Edvard Buvang Markussen er et av astma- og allergibarna i Varden barnehage i Tromsø som blir bedre av å være ute i frisk luft hver dag. Foto: Ingun A. Mæhlum

Et bredt forbud i denne barnehagen gjør astmatikere og allergikere mye friskere

Barnehagen har forbud mot fisk, nøtter, parfyme og dyrehår, og barna er masse ute hver dag. Det gjør astma- og allergibarna mye friskere.

Forbudsskiltet henger på inngangsdøra til den røde barnehagen på toppen av Tromsøya. Hit kommer ingen inn hvis de er dynket i parfyme eller har hundehår på jakka. Varden barnehage er spesielt tilrettelagt for barn med astma, allergi og eksem, og de aller fleste ungene i barnehagen har en eller annen form for allergi.

Fakta om astma

25 prosent av alle norske barn har eller har hatt astma innen fylte 16 år. Dette tallet øker stadig. Bare åtte prosent av den voksne befolkningen har astma.

30–50 prosent vokser sykdommen av seg før de kommer i tenårene.

Astma er en kronisk sykdom i luftveiene, som fører til tung pust. Sykdommen skyldes en kronisk inflammasjon eller betennelse i luftveienes slimhinner. Astma kan være arvelig, men kan også skyldes en virusinfeksjon (spesielt RS-virus), allergi eller miljøfaktorer som fukt, kulde eller røyking.

Behandles som regel med inhalasjon av kortison.

Alle norske barnehager skal tilrettelegge for barn med astma og allergier. Det finnes også flere spesialbarnehager for barn som er alvorlig rammet.

Kilde: Norges astma og Allergiforbund (NAAF)

 

Fakta om allergi

Mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller flere ganger i livet.

Vanlige allergener er pelsdyr, husstøvmidd, legemidler, enkelte metaller, røyk, pollen og matvarer som egg, nøtter, fisk og melk.

Atopisk allergi skyldes at man puster inn eller kommer i kontakt med et allergen. Kontaktallergi opptrer som oftest som eksem når huden kommer i kontakt med uedle metaller, eller visse kjemiske stoffer.

5–8 prosent av barn under tre år får matallergi. Ca. 5 prosent av den voksne befolkningen lider av det samme. Matallergi kan ikke behandles.

Enkelte rammes av livstruende allergi. Allergisk eller anafylaktisk sjokk er den sterkeste allergireaksjonen. Hud og slimhinner hovner opp, og etter hvert kan også blodsirkulasjonen svikte. Med rask og riktig behandling vil mer enn 99 prosent overleve.

I Norge forekommer rundt 120 anafylaktiske sjokk årlig, de fleste på sykehus.

Kilder: NAAF, Norsk Helseinformatikk

– For ungene hos oss er det helt naturlig at noen trenger medisiner og kanskje må ha salve eller plaster. Her trenger de ikke føle seg annerledes enn andre barn, sier Gøril Nordmo, pedagogisk leder på avdeling «Selja».

 

 

Kan dø av melk

Det viktigste er likevel at ungene – og foreldrene – kan føle seg trygge i barnehagen. Hele huset er sanert for allergener i form av tobakksrøyk, dyrehår og parfyme, samt matvarer som egg, fisk og nøtter – noe flere av barnehagebarna er allergiske mot. For noen år siden kuttet barnehagen også ut melk og melkeprodukter, fordi de hadde barn med livstruende melkeallergi.

– Et barn med alvorlig melkeallergi kan dø i løpet av ti minutter hvis de inntar en dråpe melk. Et anafylaktisk sjokk starter ofte med utslett rundt munnen, som så sprer seg. Det farligste er hvis slimhinnene sveller opp og barnet ikke får puste, sier Lars Espen Langhaug, pedagogisk leder på småbarnsavdelingen «Bjørk». Barnehagen har 29 barn og 10 ansatte.

 

 

Opplevde allergisjokk

Alle ansatte i Varden er opplært til å se symptomer og gi allergimedisiner som antihistaminer og EpiPen, en automatisk adrenalinpenn. Langhaug har jobbet her siden 1998, og forteller at de én gang har opplevd at et barn fikk allergisjokk og de ansatte måtte sette en adrenalinsprøyte i all hast.

– Da var det nok at en kniv som ble brukt til å skjære opp pizzaen med, tidligere hadde vært brukt til å skjære opp en pizza med ost på, sier han.

Heldigvis gikk det bra, og etter det valgte barnehagen å droppe alt av melkeprodukter. I dag spiser alle barna i barnehagen den samme allergivennlige maten, og kjøkkenassistent Berit Olsen sjekker alle matvarer som kommer inn nøye.

