig tilbud. Det ser vi jo. Vi ser hvor viktig faget vårt er for våre elever, sier de Kjersti Thommesen.
Vibeke Rolfsen som er interiør-arkitekt og lærer, karakteriserer faget hun underviser i som en hybrid:
– Vi favner de kreative og innovative elevene som er gode med hendene. Mange av dem vil kanskje ta høyere utdanning etter å ha gått hos oss. Men det er ikke gitt at det blir slik. Vi har både veldig skolesterke elever, men vi har også mange som har slitt med skole og teori i alle år. Og som absolutt ikke passer på KDA og studiespesialisering, sier hun engasjert.
Mimikk
Både hender, mimikk og stemme brukes når hun og Kjersti Thommesen levende beskriver hva dette faget betyr for dem og for så mange ungdommer.
– Noen av våre elever kommer til oss etter flere år med skoleproblemer. Det er kreative unge mennesker som sliter med å finne sin plass i et skolemiljø med mye teori. Flere har store utfordringer. Mange modnes og kan bygge på med et studieforberedende år etter å ha gått hos oss. Men det gjelder ikke alle, sier Thommesen.
Hun er utdannet utdanningsformgiver før Reform 94. Hun har jobbet for Teater Ibsen som dekoratør og også arbeidet for kjedene Adelsten og Kappahl. Thommesen er ærlig på at hun slet med teori da hun var yngre og tror ikke hun ville klart studieforberedende som 16-åring.
– Nei, det tror jeg ikke. Derfor er dette så trist. Vi har vært et viktig tilbud til de kreative ungdommene som sliter med å finne sin plass, det gjelder både skoleflinke ungdommer og ungdommer som ikke er så ressurssterke. At alle nå skal presses inn i den samme formen på studieforberedende. Det er så meningsløst. Vi kan ikke godta det, sier hun.
Nasjonal katastrofe
Vibeke Rolfsen er enda mer spisset.
– Dette er intet mindre enn en nasjonal katastrofe, sier hun.
– Nei, jeg tuller ikke, understreker interiørarkitekten.
– Hva gjør at du bruker så sterke ord?
– At disse ungdommene som kan utvikle seg til å bli så viktige for alt det vi ser rundt oss, som kan bety noe for alt det vi omgir oss med, skal utraderes fra norsk skole - for det er det de blir.
Rolfsen slår ut med hendene:
– Mange av dem vil ikke passe inn på KDA der det er studiespesialisering som gjelder. Der er det er absolutt ikke satt av nok timer til de praktisk-estetiske fagene. Og det er større klasser. Vi har opptil 15 i hver klasse. På studiespesialisering er elevantallet opptil 30. Det sier seg selv at det ikke blir like mye tid til hver elev i klasser som er dobbelt så store og hvor timeantallet til våre fag er langt færre, sier hun engasjert.
– Dere snakker hele tiden om elevene. Hvis interiør og utstillingsdesign legges ned blir det vel behov for færre faglærere, så dere har jo et personlig motiv for at tilbudet skal bestå. Er det egentlig egne arbeidsplasser dere kjemper for?
– Det er selvsagt viktig for oss å bevare egne arbeidsplasser, men dette dreier seg om noe langt mer enn det. Det er behovet for de praktiske menneskene som er flinke til å se gode løsninger. Arbeidet vi gjør, blir ikke alltid lagt merke til, det bare er der rundt oss, som for eksempel hvordan møbler, tepper, kunst og gjenstander er plassert i en hotellobby. Tror du noe av dette er tilfeldig? spør hun der vi sitter og gjør intervjuet foran en peis i et hyggelig dekorert fellesrom på et hotell i Skien.
Kjersti Thommesen griper ordet:
– Akkurat nå driver mine elever og lager kulisser til Barnas verdensdag i Skien. De designer opplevelsene som barna kommer inn i. Våre fag gir ikke noe fagbrev. Men jammen har faget de lærer seg betydning for samfunnet.
– Hva blir elevene dere underviser?
– De blir så mye forskjellig. Vi har tidligere elever som har tatt master i interiørdesign i Irland, som har utdannet seg til å bli interiørarkitekter i Oslo, som har blitt barnehagelærere, produktdesignere, arkitekter, fotografer, som jobber innen salg og service, kjøkkenkonsulenter, interiørkonsulenter, grafisk design og mye mye mer. Det viktigste er at de fleste av dem er ute i jobb. Da føler vi at vi har lykkes, sier Thommesen og Rolfsen.
– Tror dere at det er et problem for utdanningen at elevene deres ikke får et fagbrev?
