Jobber lærerstudenter for lite?

(Tittelen, se note 1 nederst i artikkelen)

For eksempel har direktøren ved Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, uttalt at lærerutdanninga ikke forbereder studentene for det som vil møte dem i arbeidslivet, blant annet fordi de vil få en vesentlig større arbeidsbelastning (se note 2)

Studentene har ment at dette ikke stemmer, og at undersøkelser som skulle vise dette, må basere seg på feil i tallmaterialet, eller at dataene har blitt feiltolket.

 

"Vi er ikke om at studentene i gjennomsnitt jobber langt mer enn det som er vanlig arbeidstid."

 

Etter at vi gjennom flere år har kartlagt lærerstudenters rapporterte tidsbruk ved OsloMet – storby-universitetet, tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er vi ikke i tvil om at studentene i gjennomsnitt jobber langt mer enn det som er vanlig arbeidstid 1).

Våre undersøkelser ble gjort blant lærerstudentene ved grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. klasse, GLU 1.-7.

Vi tror imidlertid at våre funn avspeiler situasjonen for lærerstudenter generelt, og at det hos mange har festet seg en beklagelig misoppfatning med hensyn til tiden lærerstudenter faktisk bruker til studier, og til annet lønnet arbeid.

I det følgende vil vi ta opp spørsmål om hvorfor disse misoppfatningene har festet seg, hva som kan være mulige feilkilder ved måling av tidsbruk, og hva som kan gjøres for å unngå feilkilder.

 

Hvorfor har disse misoppfatningene festet seg?

Etter at det ble mulig å gjennomføre større undersøkelser av studenter på nett, ble det foretatt en rekke store undersøkelser som målte mange ulike aspekter ved høyere utdanning, både nasjonalt og internasjonalt. Mange av disse undersøkelsene hadde spørsmål angående studenters tidsbruk.

Minst seks store undersøkelser i årene 2003–2013 fra ulike kilder konkluderte med at norske studenter jobbet 30 timer eller mindre pr uke med studier.

Der disse undersøkelsene skilte mellom utdanninger, skåret oftest lærerstudenter under gjennomsnittet.

Da Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i 2013 konkluderte med at GLU 1.-7.-studentene ved HiOA jobbet 25 timer per uke med studiene (se note 3), ble det sterke reaksjoner i media om at lærerstudenter ikke jobbet nok, og at studiet ikke forberedte dem for det som ventet dem i lærerjobben. 

 

"Våre data tydet faktisk på at gjennomsnittlig arbeidstid totalt sett var mer enn 40 timer pr uke."

 

Våren 2014 gjorde vi en pilotundersøkelse i et kull i GLU 1.-7.-utdanningen. Den viste store avvik fra tallene til NOKUT, og den tydet på at studentene jobbet langt mer enn det som ble framstilt i rapporten fra NOKUT.

Våre data tydet faktisk på at gjennomsnittlig arbeidstid totalt sett var mer enn 40 timer pr uke (se note 4).

På bakgrunn av vår pilotundersøkelse ga NOKUT uttrykk for at de innså at det var svakheter i målingene deres. NOKUT valgte derfor å endre spørsmålsstillingen sin. Blant annet ble praksis vektlagt på en bedre måte.

Og høsten 2014 fant NOKUT at lærerstudenter ved GLU 1.-7. ved HiOA jobbet ca. 34 timer ukentlig direkte studierelatert, altså et skikkelig «hopp» fra de tidligere 25 uketimene.

 

"I tillegg til å jobbe direkte studierelatert er også svært mange studenter avhengige av å ha lønnet arbeid ved siden av studiene."

 

I tillegg til å jobbe direkte studierelatert er også svært mange studenter avhengige av å ha lønnet arbeid ved siden av studiene. Dette trekker den totale gjennomsnittlige arbeidstiden opp til godt over normal arbeidstid.

For øvrig kan nevnes at dette gjaldt GLU 1.–7.-studentene ved HiOA, men at samme tendens gjorde seg gjeldende for GLU 1.–7.-studenter i landet som helhet.

Likevel har det gjennom mer enn ti år vært en rekke oppslag i media om at studenter jobber mindre enn det som tilsvarer en vanlig arbeidsuke, og at lærerstudenter er blant dem som jobber minst.

 

"En vesentlig svakhet ved store undersøkelser er at datainnsamlingen foretas på ett tidspunkt, én gang i året."

 

Hva kan være mulige feilkilder ved måling av lærerstudenters tidsbruk?

