Samlingsstunden er en god arena for demokratisk opplæring i skolen

Elevene i 2. klasse sitter på benker i en halvsirkel foran den interaktive tavla. Det er dagens samlingsstund.

«Kan vi synge demokrati?» spør en av elevene. «Husk å rekk opp hånden hvis du vil si noe» svarer læreren. Hun peker deretter på en annen elev som har hånden i været. «Kan vi synge planet-sangen?» spør hun. Det blir håndsopprekking om hvilken sang de skal synge, og planet-sangen vinner.

Hver dag samles elevene foran i klasserommet for å gå igjennom dagen i dag. Selv om elevene skal tilegne seg konkrete kunnskaper og ferdigheter for å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv, har skolen og læreren også en annen viktig oppgave. Skolen skal gi elevene best mulige forutsetninger for aktiv samfunnsdeltakelse og medborgerskap (Kunnskapsdepartementet, 2016a, s. 23). Den daglige samlingsstunden i begynneropplæringen kan være en nyttig arena for dette.

I denne artikkelen vil jeg se nærmere på hvordan læreren kan legge til rette for demokratisk opplæring i samlingsstunden. Undersøkelsen er gjennomført ved å observere en samlingsstund i en 2. klasse og intervjue læreren om hvordan hun arbeider for å fremme demokratisk opplæring på denne arenaen. Det er interessant å undersøke hvordan læreren arbeider med et så overordnet begrep som demokratisk deltakelse i den konkrete skolehverdagen, spesielt ettersom forskning på demokratisk medborgerskap i skolen fortsatt var i startfasen i Norge for bare noen år siden (Stray, 2011, s. 5-11). Artikkelen er ment både som en påminnelse om den demokratiske opplæringens plass i lærerens arbeid, og som inspirasjon til hvordan læreren kan legge til rette for demokratisk opplæring i hverdagen.

Samlingsstund på 2. trinn – datainnsamling

Under en observasjon av en 2. klasse la jeg merke til at elevene sang en sang de kalte «demokrati» i noen av samlingsstundene de hadde hver morgen. Derfor valgte jeg å systematisk observere en samlingsstund der demokratisk opplæring var tema. Jeg valgte en ikke-deltakende observasjon ettersom jeg tenkte dette ga den beste forutsetningen for å få mest mulig nøytral og interessant informasjon (Bjørndal, 2017, s. 48).

Observasjonen ga meg som forsker mulighet til å undersøke om mine opprinnelige tanker om samlingsstunden var korrekt og til å undersøke den valgte problemstillingen nærmere. Jeg benyttet også kvalitativt intervju av læreren i klassen ettersom denne metoden egner seg godt til å undersøke og beskrive menneskers erfaringer og tanker, og samle inn detaljerte beskrivelser (Christoffersen & Johannesen, 2012, s. 77-78). Ved å benytte meg av begge metodene fikk jeg innblikk i hvordan læreren gjennomfører samlingsstunden, og hvilke tanker og refleksjoner som ligger bak lærerens arbeid.

Demokrati i skolen         

Demokrati kan defineres på mange måter, og ifølge John Dewey fordrer selve ideen om et demokrati at meningen med begrepet blir kontinuerlig utfordret, endret og diskutert (referert i Biesta, 2006, s. 122). Når vi hører ordet demokrati, tenker vi gjerne på en styringsform der landets borgere stemmer frem de som skal styre landet. Men begrepet inneholder også en sosial dimensjon. Dewey (referert i Biesta, 2006, s. 122) betegner demokrati som «primarily a mode of associated living». Det vil si at demokrati ikke bare er en styreform, men også en form for liv i fellesskap med andre, der vi kommuniserer og deler felles erfaringer.

Når jeg intervjuer lærerinformanten i undersøkelsen, fokuserer også hun på den sosiale dimensjonen i demokrati når hun forteller om sitt arbeid med demokratisk opplæring. Hun mener at demokratiopplæring gjøres for at elevene skal «beherske samfunnet, kunne hevde sin rett og være et medmenneske». Hun snakker om viktigheten av respekt for andre og deres meninger, det å tørre å ta ordet, ha egne meninger og å lytte til andre.

Målsettingen om at utdanningen skal fremme demokrati, er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf, og det står også at elevene skal utvikle «kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet» (opplæringslova, 1998, § 1-1). Vi ser også gjennom fornyelsen av generell del i læreplanverket at demokrati i skolen er et svært aktuelt tema. Den generelle delen beskriver grunnsynet som skal prege den pedagogiske praksisen i opplæringen, og demokrati blir fremhevet som en grunnleggende verdi som det skal arbeides med i hele utdanningsløpet i ny overordnet del (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 8-9). Selv om læreplanverket legger vekt på demokratisk opplæring, inneholder det verken konkrete retningslinjer eller fagplaner som beskriver hvordan dette skal realiseres i praksis (Stray, 2011, s. 15).