– Ja, det har kanskje gjort at det har blitt litt enklere å foreslå at vi skal legges ned. Men samtidig blir våre elever så mye forskjellig. Noen blir selgere, og vi ser allerede mens de går hos oss, at deres største styrke er salg. Andre blir utøvende kunstnere, sier Rolfsen. Både hun og Thommesen understreker hvor viktig de mener dette mangfoldet er.
– Det er heller ikke sånn at vi kan se med det samme hvordan det vil gå med eleven. Vi har elever som har store problemer og som har en tung bagasje, og som virkelig ikke virker som de passer inn. Men så plutselig blomstrer de. De får brukt kreativiteten sin, skaperevnene. Noen oppdager at de har evnen til å lede og tar på seg rollen å lede eget team når vi arbeider med lagarbeid. Andre har stor styrke i å mestre å utøve, blomstrer i møter med kunder og bidrar i skaperprosessene, sier Thommesen.
– Jeg tror også vi sliter litt med at vi ikke har noen sterk bransjeorganisasjon i ryggen. De fleste yrker har sin egen bransjeorganisasjon, som rørleggerne, frisørene og bakerne. Vi er mangfold og har ikke hatt en enhetlig organisasjon som favner vår bransje, sier Vibeke Rolfsen.
Det har hun allerede gjort noe med.
Oslo
To uker senere er Porsgrunn-lærerne på plass på Elvebakken videregående skole i Oslo sammen med bortimot 30 andre lærere. Dette er ikke det første møtet de har kalt inn til. Flere av lærerne har allerede møtt hverandre under stiftelsesmøtet i Interiør Og Utstillingsdesigneres (IUDI) Interesseorganisasjon. En organisasjon Rolfsen og Thommesen tok initiativ til fordi de så behovet. Men da visste de ikke at en av de første store sakene for den nystiftede IUDI, ville bli kamp mot fagets nedleggelse.
– Nå avhenger mye av hvor målrettet vi klarer å være. Vi er kanskje ikke det mest tradisjonelle yrkesfaget, vi er annerledes, men det er behov for oss. Og det skal vi få fram. Vi skal vinne, sier lærerne som ikke har tenkt å tape kampen om interiør og utstillingsdesign når statsråd Torbjørn Røe Isaksen nå skal sende saken ut på høring og det til slutt skal konkluderes om yrkesfagenes fremtid.
Utdanningsdirektoratet: Faget er for lite kjent og verdsatt
Direktoratet sier de har stor forståelse for at deres forslag om nedleggelse skaper engasjement, men fastholder at interiør og utstillingsdesign er for lite kjent og verdsatt i arbeidslivet.
– Våre anbefalinger bygger på at vi skal utdanne fagarbeidere som arbeidslivet etterspør i dag og i framtiden. Selv om interiør og utstillingsdesign er et populært tilbud blant elevene, mener vi det er for lite kjent og verdsatt i arbeidslivet. Vi ser for eksempel at bransjen har tradisjon for å ansette personer uten formell kompetanse, og at mange av de som ønsker seg dette som yrke går videre til høyere utdanning, sier Anne Katrine Kaels, avdelingsdirektør i avdeling for fag- og yrkesopplæring til Yrke.
Hun viser til at direktoratet har måttet veie ulike hensyn opp mot hverandre.
– Vi prioriterer i våre anbefalinger at elevene får en utdanning der det er gode muligheter for jobb etterpå, sier hun.
Innspill
Kaels sier at Faglig råd for design og håndverk (FRDH) har fått flere innspill som gjelder interiør og utstillingsdesign etter at anbefalingene ble sendt Kunnskapsdepartementet.
– Rådet har oversendt innspillene til departementet og har også drøftet anbefalingene i et møte med departementet. Det er departementet som nå vurderer hva som skal sendes på høring. Forslag til ny tilbudsstruktur vil bli sendt på høring våren 2017, sier Kaels.
Gunleik Rostøl, som sitter i faglig råd for design og håndverk (FRDH) på vegne av Utdanningsforbundet sier til Yrke at han er opprørt over Udirs forslag.
– Dette er veldig annerledes enn det faglig råd kom fram til, sier Rostøl som er lærer på Sam Eyde videregående.
Nyansert
Han er overrasket over at eget fag er som han sier «skvises ut».
– Svaret på hva som er relevant for arbeidslivet, er svært nyansert. Mange av våre elever får arbeid etter å ha vært utplassert i YFF. Den konkrete bestillingen til oss i FRDH var å undersøke våre utdanningers relevans for arbeidslivet. Jeg tror at vi på interiør og utstillingsdesign ikke har klart å kommunisere behovet for oss godt nok, sier han.