– Greit at overordnet del er kjedelig og grå, problemet er at den ikke vil virke

Læreplanens generelle del ble lansert under utdanningsminister Gudmund Hernes i 1993 og har siden overlevd flere reformer fram til i dag. Men fra og med 1. september i år ble den erstattet av en ny Overordnet del – verdier og prinsipper. Mye er forandret, ikke minst i den overordnede delens ytre fremtoning. Mens den gamle generelle delen i sin tid ble presentert sammen med en rikelig mengde med meningsbærende illustrasjoner fra norsk kultur og samfunnsliv og tok i bruk litt gammeldagse ord og vendinger i et slags høytidsspråk, har den nye overordnede delen en mer byråkratisk form. I motsetning til den forrige versjonen har den status som forskrift.

Tom Are Trippestad har tidligere gått hardt ut mot den gamle generelle delen av læreplanen i sin doktorgrad Kommandohumanismen. En kritisk analyse av Gudmund Hernes' retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk fra 2009 og i en rekke senere artikler. Her beskriver han den som dobbeltkommuniserende, i den forstand at den hyller læreren som forbilde og selvstendig aktør, samtidig som den er en del av et målstyringsregime som i realiteten gir læreren svært lite spillerom.

Språk og litteratur som styringsredskap

Ifølge Trippestad hadde språket og bildene i den generelle delen en klar politisk funksjon. I en tid hvor samfunnet splittes i en rekke ulike fagspråk, var den generelle delen laget for å være et styringsredskap – ta makt over språket, fellesfortellingene og assosiasjonene – og slik virke samlende. Man ønsket å bruke humaniora som styringsvitenskap. Problemet var at den gjorde dette i form av et arkaisk språk og arkaiske forestillinger: 150 år gamle sosiologiske modeller, Nordahl Rolfsens lesebok og ministerens barndomsminner. Generell del var en læreplan for en tid som allerede var forbi. Fordi man idylliserte fortiden, forsto man ikke fortidens feil. Derfor tok man fortidens feil med seg i de nye løsningene. Fordi man tolket samtiden som forfall fra denne gullalderen, så forsto man ifølge Trippestad ikke samtiden heller og det var dermed ikke rart man bommet på fremtiden.

– Generell del underkommuniserte at man på 90 tallet hadde en annen elevpopulasjon enn på 50-tallet – et flerkulturelt samfunn som har vokst siden. Hvor er internett og sosiale medier? Generell del betydde at skolen sto helt uten støtte for å adressere virkelige utfordringer fordi man hadde denne skjønnmalingen av vår egen kultur og fortid, sier Trippestad.

Han ser at prosjektet hadde gode intensjoner. Man tenkte at ved å bruke et arkaisk språk, så skulle en skape et felles språk. Et språk som var solidarisk på tvers av generasjoner og som muliggjorde et fellesskap mellom fortid og nåtid. Og det lå også en genuin bekymring for at hvis vi alle blir spesialister på sine egne felter og ikke kan kommunisere med hverandre, så kan man ende opp i et Babels tårn der ingen skjønner hva den andre snakker om. Da var også den økonomiske solidariteten og fordelingen truet. Men allmenndanningstanken i at alle skulle ha fellesbilder og assosiasjoner betød også mer teori, kánon og abstraksjon for elevene, noe som ifølge Trippestad førte til at mange falt fra.

Fortsatt dobbeltkommunikasjon

Men generell del er nå blitt historie, og vi spør Trippestad om han mener at en nye overordnede delen av læreplanen har løst problemene som han påpekte.

– Jeg syns noe er blitt bedre, sier han. Han mener for eksempel at det er viktig at overordnet del nå har tatt opp i seg at vi lever i et multikulturelt samfunn. Det er også viktig at man har forlatt forestillingen om en gullalder. Han mener også at danningsbegrepet i overordnet del i større grad legger vekt på individets arbeid med å oppnå egen myndighet – og dermed er mer i tråd med det klassiske individualiserende danningsbegrep. Men ifølge Trippestad har vi fortsatt et system som dobbeltkommuniserer. Hvor mye medbestemmelse i egen læring gir egentlig mål og resultatstyring elevene? Også lærernes frihet og myndighet står sentralt. Men overordnet del er fremdeles en tekst i en målstyring basert på manglende tillit til lærerne – en tekst i et system med en overdreven tro på ledelse og overflatisk resultatstyring.

Mens man under Hernes fikk et ekstremt sentralstyrt system som var konstruert av en liten elite og innført uten å ta hensyn til høringsuttalelser fra profesjonene, så har vi nå gått over til læreplaner som blir konstruert på lokalt nivå.