Det blir med andre ord lærerens oppgave å transformere de generelle og ideelle formålene til konkret praksis i klasserommet. Dette mener lærerinformanten er en utfordring. Hun snakker om at det er lettere å forholde seg til for eksempel kompetansemål, enn «store ord». Det som er konkret, er lettere å arbeide med. Samtidig presiserer hun at dette ikke betyr at det konkrete er viktigere enn å danne elevene og gjøre dem klare for samfunnet, det er bare mer utfordrende i hverdagen. Janicke H. Stray (2011, s. 12) skriver: «Demokratisk kompetanse handler om de redskapene vi som samfunnsmedlemmer bruker for å ivareta egne og andres interesser i samfunnet». Det vil si alle kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger vi innehar som gjør at vi er i stand til å leve som demokratiske deltakere i samfunnet. Lærerrollen er allerede mangfoldig og krevende (Skaalvik og Skaalvik, 2012, s. 13). Når demokratisk kompetanse dertil er så omfattende, og læreplanverket mangler konkrete retningslinjer for arbeid med området, så kan det være grunn til å tro at også andre lærere i barneskolen kan oppleve demokratisk opplæring som mer utfordrende enn andre emner.

En annen utfordring lærerinformanten nevner, er det å fremme individualitet og forskjellighet på samme tid som hun skal føre elevene gjennom samme løp. Hun mener at aksept for ulikhet og andres meninger er et viktig grunnlag for demokratisk deltakelse, men at det kan være utfordrende å få dette frem så godt som hun ønsker i undervisningen. Selvsagt skal elevene ha en tilpasset opplæring, men de vurderes på samme grunnlag, og læreren mener at «det er ikke til å stikke under en stein at visse ferdigheter gir mer plusspoeng i skolen enn andre». For eksempel vil en elev kanskje ha vanskelig for å tro en lærer hvis han sier at ulikhet er bra for gruppen og at eleven er god nok som hun er, men samtidig gir henne lave karakterer i alle fag. Her mener lærerinformanten at nøkkelen er å lage et godt læringsfellesskap i klassen. Hun legger til rette for at elevene kan lære av hverandre gjennom samtaler og diskusjoner. Det å vise at alle har noe viktig å komme med, mener hun er viktig for at elevene skal tørre å bli en aktiv del av samfunnet senere i livet. Dette mener hun at hun oppnår gjennom sitt arbeid i samlingsstunden. Elevene får delta i fellesskapet på sine premisser, og hun forteller dem at det er viktig «å lytte og reflektere over tankene til de andre» for å utvikle seg selv.

Demokrati i samlingsstunden

Det kommer frem av observasjonene og intervjuet at læreren ser klassen som et fellesskap der hver elev har en viktig rolle, og de må lære av hverandre. Elevene må få en demokratisk forståelse og kompetanse for å oppnå et godt fellesskap. Hun utnytter samlingsstunden elevene har hver morgen fordi det er en trygg situasjon for elevene, og fordi hun syns «dette fungerer godt i min lærerrolle». Ved å velge en fast tid hver dag sikrer hun at elevene får arbeide med den demokratiske delen av skolens formål hver dag. Det gjør også at hun kan være særlig oppmerksom på situasjoner som kan være gode muligheter til å arbeide med demokratikompetansen til elevene. Man kan tenke seg at særlig fokus på demokratisk opplæring gjør at læreren glemmer å arbeide aktivt med dette området i andre deler av undervisningen, men i intervjuet presiserer læreren at hun vektlegger arbeidet med demokratisk deltakelse også i de andre delene av undervisningen. Hun mener likevel samlingsstunden er en særlig god og naturlig arena for de yngste elevene å arbeide med en «fellesskapsfølelse» på, der de kan komme med meninger og snakke sammen som en gruppe.

