Hva gjør overgrepssakene med menn som jobber i barnehage og skole?

Frank Bræin sitter ved et lavt bord, omringet av brødskiver og barnesnakk. Det er tid for formiddagsmat i Solbærtorvet barnehage i Oslo. Bræin og de andre ansatte ved avdeling Mango passer på at alle får i seg det de skal.

Av seksten ansatte i barnehagen er sju menn. Frank er en av dem, han har jobbet der siden 2011. På Solbærtorvet er de enige om at det er viktig med menn i barnehagen. Men mannlige ansatte i barnehagen har kommet på dagsordenen av andre grunner enn rekruttering den siste tiden.

12 ansatte i barnehage er dømt for seksuelle overgrep eller for nedlasting av overgrepsmateriale siden 2010. I tillegg er åtte barnehageansatte siktet og under etterforskning.

De fleste overgriperne er dømt eller mistenkt for å ha misbrukt barn i barnehagen der de jobber. Alle de dømte og siktede er menn. De er mellom 25 og 52 år, og de fleste ofrene er jenter. 

• Se oversikt over overgrep i barnehager fra 2010-2016 nederst i artikkelen

Mistenkeliggjøring

Til tross for medieoppslag og fokus på overgrep har Frank Bræin aldri følt seg mistenkeliggjort. Han frykter likevel at enkelte kan mistro menn som jobber med barn.

– Jeg har selv tenkt mye på det, og det har også vært et par andre mannlige ansatte som har vært bekymret. Vi ser jo at det kan være en tendens til mistenkeliggjøring, som at menn ikke skal få skifte bleier, sier han.

Tre barn tripper etter Frank inn på lekerommet. De skal få lov å leke litt inne før de må ut med de andre barna.

– Hva vil dere gjøre nå da? spør Frank.

Barna drar på det, før de lyser opp.

– Perle!

Barna sirkler rundt Frank mens han henter en stor blank kasse full av perler. Alle får utdelt en fargerik skål hver.

– Hva skal vi perle da?

– Pokémon!

I Solbærtorvet barnehage har det ikke vært overgrep. Likevel er de påvirket av overgrepssakene i andre barnehager. Frank Bræin mener det viktigste man kan gjøre for å forhindre mistenkeliggjøring, er ikke å generalisere.

– Det er viktig at det skrives og snakkes om dette, men samtidig må man presentere et nyansert syn. For de fleste menn er jo ikke overgripere, sier han.

Lene Norum Johansen, leder i Solbærtorvet barnehage, sier at ingen forskjellsbehandles i barnehagen, men at åpenhet alltid har vært viktig i rutinene deres. 

– Vi har for eksempel vinduer inn til stellerommet, slik at alle kan se inn, og at du på generell basis ikke stenger deg inne med barna. Det er ikke noe du skal skjule. Dette er noe som var tilrettelagt da barnehagen ble bygget, men jeg vet også om barnehager som har skåret ut vinduer etter at det har blitt rullet opp så mange saker i media, sier hun.

 Hun mener også at faste rutiner er viktig for å unngå mistenkeliggjøring.

– Så lenge man har gode rutiner før det blir en sak, er det ikke noen grunn til mistenkeliggjøring.

Frykter en generalisering

I Bergen er fem mannlige ansatte blitt siktet for overgrep i barnehagen det siste året. Én av dem er dømt, resten er fortsatt under etterforskning. Odd Arild Viste, en av de hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Bergen, sier at sakene kan føre til bekymring blant mannlige barnehageansatte.

– Jeg har snakket med mange som har uttrykt bekymring når slike saker avdekkes. De frykter jo en generalisering av alle mannlige barnehageansatte, og at dette skal påvirke dem negativt i deres egen jobbhverdag. Det er ingen som har kontaktet meg spesifikt om disse sakene, men det skaper jo ubehag, og man er redd for å bli mistenkeliggjort. Nå skal det også sies at de samtidig er glad for at slike saker får den oppmerksomheten de får, sier Viste.

Han påpeker at Bergen kommune har satt i gang tiltak som retter fokuset mot overgrep i barnehagen.

– Ledere og ansatte blir kurset i hvilke tiltak de kan iverksette hvis slike situasjoner oppstår. I den nye barnehagebruksplanen som bystyret vedtok i desember, er gjennomsiktighet i barnehagen tillagt mye vekt, slik at rutiner og samvær med barna ikke skal være skjult. Dette er altså noe som blir tatt alvorlig.

– Hvordan iverksetter man nødvendige tiltak uten å skape mistenkeliggjøring?

– Jeg tror det at man er transparente på alle nivåer, er det viktigste, og at man snakker om det. Det er avgjørende å finne en balanse, og da er det viktig at lederne tar et ansvar og skaper trygghet i barnehagen, slik at ingen føler seg utsatt, sier Viste.

I 2015 var kun 9 prosent av de ansatte i barnehager menn, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Ulike tiltak er blitt iverksatt for å øke rekrutteringen, men andelen menn som velger barnehagelærerutdanningen, har vokst lite de siste ti årene.

– Kan være et stort hinder

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er også opptatt av at man ikke må generalisere ut fra overgrepstallene.  

– En overvekt av overgriperne i skole og barnehage er menn, men mannlige lærere og barnehagelærere er ikke overgripere, sier Handal.

– Tror du oppmerksomheten rundt disse sakene gjør at menn vegrer seg for å jobbe i skole og barnehage?