– Jeg vil si at vi har gått fra et nasjonalt tyranni til en rekke lokale tyrannier. Noen skoler rundt omkring er flotte og gir tillit til lærerkollegiet, men så har man regimer som Osloskolen eller Sandefjordskolen der politikere legger detaljerte føringer, rektorene skal være tøffe, lærerne skal undervise etter ferdige opplegg. Så mitt spørsmål til denne nye overordnede delen blir det samme som under Hernes, bare at nå konfronteres den med de lokale regimene. Når du står som lærer i Oslo og står med 3000 læringsmål og må gjennomføre standardisert kartlegging som du vet at ikke virker og opplever at dette er i strid med skolens danningsmandat – hvilken mulighet gir den nye overordnede delen læreren til å si nei til rektor eller utdanningsdirektøren? spør Trippestad. Eller du er forelder er på en PALS-skole og mener atferdsmodifikasjon ikke er danning, kan man med overordnet del i hånden stoppe rektor eller skolesjefen? 

Ingen vil miste jobben fordi de ikke leste overordnet del

Ifølge Trippestad har generell del og overordnet del til felles er at de begge er veldig vanskelige å integrere sjangermessig med en mål- og resultatstyring.

– Man har et system som uttrykker noe helt annet enn disse tekstene uttrykker. Og hva skal da folk i felten gjøre? Er det den overordnede teksten eller styringsmekanismene som de lokale politikere og lederne lager som skal ha autoritet? Hvilken kraft gir vi lærerne til å stå med et dannings- og demokratimandat mot styringssystemet med denne teksten? Og når utdanningsdirektøren eller rektor eller andre ledere setter seg på tvers av dannelsesmandatet eller demokratimandatet i overordnet del, så sitter de jo fortsatt i jobben sin. Eller er det noen som tror at vi vil kunne bruke overordnet del til å si opp lokalpolitikere og ledere?

Troen på visjoner

Trippestad mener at generell del og overordnet del har en felles tro på visjonær styring – det at man skal gå fra visjonen til virkelighet.

– Vi må spørre oss selv, hva er en visjon? Er det privat gjetting, er det en spekulasjon over en framtid? Egentlig er visjoner spekulative utgangspunkt for å styre en stor og komplisert sektor. Folk glemmer ofte at bak mål og resultatstyring, som dreier seg om mål om å oppnå en ønsket framtid, så ligger det spekulasjoner, privat innbilningskraft hos en minister eller vill gjetting som kunnskapsgrunnlag for reformene. Hvis visjonen er feil i utgangspunktet, og man gjennomfører den med strikt lederskap og kontrollbyråkrati så går det meste galt som komme i forlengelsen, sier han.

Han mener vi i stedet for å følge store og ønskede idealtilstander som vi aldri kan nå, heller må finne de største problemene og utfordringene i vår tid og la disse være utgangspunkt for å lære oss problemløsning, diskutere dem åpent og kritisk i åpne offentligheter og la virkeligheten styre det vi gjør i skolen. Han tror vi da ville fått elever som i større grad var entreprenører, lærere som deltar i samfunnet og en skole som bidrar til åpen offentlig debatt rundt problemene den står oppe i.

– Hvis vi kunne ta bort ondene bit for bit, så ville vi gradvis kunne forbedre samfunnet, sier han.

Demokratiske løsninger blir gjerne grå

Men selv om Trippestad syns det er vanskelige å la seg imponere over overordnet del, så mener han at regjeringen likevel har slått inn på en bedre kurs. Vi ser i dag flere åpne diskusjoner, langvarige og grundige prosesser av et helt annet demokratisk og faglig format enn det som skjedde i forlengelsen av generell del. Ludvigsenutvalgets arbeid med framtidens skole har ifølge Trippestad bidratt til en mer demokratisk utvikling. Han er imponert over hvordan man har reist land og strand rundt i diskusjoner og høringer slik at fagfolk kan være med i prosessen og ikke minst får tilstrekkelig med tid. Også i prosessen bak den nye overordnet del har man hatt grundige høringer, der Utdanningsforbundet og andre har fått en langt større innflytelse enn før. Han refererer til Karl Popper som hevdet at et demokrati først og fremst være et sikkerhetsnett mot dårlige løsninger.

– Drøm om perfeksjon er farlig. Store menn gjør store feil, sa Popper. Generell del var en slik stor feil skrevet av en stor forfatter. Den nye overordnede delen har mange forfattere og interesser representert. Man vinner ikke nobelpriser i litteratur gjennom demokratisk samforfatterskap. Vi må akseptere at blir resultatet blir litt nøytralt og kjedelig. Grått kan være er fargerikt nok, sier Trippestad.

Vi kunne klart oss med en god formålsparagraf

Men selv om overordnet del på noen felter er blitt bedre enn den tidligere generell del, så vil de ifølge Trippestad ha til felles at de rett og slett ikke virker innenfor det styringssystemet vi nå har.

– Det er ikke generell del eller overordnet del som styrer skolen. Men lager du en nasjonal prøve, så virker den straks inn på didaktikken. Det er slik det fungerer i dag. Jeg ser ikke egentlig poenget med å ha en overordnet del i det hele tatt, så lenge den ikke har noen betydning ut over i høyden å være en slags inspirasjon. Eller helt motsatt: at den setter opp så store, mange og urealistiske mål at resultatet bare kan bli skuffelse og resignasjon for de lærerne og skolene som forsøker å nå dem og for politikerne som finansierer dem. Vi har en god formålsparagraf, vi kunne klart oss med den, sier Trippestad.