I stor grad skyldes det nok at spørsmålsstillingen ved, og tidspunktene for, tidligere undersøkelser har medført at langt fra all den tiden studentene bruker til studier, studierelatert arbeid, og annet lønnet arbeid, har blitt fanget opp.

En vesentlig svakhet ved store undersøkelser er at datainnsamlingen foretas på ett tidspunkt, én gang i året. Da skal studentene anslå hvor mye tid de bruker, og vil komme til å bruke, på studier og annet per uke, i gjennomsnitt for hele året.

Selvsagt er det svært vanskelig å angi tidsbruk i ettertid. For ikke å snakke om forventning til tidsbruk i framtid.

NOKUT foretar for eksempel sine undersøkelser i slutten av november. Er arbeidsbelastningen da tilsvarende det den har vært gjennom høsten?

Er det sannsynlig at studentene tar i betraktning at de vil bruke langt mer enn gjennomsnittlig arbeidstid i eksamensukene som følger?

Eller at de tenker tilbake til praksisukene der arbeidsbelastningen normalt er langt høyere enn i ei gjennomsnittsuke?

Selvsagt er det lett å relatere til for eksempel siste uke, eller de siste ukene, noe som lett gir et langt lavere timetall enn det som er reelt.

I mange utdanninger, ikke minst i lærerutdanningene, utgjør praksis en vesentlig del av studiene. For lærerutdanning representerer praksis omtrent en seksdel av studieukene, med til dels svært lange dager.

 

"Rapportert tidsbruk for lærerstudenter viser stor variasjon, det vil si at det er ulik arbeidsbelastning i ulike uker."

 

Akkurat det forteller jo også noe om hvor lange arbeidsdager lærere har generelt, og hvorfor de avspaserer noe av overtiden i forbindelse med sommer, jul og påske, noe som dessverre har ført til en totalt ubegrunnet misunnelse fra mange.

For øvrig ser vi av vårt datamateriale at rapportert tidsbruk for lærerstudenter viser stor variasjon, det vil si at det er ulik arbeidsbelastning i ulike uker.

 

"Det er langt mer enn undervisning, oppgaveløsning, kollokvier og egenstudier som er en del av prosessen som gjør at en lærerstudent blir en god lærer."

 

Gjennom undersøkelser innen matematikkdidaktikk er det vist hvor vanskelig det er å anslå gjennomsnittet til datasett, og datasett som har en lignende form som vårt, er det vanskeligst å anslå gjennomsnittet til. 

Det er langt mer enn undervisning, oppgaveløsning, kollokvier og egenstudier som er en del av prosessen som gjør at en lærerstudent blir en god lærer.

Vedrørende tidsbruksforskning i Storbritannia kommenterte Chambers (se note 5) at: «… Det er problemer tilknyttet hva studenter faktisk oppfatter som 'arbeid': mange musikkstudenter unnlater for eksempel å oppgi deler av eller hele tiden de bruker på å lytte til musikk som arbeid, akkurat slik litteraturstudenter ofte betrakter lesing av romaner som 'fornøyelse'.»

Når det gjelder lærerstudenter, er det nok sannsynlig at aktiviteter som arbeid i skole og skolefritidsordning (SFO)/aktivitetsskole (AKS), tid brukt til leksehjelp til egne eller andres barn, tid til deltakelse i diskusjoner om skole, og tid brukt til å følge med på skolerelaterte ting i media, ikke blir ansett å være direkte studierelaterte.

Slike aktiviteter blir det sjelden spurt direkte etter i undersøkelser, og derfor blir de som regel heller ikke rapportert.

 

"Mange aktiviteter, ut over dem som er pålagt av institusjonene, er med på å skape gode fremtidige lærere. Dermed er dette en relevant del av utdanningen deres."

 

Vi mener at mange slike aktiviteter er viktige arenaer for lærerstudenter, der de blant annet kan øve seg i «kunsten å undervise», og å se relevansen til teoriene som de studerer.

Derfor mener vi at mange aktiviteter, ut over dem som er pålagt av institusjonene, er med på å skape gode fremtidige lærere. Dermed er dette en relevant del av utdanningen deres.

Det er grunn til å minne om viktigheten av at informantene i en tidsbruksundersøkelse har en eksakt og riktig forståelse av spørsmålene som stilles, og hva som er relevant for studiet.

I 2011 presenterte Geir Martinussen og Bjørn Smestad en undersøkelse foretatt i det som da var Almennlærerutdanningen, ALU (se note 6).