– For noen er det kanskje sånn. Det er i så fall en pris vi må betale, for oppmerksomheten rundt slike overgrep er avgjørende for at vi skal komme dette til livs. Så får vi lære oss å håndtere disse og andre bivirkninger på en klok måte underveis. For eksempel kan det være viktig at denne type saker behandles grundigere i lærerutdanningene, sier Handal.

Silje Marie Bentzen, leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, mener oppmerksomheten rundt overgrepssaker i media kan føre til at menn kvier seg enda mer for å søke seg til barnehageutdanningene.

– Jeg tror det kan være et stort hinder. Veldig mange mennesker har et ansvar for å nyansere dette bildet og vise fram alle de fantastiske mennene som jobber i barnehage og skoler, og for å vise hvor utrolig viktig det er med kjønnsbalanse også innenfor disse yrkene.

Frank Bræin i Solbærtorvet barnehage tror også det kan ha konsekvenser for rekrutteringen av menn til utdanningen.

– Det kan fort bli slik, og det er veldig trist. Jeg tror jeg selv ville tenkt over det hvis jeg skulle søkt meg inn på utdanningen nå. Det er derfor viktig at lærerutdannerne tenker konkret over hva de kan gjøre for å rekruttere menn.

– Hva ville du selv sagt for å overbevise en som er i tvil om han skal søke seg til utdanningen?

– Hvis jeg skulle snakket til andre som vurderer å søke, ville jeg først og fremst si at det handler om overgriperne, ikke alle mannlige lærere og barnehageansatte. Vi må prøve å få tak på hva som skiller de mannlige lærerne fra overgriperne. Det handler også om å berolige de som vurderer å søke og spørre dem hvorfor de har lyst til å jobbe med barn og ungdom, sier han.

– Nødvendig oppmerksomhet

Det perles Pokémon. Bordet er strødd med tegninger som barna kan perle etter, og Frank sitter fremoverbøyd over et perlebrett mens barna kikker over skulderen hans. Noen ganger er det gøy å bare se på også.

Pokémon er helt legendariske, mener barna, og Frank er enig.

– Hva heter den da? spør Frank og peker på en rød Pokémon. Det vet de ikke, men den er legendarisk iallfall, gjentar de. Frank nikker.

– Ja, den er kjempelegendarisk!

Til tross for at Frank selv ikke merker noe forskjell i jobbhverdagen, er han opptatt av at overgrep i barnehagen må få mer oppmerksomhet, slik at problemet ikke ignoreres.

– Det er helt klart at dette er noe man ikke har tatt tak i før. Dette er noe som har skjedd, og skjer, og dessverre kommer til å skje framover. Men det at det dukker opp i media, gjør at vi i profesjonen tar en ny runde på det. Vi må hele tiden spørre oss selv hva vi kan gjøre, hva vi kan gjøre sammen med foreldre, og hvilke tiltak vi kan komme med, sier han.

– Omsorg uten mistenkeliggjøring

Paal Christian Bjønnes er styrer i en barnehage og aktiv i nettverket Menn i barnehagen, som han drifter nettsiden til. Han opplever ikke at overgrepene som er utført av menn i barnehage, rammer ham som barnehageansatt. 

– Jeg klarer ikke å identifisere meg med dem bare fordi vi har samme kjønn, sier Bjønnes.

Menn i barnehagen hadde i november et seminar hvor omsorg og overgrep var tema.

– Det er viktig at vi prater om overgrep. Menn må kunne gi god omsorg i barnehagen uten å bli mistenkeliggjort, og jeg tror at åpenhet om temaet overgrep kan føre til en trygg omsorg, sier Bjønnes.

Han tror at enkelte mannlige ansatte i barnehage kan føle seg hemmet av debatten rundt overgrep.

– Noen blir nok preget av dette. Enkelte menn tør kanskje ikke gi så god omsorg som de burde, sier Bjønnes.

Han tror likevel ikke overgrepssakene vil føre til at menn slutter i barnehagene.

– Barnehagefolk er trygge på sin rolle, men kanskje det kan skremme bort noen som vurderer å søke barnehagelærerutdanningen, sier Bjønnes.

Silje Marie Bentzen i Pedagogstudentene mener profesjonen må sette barna først i debatten om overgrep.

– Det er fryktelig synd for alle de andre ansatte som jobber i barnehage og skole. Dette får naturligvis negative konsekvenser for dem, og da spesielt menn. Men overgrep mot barn skal aldri skje, og vår lojalitet skal alltid ligge hos barna, sier hun.

Undervisning om overgrep inn i utdanningen

Kunnskapsdepartementet endret i år forskriftene. I den nye rammeplanen for lærerutdanningene er det nå klare krav til at studentene skal få mer kunnskap om vold og seksuelle overgrep gjennom undervisningen. Silje Marie Bentzen mener dette er et svært viktig steg i riktig retning.

– Nå vil studentene lære hvordan man best kan sette i gang nødvendige tiltak hvis slike situasjoner oppstår, og hvordan man best kan oppdage det. Jo mer kompetanse studentene har, jo bedre vil det være for personalet og barna i deres fremtidige arbeidsplasser. I det lange løp kan det forhåpentlig være med på å forhindre en del tilfeller også.

– Vil den økte oppmerksomheten i det lange løp føre til lojalitetskonflikter mellom kollegaer?

– Selvfølgelig skal vi operere i hensyn til kollegaer, men barna er de viktigste. Hvis det betyr at du mister en kollega, er det sånn det er. Mennesker som begår vold og seksuelle overgrep mot barn, skal ikke jobbe med barn, sier Bentzen.

Gå til toppen igjen.