«Norges kuleste lærer» byr på seg selv
Hva er det lærer Christina har gjort for å få elevene til å nominere henne til tittelen «Norges kuleste lærer»? – By på deg sjøl, og kom deg ut av komfortsonen! Ikke ta deg sjøl så høytidelig, kommer det kontant.
Christina Storfjord Gjerstad står midt i klasserommet med krittet i hånda, foran et 20-talls elever fra første til fjerde klasse. Det er aldersblandet time på Ura skole i Sandnessjøen, og tema denne dagen er insekter. På tavla er Christina i ferd med å tegne tankekart. Elevene ramser opp ulike insekter, og forteller engasjert om åmer i salaten, maur på kroppen og store edderkopper i Syden. Og plutselig penser de inn på frosker.
– Den forrige klassen min har et bilde der jeg skulle prøve å susse en frosk, på tull. Jeg ville se om det ble en prins, skøyer læreren.
– Jeg hadde frosken i hånda og bøyde meg fram. Og vet dere hva som skjedde da? Den spratt rett opp i ansiktet mitt!
– Æææsj!
Ungene griner på nesa med skrekkblandet fryd.
– Men, ærlig talt dere. Er det noe særlig lurt å gå rundt og susse frosker, spør Christina, og penser praten tilbake til insekter.
Kul og annerledes
I vår ble Christina Storfjord Gjerstad kåret til Norges kuleste lærer av NRKs serie Supernytt, til jubel og gledestårer fra klassen som hadde nominert henne. Elevene fortalte til Supernytt at hun er «en annerledes lærer som lærer fra seg slik at de forstår det ordentlig og vil lære mer».
Hva er hemmeligheten? Hva er det hun gjør som får elevene til å gi henne en slik attest?
– By på deg sjøl, og kom deg ut av komfortsonen! Ikke ta deg sjøl så høytidelig, kommer det kontant.
– Hva oppnår du med det?
– Da skaper du gode relasjoner til elevene. Hvis du slipper elevene innpå deg, kommer du lettere innpå dem. Og ungene tar til seg læring bedre når de kjenner deg og er trygg. Jeg tror det er sunt for dem å se voksne tulle og dumme seg ut, og se at vi også gjør feil. Da blir vi ikke så vanskelig å leve opp til. Jeg ønsker å ha et klassemiljø der det er rom for at både elever og lærere kan dumme seg litt ut og feile, forteller hun.
Christina tøyser mye med elevene og kan gjerne være med å leke, danse og spille fotball i friminuttene. Hun har lett for å knytte seg til elevene sine.
Klovn og stramme rammer
– Kan det ligge en fare i å bli for kul og for mye venn?
– Ja, absolutt. Det er en viktig balansegang mellom å klovne og samtidig være en tydelig voksen. For du skal ikke være vennen deres, sier Christina Storfjord Gjerstad
– Det har hendt at elever har spurt meg om jeg vil være med på tur på fritida, og da har jeg måttet forklare at etter skolen vil jeg være sammen med mine egne barn. Det er viktig å være tydelig om grensene, og det skjønner elevene. Jeg kan være litt gammeldags og streng, og jeg liker tydelige rammer. Da blir elevene blir trygge og vet hvor grensene går. De skjønner at det er andre regler i klasserommet enn i friminuttet.
På scenen i klasserommet
I klasserommet er praten kommet over på hvordan småkryp beveger seg.
– Åmene gjør sånn, sier en av guttene og hopper ned av stolen og åler seg bortover golvet.
Og Christina prøver å klatre oppover veggen som en edderkopp. I undervisningen er Christina opptatt av at alle skal henge med. Hun går ikke videre før alle har forstått.
– Unger er forskjellige, og du må variere med hvordan du lærer. Jeg bruker skuespillersjela mi mye for å vise og konkretisere. Jeg liker å stå på en scene, og jeg pleier å tenke at jeg står på scenen når jeg er i klasserommet, forteller hun.
– Dessuten er det viktig å vise engasjement. Det hjelper elevene med å ta til seg selv det kjedeligste stoffet, sier Christina Storfjord Gjerstad.
Lærergjerning i blodet
Christina kommer fra en skikkelig lærerfamilie. Det var alltid lærer hun drømte om å bli. I 2002 var hun ferdig utdannet ved daværende Høgskolen i Nesna, som den 29. i sin familie.
– Jeg har sett foreldrene mine og brødrene mine trives veldig godt i sine lærergjerninger, og jeg har hørt mye om hvor bra de hadde det på Nesna. Så valget var ikke vanskelig, smiler hun.
I høst ble hun invitert flere ganger tilbake til sitt gamle studiested, både for å holde innlegg på en utdanningskonferanse og for å åpne studieåret for nye lærerstudenter. For Christina Storfjord Gjerstad elsker yrket sitt og anbefaler det varmt.
– Det beste er å se den mestringsfølelsen det gir ungene å lære noe nytt hver dag. Det er herlig!
Hun liker at ingen dager er like, at planer tidvis må endres og hun må improvisere. Samtidig medgir hun at lærergjerningen kan by på tøffe tak innimellom.
– Jeg har hatt noen situasjoner med elever som har hatt det vanskelig i livene sine. Da må du tørre å ta tak i det vanskelige, stå i det og tenke at det er til ungenes beste.
Insektfeller med epler
Inne i klasserommet er tavla blitt fullskrevet. Elevene har også sett en liten film om insekter. Nå er de klare for å komme seg ut i høstsola og grave ned insektfeller. Christina deler ut en blikkboks og et syltetøyglass, og sender elevene av gårde for å hente graveredskap og eplebiter. Så bærer det ut i skogkanten like ved skolen.
– Hva tror dere skjer når insektene oppdager eplebitene?
Christina står bøyd over et ferdiggravd hull under ei gran mens elevene putter eplebiter i fellene.
– Da kryper de nedi for å spise!
– Og kommer seg ikke opp igjen!
På slutten av dagen skal de ut igjen og inspisere fellene.
– Men vi skal slippe insektene ut igjen etter at vi har sett på dem, understreker Christina Storfjord Gjerstad.