Det vil si at også studenter som nå tar utdanning for 5. til 10. klasse, GLU 5.-10., deltok i undersøkelsen.

I den undersøkelsen ble, i tillegg til spørreskjemaer, et utvalg av studenter intervjuet. Blant annet gjaldt dette studenter som hadde oppgitt påfallende lave tall. Disse hadde uten unntak misforstått spørsmålene.

Resultatene den gangen er ganske samsvarende med det vi fant for GLU 1.–7.. Martinussen og Smestad konkluderte med at lærerstudenter brukte rundt 40 timer per uke direkte til studier, og 44 timer per uke hvis de studierelaterte aktivitetene nevnt ovenfor tas med.

 

"Studentene ble kun bedt om å rapportere tidsbruk og ikke om å anslå et gjennomsnitt."

 

Hva kan gjøres for å unngå feilkilder?

I studieåret 2014–2015 ba vi lærerstudenter om å rapportere tidsbruk i tilfeldige uker gjennom hele studieåret. Studentene ble kun bedt om å rapportere tidsbruk og ikke om å anslå et gjennomsnitt. Dermed unngikk vi problemer med måletidspunkt og estimering som er nevnt ovenfor.

I våre undersøkelser ba vi studentene loggføre tidsbruken i ti tilfeldige uker gjennom hvert studieår, inkludert uker de hadde praksis.

I loggen ba vi dem ta med «All undervisning/forelesninger på HiOA, arbeid i kollokviegrupper (på HiOA og andre steder) og individuelt arbeid (hjemme og på HiOA, og også eventuell lesing av fag på reise for eksempel til og fra HiOA) ... ».

Videre ba vi dem om å fylle inn «tida dere har brukt gjennom hele uka til andre skolerelaterte ting, så som ekstrajobb med undervisning i grunnskolen, arbeid i AKS/SFO eller i andre sammenhenger med barn og unge, fulgt med i massemediene og deltatt i samtaler/diskusjoner om skole/undervisning, og også tid brukt til eventuell leksehjelp til egne eller andres barn».

I tillegg hadde vi en rubrikk der de fylte inn tid brukt til lønnet arbeid utenom studiene, som ikke inngår i de andre punktene.

 

"Vi valgte å spørre slik for å markere et skille mellom tid brukt direkte til studier, tid til annet studierelatert arbeid og tid til annet lønnet arbeid."

 

Vi valgte å spørre slik for å markere et skille mellom tid brukt direkte til studier, tid til annet studierelatert arbeid og tid til annet lønnet arbeid.

Ut fra piloten så vi at studentene generelt sett arbeidet vesentlig mer i eksamensukene enn ellers, men vi anså muligheten for å måle tidsbruken i de ukene for å være problematisk, siden det ville være vanskelig for oss å komme i kontakt med studenter med tidsbruk-spørsmål i denne hektiske tiden, og for studenter å fokusere på dette.

Vi gjorde derfor ikke forsøk på å måle i disse ukene, selv om det ville vært svært interessant å kartlegge.

 

"Det vi si at de ukene vi har samlet inn data fra, utgjør vel 30 prosent av studieukene, utenom eksamensukene, i perioden 2014–2016."

 

Utenom eksamensukene omfattet et studieår omtrent 32 uker. Det vi si at de ukene vi har samlet inn data fra, utgjør vel 30 prosent av studieukene, utenom eksamensukene, i perioden 2014–2016.

I tillegg til at ukene med innsamling utgjør en vesentlig del av studieåret, er disse ukene fordelt over hele året, noe som gjør det sannsynlig at dataene vi samlet inn, var representative for hele studieåret.

Vi antok at studentene hadde mest arbeid i praksisukene, i tillegg til, som nevnt, i eksamensukene, og vi valgte å ta med ei praksisuke hvert semester begge årene.

 

"Studentene rapporterte at de i gjennomsnitt jobbet 38 timer per uke direkte studierelatert, og i tillegg hadde de betalt ekstraarbeid i cirka fem timer i uka."

 

For at ikke praksisukene skulle telle uforholdsmessig mye, har vi vektet for praksis, som utgjør seks av 32 uker (fratrukket eksamensukene) i løpet av studieåret, i beregninger av gjennomsnittene.

Det viste seg at studentene rapporterte at de i gjennomsnitt jobbet 38 timer per uke direkte studierelatert, og i tillegg hadde de betalt ekstraarbeid i cirka fem timer i uka.