I samlingen fokuserer hun alltid på noen elementer hun mener er sentrale i den demokratiske opplæringen. Hver morgen går én og én elev opp foran de andre og sier navnet sitt og forteller om dagens tema. Temaet kan være alt fra hva de gjorde i helgen til å si sin mening om kildesortering eller favorittdyr. På 2. trinn fokuserer de både på aktiviteten i seg selv og innholdet. Gjennom å legge opp til disse små fremføringene ønsker læreren å bedre elevenes muntlige ferdigheter. Hun mener at muntlige ferdigheter er en forutsetning i et sosialt samfunn. Også her ser vi hvordan hun vektlegger den sosiale dimensjonen i demokratisk opplæring. I tillegg synger de og bruker sangen til å lære om ulike emner. Fra observasjonen ser jeg at elevene synger om fagstoff, for eksempel om planeter i solsystemet vårt. De synger om demokrati og valg i «demokrati-sangen» (NRK Super, 2015), og de synger sanger om tema som vennskap, barndom og det å være seg selv. Elevene velger i fellesskap hvilken sanger de skal synge i samlingen. Noen kommer med forslag, og deretter stemmer fellesskapet over hvilken av forslagene som skal synges. Når det oppstår mindre konflikter i samlingen, diskuterer klassen noen ganger hvordan disse kan løses og snakker om rettferdighet, retten til egne meninger og å hvordan man bør oppføre seg mot andre i samfunnet.

Fokus på muntlige ferdigheter

De fem grunnleggende ferdighetene i dagens læreplanverk er forutsetninger for demokratisk deltakelse i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2016b, s. 13- 38), men lærerinformanten fremhever muntlige ferdigheter spesielt i denne sammenhengen. Kommunikasjon, dialog og språk er hjørnesteiner i demokratiet (Stray, 2011, s. 73), og ved å fokusere på elevenes muntlige ferdigheter i samlingen gjør læreren dem blant annet i stand til å kommunisere på en god måte. I fremføringene får elevene kommunisert, utviklet eget språk og mulighet til å fremme egne meninger. Ved å snakke etter tur, si sin mening og stemme over hva fellesskapet skal foreta seg, lærer de å forholde seg til andre mennesker. Sagt på en annen måte; ved å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg, så utvikles elevenes evne til demokratisk deltakelse (Berge & Stray, referert i Bakke & Kverndokken, 2014, s. 58).

Lærerinformanten forteller videre at elevene selvsagt bruker sine muntlige ferdigheter hele tiden hjemme og på skolen, men at det ofte blir liten tid til å forbedre ferdigheten gjennom for eksempel fremføringer eller organiserte diskusjoner, spesielt sammenlignet med arbeid med lese- og skriveferdigheten. Derfor legger hun inn fremføringer i samlingsstunden. På den ene siden får elevene erfaring med å snakke høyt foran andre, si sine meninger og ikke minst oppleve å bli lyttet til. På den andre siden gir det også læreren innsikt i hver elevs muntlige ferdigheter, noe som gjør at hun kan tilpasse undervisningssituasjoner som krever muntlig bruk av språket.

Ulik tilnærming for bedre opplæring

Arthur og Wright (2012, s. 8) deler opplæring til demokratisk medborgerskap i tre tilnærminger. Læreren må gi elevene a) opplæring om demokratisk deltakelse, b) opplæring for demokratisk deltakelse og c) opplæring gjennom demokratisk deltakelse. Opplæring om demokrati og demokratisk deltakelse dreier seg om å gi elevene kunnskap om det demokratiske samfunnet og politiske prosesser. Opplæring for demokrati innebærer utviklingen av ferdigheter og verdier som redskap for å oppmuntre til aktiv samfunnsdeltakelse. Sist, men ikke minst, må elevene få lære å bli demokratiske deltakere gjennom praktisk erfaring med demokratiet, for eksempel ved elevråd eller i politiske verv utenfor skolen. Arthur og Wright mener alle tre formene for demokratisk opplæring må være til stede, men skriver også at det ofte vil være overlapping mellom de ulike tilnærmingene i praksis (Arthur og Wright, 2012, s. 9).

Hvis vi ser på samlingene på 2. trinn med utgangspunkt i Arthur og Wrights inndeling, finner vi alle de tre formene for opplæring. Sangen om demokrati dreier seg om opplæring om demokratisk deltakelse. Lærerens fokus på muntlige ferdigheter gir elevene en ferdighet til å delta aktivt i samfunnsdebatten, og er dermed opplæring for demokratisk deltakelse. I innledningen i teksten ble det vist et utdrag fra observasjonen der vi ser at elevene fikk stemme over hvilken sang de skulle synge først. Dette er en form for opplæring gjennom demokratisk deltakelse.

På en side blir ikke elevene gjort oppmerksomme på at denne avstemningen er en demokratisk prosess, noe som kan gjøre at de ikke er oppmerksomme på det de skal lære, og dermed ikke lærer like mye av situasjonen som de kunne. På en annen side er poenget med denne tilnærmingen at demokratisk deltakelse i seg selv skaper gode demokratiske verdier hos elevene uten at man fokuserer på de demokratiske prinsippene som ligger bak.

