Læreren var forbildet «Brutter’n» levde opp til

Som liten visste ikke Kåre Ingebrigtsen at han skulle bli det lærer Tore Lindseth var på fritiden. I 2.–6. klasse hadde han Tore Lindseth som lærer i enkelte fag.

– Hva gjorde Lindseth som gjør at du husker han så godt?

– Han spilte jo på Rosenborg. Dermed var han en av heltene som vi snakket om etter hver helg. Rosenborg var et topplag også da, selv om de ikke vant mesterskap i perioden 1973–1980.

– Han var i godt humør og virket positivt inn på klassemiljøet. Selvsagt fulgte han godt med gutta i klassen når de spilte fotball, og han deltok gjerne, sier «Brutter'n» til Utdanning.

Tilnavnet fikk han av lagkamerat Jahn Ivar «Mini» Jakobsen i 1988 da de spilte sammen i Rosenborg.

Aktive gutter

– Kan du komme på konkrete episoder fra skoletiden din?

– Vi tøyde nok grensene i skolehverdagen. Det var spennende å finne ut hvor grensen gikk. Vi kastet snøball på bilene i Utleirvegen for så å stikke av og gjemme oss. Inne på Risvollan-senteret var det ikke lett å finne oss. Dette skjedde nok etter skoletid, på skolevegen hjem. Å holde styr på elevene, i første rekke guttene, var nok ikke det enkleste for lærerne. Utleira skole var en av de første skolene med åpent landskap, en overgang både for elever og lærere. Vi var nysgjerrige på hva som foregikk lenger borte i landskapet. Det hendte at noen av oss løp bort til de andre trinnene av og til.

– Lærte denne læreren deg noe du har hatt bruk for senere i livet?

– Vi lærte jo at dersom læreren gjorde undervisningen spennende og interessant, så lærte man! Mine lærere var flinke til dette. Det gjelder i livet ellers, og man skal jo lære noe hele livet, hver dag.

– Trivdes du på skolen?

– Ja, jeg trivdes på skolen. Alle friminutter var preget av sportslig aktivitet. Fotball var prioritet nummer 1 for oss.

«På et fotballag, som omtrent er en klasse, er det viktig å se alle., og ikke minst gi dem som står bakerst i køen oppmerksomhet og motivasjon.»
- Kåre Ingebrigtsen

Bruker daglig lærertriks

– Hva kunne vært bedre på din skole?

– Det er egentlig litt vanskelig å si. Det åpne landskapet på skolen var kanskje litt vanskelig å takle for mange i starten. Men senere har jo svært mange av barneskolene blitt bygd med åpne landskap.

– Hvor viktig var dine lærere for din skolegang?

– Mine lærere på Utleira satte miljøet i fokus. Det er enormt viktig og helt avgjørende for læring.

– Kan det å være en god trener sammenlignes med å være en god lærer?

– Ja, det er svært sammenlignbare situasjoner. På et fotballag, som omtrent er en klasse, er det viktig å se alle, og ikke minst gi dem som står bakerst i køen oppmerksomhet og motivasjon.

– Plutselig er det de som skal og må ta ansvaret. Da gjelder det at de er klare.

– Legger du vekt på at dine spillere skal lære andre ting enn fotball?

– Rosenborg har alltid motivert spillerne til å lære annet enn fotball. Nå er det mange som studerer i tillegg. De får tilrettelagt undervisning og eksamen som er tilpasset fotballen. Spillere i RBK har de siste årene studert juss, medisin, økonomi, språk og fysioterapi kombinert med toppsatsing på fotball, selv om noen av dem har familie og barn.

Likte sine elever

Læreren «Brutter’n» roser og husker så godt, døde i 2013. En som jobbet sammen med Tore Lindseth i hele hans karrière, er Steinar Smevoll. Han husker både lærer og elev meget godt.

– Jeg har svært gode minner om Tore. Han var en veldig godt likt lærer. Han underviste i alle fag, sånn var det den gangen. Som et hyggelig avbrekk kunne han ta frem gitaren og få klassen med på en sang, selv om det ikke var musikktime. Å få ham som gymlærer var populært blant elevene, sier Smevoll, som selv har gått over i pensjonistens rekker etter 43 år i lærergjerningen.

– Vi fulgte med på tidligere elever. En av dem som har vært synlig, er jo Kåre. Fra skoletiden husker jeg ham som en humørfylt gutt. Av og til fant han på små sprell, men det var aldri vondt ment, og han var snill med sine medelever.

– Vi pleide å ha litt moro av ham. I ung alder sa at han ikke trengte å lære seg noe annet enn å skrive navnet sitt, for han trodde selv at det ville bli mye autografskriving. Men han var en flink elev. Det var og er alltid artig å treffe Kåre, han er alltid i godt humør, sier Smevoll til Utdanning.