Vi gjorde en tilsvarende undersøkelse i studieåret 2015–2016 og fant omtrent tilsvarende resultater som for 2014–2015 1).

 

"Vår helt klare og utvetydige konklusjon er at lærerstudenter har fått et ufortjent dårlig rykte."

 

Vår helt klare og utvetydige konklusjon er at lærerstudenter har fått et ufortjent dårlig rykte. De aller fleste lærerstudenter jobber vesentlig mer enn det mange forestiller seg. I gjennomsnitt har de en arbeidstid langt over «normalen» på 37,5 timer pr uke.  

Noen viktige poeng må tas i betrakting: Studentenes egen rapporterte tidsbruk representerer dataene, hos oss og i undersøkelser generelt om tidsbruk.

Dette er selvsagt alltid et usikkerhetsmoment når tidsbruk måles.

Dessuten sier tallene ingenting om hvor effektiv tidsbruken er med hensyn til læring.

Og: Etter at NOKUT endret spørsmålsstillingen sin og presiserte at også praksisukene skulle telle med, er det, hvis vi unnlater å ta med studierelaterte aktiviteter, faktisk liten forskjell på resultatene til NOKUT og våre.

Dataene våre gir ikke grunnlag for å sammenligne med andre utdanninger, siden spørsmålene vi stilte, var spisset inn mot læreryrket.

For eksempel stilte vi spørsmål om skole, SFO/AKS og leksehjelp.

Dette ga oss data om det som vi har kalt «annet studierelatert arbeid», noe som sjelden tas med i undersøkelser generelt, jf. Chambers, som vi har nevnt foran, om hvordan arbeid defineres.

Å stille slike spørsmål er helt klart en utfordring for store undersøkelser som skal ta for seg mange ulike studier, med ulike tilknyttede aktiviteter, som kan defineres som studierelatert.

Så kan videre forskning avklare hvorfor det er til dels store sprang mellom forskjellige utdanninger, også innen lærerutdanningene.

 

"Det vil være svært interessant å gjennomføre lignende undersøkelser som vår og se på omfanget av studierelatert arbeid i ulike utdanninger."

 

Det vil være svært interessant å gjennomføre lignende undersøkelser som vår og se på omfanget av studierelatert arbeid i ulike utdanninger.

I den sammenheng vil det også være interessant å se hvordan kombinasjon av praksis, ujevn arbeidsmengde og annet studierelatert arbeid i lærerutdanninger gjør seg gjeldende, noe som har gjort at disse studiene ofte kommer dårligere ut enn andre studentgrupper.

Det er viktig at undersøkelser av studenters arbeidstid gjøres på en måte som gir et realistisk bilde av hvor mye de i realiteten arbeider. Det er ingen grunn til urettmessig å henge ut lærerstudenter som late!

Vi ønsker lærerstudenter som er arbeidsomme, som tar studiene seriøst og forlater studiestedene som godt kvalifiserte fagpersoner. Alt tyder på at nettopp det er tilfelle!

 

• Geir Martinussen og James Gray er lærerutdannere ved Oslo Met – storbyuniversitetet.

 

NB! En lengre vitenskapelig artikkel om samme tema er antatt i Uniped 1). Den publiseres der i begynnelsen av 2019, eventuelt høsten/vinteren 2018.

 

Fotnoter:

1) Gray, J., & Martinussen, G. (in press): Studenters tidsbruk – Grunnskolelærerutdanning 1. til 7. trinn. UNIPED

2) Tønnessen, E., & Larsen, H. (2016, 1. mars): Svarer på lærerkritikk: Vil også ha studenter som jobber mer. Khrono. Hentet fra http://www.khrono.no/samfunn/2016/03/sognen-reaksjoner

3) NOKUT (udatert): Studiebarometeret, Grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn, Bachelor, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra http://www.studiebarometeret.no/no/student/sammenligne/257_glu1-7

4) Martinussen, G. & Gray, J. (2014, 18. august): Lærerstudenter er ikke late. Aftenposten, 2, s. 10–11.

5) Chambers, E. (1992): Work-load and the Quality of Student Learning. Studies in Higher Education, 17(2), 141–153.

6) Martinussen, G., & Smestad, B. (2011): Allmennlærerstudentenes arbeidsinnsats – bedre enn sitt rykte? I T.L. Hoel, T.M. Guldal, D.F. Dons, S. Sagberg, T. Solhaug, K. Wæge (Red.), FoU i praksis 2010. Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. (s. 331– 340). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.