Lesehunden Echo har god innvirkning på motivasjonen for lesing

– Når det oppstår vanskelige ord i teksten, så pleier jeg å ta i pelsen til Echo. For det gjør meg rolig, forteller Linnea, som er elev ved Konnerud skole i Drammen.

– Det er spennende når vi har med lesehund, og jeg er så glad for å ha blitt plukket ut til prosjektet, sier hun og smiler fornøyd.

– Voksne pleier å rette på meg når jeg leser, og det blir så stressende. Når jeg leser for Echo, får jeg mer ro inni meg. Han liker meg som jeg er, han bryr seg ikke om jeg skulle lese feil. Det er deilig, mener Linnea.

Også Linneas mor, Jeanette H. Lundseie, merker at lesehunden har god virkning på datteren.

– Jeg merker at motivasjonen til å gå på skolen er blitt mye bedre de dagene hun skal være med lesehund. Jeg merker at hun liker godt å få ros for at hun er så flink med hunden, det gir henne mestring og motivasjon, sier hun.

Mindre stress

Mens Linnea øver på noen triks med Echo, tar Birk fram iPaden sin og viser stolt fram historien han har lagd. – Jeg holder på å skrive en bok om dette i Book Creator på iPad, forteller Birk.

Her ser vi bilder og tekst som forteller om hva Birk har opplevd med lesehunden i disse ukene. Han synes det er mye, mye mer deilig å lese for en hund.

– Det føles mer beroligende enn å lese for en voksen, for det er mer mas når man leser for voksne. Når jeg leser for Echo, hører han på meg uten å klage. Det er derfor bedre å lese for en hund enn et menneske, sier Birk.

Tre skoler i Norge

I Norge er det Midtbygda skole i Røyken i Buskerud og Sandnes skole i Hadsel i Nordland som sammen med Konnerud skole er de tre skolene som driver med Lesehund-prosjektet. Spesialpedagogene Ann-Cathrin Lindland Løvstad og Brit Krokstad Anmarkrud og ikke minst hundene Echo og Pia er drivkreftene i dette prosjektet på Konnerud skole.

– Hovedfokuset vårt er leseglede og mestringsglede. Tanken bak prosjektet er å optimalisere faktorer som kan skape indre motivasjon, sier duoen, som begge er hundeeiere.

For å unngå at astmatikere og allergikere skal bli plaget med hundehår, har Lesehund-prosjektet egen inngang og eget Lesehund-rom på skolen. 

Hundene testes for om de egner seg

Lesehundprosjektet strekker seg over 20 uker. Det er ti elever ved hver skole som får tilbud om to timer med lesehund per uke. I løpet av prosjektperioden vil hver elev ha fått 40 timer med lesehund. Prosjektet er initiert av Dyrebar Omsorg på Ås, som sammen med Dysleksi Norge har mottatt midler fra Extrastiftelsen.

– Hvordan fikk dere denne ideen med å bruke hund i leseopplæringen?

– Jeg har alltid vært glad i dyr, og Echo er min 12. hund. Jeg har også trent aktivt i ulike hundesporter og er utdannet hundeinstruktør. Når min datter skulle lære å lese, tok det litt tid for henne å knekke lesekoden. Da familien passet en liten dvergpuddel, knakk hun plutselig lesekoden ved å ha hunden på fanget samtidig som hun leste. Jeg fikk da bekreftelse på det jeg hele tiden hadde tenkt, at dyr kan ha beroligende effekt på mennesker, sier Lindland Løvstad.

– Det er viktig å påpeke at langt fra alle hunder egner seg til dette. Hundene våre er egnethetstestet av «Dyrbar omsorg». Det vil si at de skal tåle litt «herjing» med barn, skrik og hyl uten å reagere, sier hun.

Fikk se en ny side

Kollega Brit Krokstad Anmarkrud så tydelige resultater fra en elev med AD/HD og relasjonsvansker når hunden var inne i bildet.

– Gutten var så glad i dyr, spesielt hund, slik at jeg fikk se en ny side ved han. Empati, omsorg og ømhet var tre soleklare egenskaper han hadde overfor denne hunden. Samtidig hadde han lettere for å omgås flere mennesker gjennom hunden, forteller Krokstad Anmarkrud.

– Gutten sa også at han skulle gjøre alt for å hjelpe meg til at Pia ble en skolehund. Han er vel det bekjentskapet Pia setter høyest av alle. Foruten eieren da, naturligvis, sier spesialpedagogen og ler.

– Etter at prosjektperioden er over, vil vi forhåpentligvis fortsette med å bruke hund på vår skole. Det kan ha god effekt for mange typer elever og utfordringer, mener hun.

Forsker: – Å lese for en hund gjør elevene mer interessert i innholdet 

Andreas Reier Jensen, førsteamanuensis og skoleforsker ved Universitetet i Agder (UiA) har gjennomført case-studier som viser at lesehund fungerer svært godt i leseopplæringen, og at det påvirker skole- og klassemiljøet på en god måte.

– Elevene som leser for hunden, interesserer seg sterkere for innholdet og fortellingen i bøkene og gjenvinner progresjon i leseopplæringen. Dette har også sammenheng med den pedagogiske metoden som benyttes, det vil si at hundefører i disse tilfellene har en tilbaketrukket rolle og ikke opptrer som «lærer» i tradisjonell forstand, sier skoleforskeren.

Andreas Reier Jensen sier han foreløpig kan understøtte at bruken av lesehund fungerer godt som et supplement til vanlig undervisning, og at det bidrar positivt til leseopplæringen.

– For elever som for eksempel synes det kan være vanskelig å lese høyt i klassen, vil et slikt tilbud altså kunne fungere godt. Det er likevel viktig for meg å påpeke at vi fremdeles er relativt tidlig i forskningsarbeidet. Vi holder på med et mer eksperimentelt forskningsdesign nå hvor vi undersøker «læringseffektene» nærmere, forteller Andreas Reier Jensen. Han forteller også at det ikke eksisterer noen felles norm for utdanning og sertifisering av «lesehunder», noe han synes det burde ha vært. Det er flere private initiativ innenfor området, for eksempel R.E.A.D.-programmet og Norske Terapihundskolen (NTHS). Dyrebar Omsorg tilbyr også sertifisering av Skolehunder.