– Mitt ansvar er at all maten som går ut fra kjøkkenet, skal være trygg for ungene. Selv om jeg vet hva ting inneholder, så leser jeg gjennom alle ingrediensene i tilfelle noe er endret, sier Olsen.

På kjøkkenet har hun lister over hvilke barn som ikke tåler hva, men grunntanken er at alle skal kunne spise alt som serveres. Før hadde barna med egne matpakker, men i dag får de alle måltider i barnehagen.

– Før hendte det at noen hadde for eksempel makrell i tomat eller kaviar på brødskiva, og det kunne være nok til at den som satt ved siden av, fikk en reaksjon hvis den hadde fiskeallergi, sier Gøril Nordmo.

 

 

 

Frisk luft i lungene

Denne dagen er ungene mer enn normalt opptatt av været, og de forteller ivrig om hvordan stormen herjet i Tromsø kvelden før. Men i barnehagen er været ingen hindring, i dag er det utedag som vanlig. Hver dag starter med frokost ute eller i utehytta, og onsdag og fredag drar hele avdeling «Bjørk» og de største fra «Selja» på tur til lavvoen i skogen. Da bærer de sin egen sekk med drikkeflaske og klesskift, mens en av de voksne bærer medisinsekken. Den er alltid med. I tillegg bruker et av de minste barna et såkalt forstøverapparat som omdanner inhalasjonsvæske til damp.

All den friske luften har vist seg å ha svært positiv innvirkning på barna, særlig de som sliter med astma. De voksne forteller at de merker stor forskjell på barna etter at de har gått en stund i barnehagen og vært mye ute og på tur.

– Lungene deres bygger seg bedre opp på grunn av all den friske luften, og flere av ungene trenger mindre medisin etter å ha vært her en stund. På slutten av året trenger vi færre stopp på turen opp til lavvoen, sier Nordmo.

Et annet poeng med å være mye ute er at økt fysisk aktivitet styrker barna, og det gjør at barn med astma får et bedre grunnlag til å tilnærme seg en normal fysisk form.

– Vi bruker i tillegg friluftsliv i den pedagogiske plattformen til barnehagen. Her er det pedagogiske opplegget tilpasset driften som hovedsakelig forgår utendørs.

Varden barnehage ble startet i samarbeid med barneavdelingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge i 1996, og de samarbeider fortsatt tett med sykehuset. Å være en astma- og allergivennlig barnehage innebærer at barnehagen er forsterket med flere ansatte enn vanlig, her er 10 ansatte fordelt på 29 barn. Hvis noen av barna er slitne eller i dårlig form en dag, får de ekstra oppfølging, og de kan også være inne i stedet for å gå på tur. Men som regel er de fleste med.

 

 

– En stor seier for oss

Ungene legger i vei opp til lavvoen, og en time seinere er flere av dem dekket av gjørme. Vel framme tenner Gøril opp ildstedet, og i dag står havregrøt med eplemos på menyen. Andre dager er det pinnebrød eller klappkaker. I lavvoen har de dyner og puter så de minste kan sove inne mens de største leker ute.

Flere av de ansatte i Varden har selv astma eller allergier. Assistent Patricia Roque er også mamma til to av ungene i barnehagen. Alle tre lider av arvelig astma og allergi.

– Johan på to år er født med et hull i den ene lungen, han har vært alvorlig syk. Bare det at han nå går opp hit selv med sekken på ryggen er en stor seier. Han er blitt mye sterkere av å være så mye ute. Her i barnehagen vet jeg dessuten at ungene mine har det bra, jeg slipper å bekymre meg for om alt er trygt og om de får medisinene sine. Det er tøft å ha to syke barn, og barnehagen gjør at vi fungerer som familie, sier Roque. Hygiene er ekstra viktig i en allergivennlig barnehage. Alt vaskes ofte og grundig, både leker, hyller, skuffer og skap. Flere av barna har støvallergi.

– I år har vi ikke så mange alvorlige allergitilfeller i barnehagen, men vi har hatt flere barn her med livstruende allergier, sier Gøril Nordmo. Barn med astma og allergi har fortrinnsrett i barnehagen, og ungene kommer fra hele Tromsø. Flere vokser av seg astma og allergier i løpet av barnehagetiden.

– Da Johan begynte i barnehagen, spiste han verken egg, melk eller hvete. Nå har han vokst det av seg, sier Patricia Roque.

 

Powered by Labrador CMS