Her ligger det likevel en mulighet for lærere. Velger man å forklare at avstemningen er en av demokratiets grunnprinsipper etter en avstemningssituasjon, får man en overlapping der både opplæring om og gjennom demokrati er til stede, og ferdighetene elevene øver ved å stemme i et fellesskap og akseptere resultatet, gjør også at opplæring for demokrati kommer inn i bildet. På den måten kan en enkeltaktivitet inneholde alle de tre tilnærmingene til demokratisk deltakelse samtidig. Selv om lærerinformanten ikke gjør dette, vektlegger hun alle tilnærmingene for demokratisk opplæring i løpet av samlingsstunden. Slik får elevene et viktig grunnlag for videre opplæring og for aktiv deltakelse i samfunnet.

Avsluttende refleksjoner

Evnen til demokratisk deltakelse er noe som må utvikles gjennom kunnskapstilegnelse, erfaring og utprøving, og må være et fokus gjennom hele skoleløpet. Lærerinformanten i denne undersøkelsen viser hvordan man kan trekke inn demokratisk opplæring på ulike måter i undervisningen slik at denne delen av skolens formål blir ivaretatt i praksis. Gjennom samlingsstunden legger hun til rette for alle tre av Arthur og Wrights tilnærminger til demokratiopplæring. Lærerinformanten gjør elevene oppmerksomme på det demokratiske perspektivet gjennom en sang og ved samtaler om fellesskap og rettferdighet, men arbeider også implisitt gjennom arbeid med muntlige ferdigheter. Valget av emner i fremføringene der elevene må ta stilling til noe, for eksempel favorittdyr, er tatt av lærer fordi hun har demokratisk deltakelse i tankene og ønsker at de skal lære å uttrykke meningene sine på en god måte.

Det er viktig å hele tiden være oppmerksom på den demokratiske opplæringen som foregår i undervisningen; slik kan man arbeide systematisk med utviklingen av elevens demokratiske kompetanse gjennom hele skoleløpet. Å stadig reflektere over det demokratiske formålet i opplæringen gjør at man som lærer får mulighet til å legge til rette for viktige samtaler og læringsøyeblikk.

Jeg håper denne artikkelen kan inspirere til å reflektere over de demokratiske prinsippene som allerede ligger implisitt i undervisningen og til å finne nye tilnærminger til demokratisk deltakelse. Som lærer er man med på å forme elevene til de menneskene de blir når de vokser opp, de samfunnsborgerne de utvikler seg til. Lærerens arbeid former fremtidens demokrati.

Utdrag fra sangen om demokrati:

Når du velger til elevråd; Gry eller Frode.
Ja, så tar du altså del i en klassisk metode.
Som tok helt av mot slutten av 1700-tallet.
FRIHET, LIKHET OG BRORSKAP for alle mann!
Demokratiet det var kommet for å bli.
Et styresett der du og jeg har alt å si.
Men sier du: «det er det samma for meg».
Da lar du de andre bestemme for deg!
Nei og nei og nei...

(Tekst: Torgrim Grimstad, Hanne Vennemo, Lars Bleiklie Devik)

• Karen Iden Austrheim er utdannet grunnskolelærer og tar mastergrad i undervisningsvitenskap med fordypning i norsk ved Høgskulen på Vestlandet. Ved siden av studiene jobber hun deltid på avlastningsbolig for multifunksjonshemmet ungdom og er lærervikar.

LITTERATUR

Arthur, J. & Wright, D. (2012). Teaching Citizenship in the Secondary School (2. utg.). New York: Routledge.

Bakke, J.O., & Kverndokken, K. (2014). Muntlig bruk av språket. I: B.K. Jansson, & H. Traavik (Red.), Norskboka 2: Norsk for grunnskolelærerutdanning 1–7 (s. 53-82). Oslo: Universitetsforlaget.

Biesta, G.J.J. (2006). Beyond learning: Democratic education for a human future. Boulder: Paradigm

Bjørndal, C.R.P. (2017). Det vurderende øyet: observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk

Christoffersen, L., & Johannessen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningene. Oslo: Abstrakt forlag.

Kunnskapsdepartementet (2016a). Rapport om lærerrollen. Bergen Fagbokforlaget. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/17f6ce332c47437c8935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

Kunnskapsdepartementet (2016b). (Meld, St. 28 2015-2016). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf

NRK Super (2015). Hentet 16. desember 2017 fra http://tv.nrksuper.no/serie/musikkvideoer-nrk-super/msub04001415/sesong-1/episode-34

Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den videregåandre opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61

Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2012). Skolen som arbeidsplass: Trivsel, mestring og utfordringer. Oslo: Universitetsforlaget.

Stray, J.H. (2011). Demokrati på timeplanen. Bergen: Fagbokforlaget

Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf