Et smil i mangfoldet da Yrke kom på besøk til Halden

Det er ikke mye som minner om skjærgårdsidyll når Yrke tar turen for å besøke Halden videregående skole. I ly bak festningen ligger skolens hovedavdeling Porsnes, for anledningen omringet av enorme vanndammer som dannet seg da himmelen åpnet seg og regnet fosset ned over Østfold.

Utenfor inngangsdøren blir vi møtt av noe annet som bryter med tanken om sommerferie og turer til Svinesund like over grensa: En lastebil står midt i regnet foran inngangsdøra, mens det som ser ut til å være flyktninger strømmer ut av den. Seinere blir vi fortalt at det er elever som skal ha en forestilling. Uheldigvis for dem skjer den i fossende regnvær, men det gjør iallfall scenen realistisk.

Trygt inne i tørre omgivelser, blir vi tatt imot av assisterende og påtroppende rektor Kristin Støten som tar oss med fra det moderne inngangspartiet og inn i gode, gamle skoleganger.

I tillegg til avdelingen på Porsnes, har Halden videregående en yrkesfaglig del på Tosterødberget som jobber etter konsekvenspedagogikk med eget internat, samt i Halden fengsel. Byggfag og restaurant og matfag er også i egne lokaler spredt rundt i byen.

Raushet, respekt og resultater

– Vi er totalt 250 ansatte, og det krever noe ekstra personale det at vi er spredt med fem steder der vi driver undervisning. Vi har et eget personale som stort sett bare jobber i fengselet, og det er det samme på den forsterkede enheten Tosterødberget, sier Støten.

Vi tar en kaffe på et lærerværelse for å gå gjennom skolens visjoner før vi drar ut til de forskjellige avdelingene.

– Det er noen verdier som kjennetegner oss. Det er raushet, respekt og resultater. Rausheten går på at alle skal høre til, og det har vært veldig viktig for oss i mange år, at i denne skolen hører alle elever til. Vi er den eneste videregående skolen i Halden-området, og da får vi også et mangfold i elevgruppa. Det å være rause og imøtekommende, er noe vi er veldig opptatt av, sier hun.

– Det skal være lav terskel for å komme inn på Halden videregående, og høy for å komme ut. Med det mener vi at du skal ikke slutte på Halden uten at vi har prøvd alt. Så vi er en skole som har hatt veldig godt rykte på oss for nettopp det med å ta vare på elevene, det har vært et veldig viktig tema for oss. Respekt er en av de andre verdiene våre, både at vi skal respektere hverandre på kryss og tvers, men også å bygge opp en selvrespekt. Det jobber vi med. At alle må tørre å være seg selv og tenke at jeg er bra nok.

– Men hvordan jobber dere konkret med det?

– Det er mye dialog. Den holdningen. At du hører til her. Du er fin, du er bra, og du gjør så godt du kan. Det er noe med forutsetningen den enkelte eleven har når vi legger et realistisk skoleløp, derfor bruker vi en del grunnkompetanseløp, siden det ikke er alle som greier å gå mot et fullt fagbrev, sier Støten.

Den siste verdien er resultater. Ikke at man skal jage en uoppnåelig sekser for alle, forklarer rektoren, men at man viser personlig utvikling. Det innebærer å bruke mye tid på hver enkelt elev.

– Er ikke det veldig ressurskrevende?

– Vi har ikke noe mer enn det de andre skolene har, men det handler om hva du bruker tiden på. Man kan være bevisst på å se og smile til hver enkelt elev, stille et lite spørsmål som viser at du bryr deg. Det tar ikke noe tid, men er en holdning. Det er en væremåte vi jobber mye med.

Kongen befaler i helsefag

Vi farter ut i skolegangene igjen. Det er midt i timene og tomt her nå, men vi får komme inn i klassen til Birgit Elnes som er lærer i helse- og oppvekstfag.

Nå er det en gjeng førsteklassinger som er i ferd med å få en smakebit på hva som venter dem når de snart skal ut og prøve seg i det virkelige liv.

I dag er det planlegging og gjennomføring av aktiviteter som står på dagsordenen. Både for eldre og barn. Nå er det «kongen befaler» for eldre mens alle sitter i ring.

– Hva er det for eksempel som er særlig viktig å tenke på når man gjennomfører en aktivitet med de eldre? spør hun klassen.

Og det er tydelig at noe av det hun har lært bort har gått inn.

– Snakke høyt? kommer det spørrende, men bestemt fra elevene.

– Ja, akkurat som du gjør nå og tydelig!

Plutselig blir læreren avbrutt av at musikken strømmer ut av anlegget. Den er blitt satt på ved en feil, og elevene iler til for å få skrudd den av.

– Unnskyld!

– Nei, det er bra. Sett på noe musikk, sier Elnes.

– De eldre liker musikk, så det kan man godt bruke i aktivteter med dem. Hva slags musikk liker de eldre?

– Elvis!

– Nei, Beatles!

Den uventede situasjonen er snudd til en læringssituasjon, og elevene kommer entusiastisk med forslag. Det ender med Michael Jackson, og kongen kan komme med sin første befaling til tonene av Billie Jean.

Svak pasient

I ett av klasserommene ved siden av, er en annen klasse i full gang med dagens ergonomi. Det handler om hvordan man kan flytte en pasient på en komfortabel og trygg måte – for både pasienten og helsefagarbeideren.

Ina Carlsson, Thea Sofie Espenes og William Møller prøver seg i praksis. William tar rollen som pasient og legger seg i senga, mens klassevenninnene skal hjelpe ham opp i oppreist stilling.

Ina og Thea prøver å huske det de har lært og går stegvis gjennom prosessen. Alt fra kommunikasjonen med pasienten til bruk av forskjellige hjelpemidler må de gjennom. Det hele foregår under kyndig veiledning fra lærer Eva Synnøve Fredriksen.

På første forsøk har de fått William opp i sittende stilling, men han må bære nesten hele vekten selv i håndtaket han holder fast i.

– Men jeg tror ikke pasienten er så sterk at det går, skyter Fredriksen inn.

Det er elevene enig i, og etter et nytt forsøk der elevene lar tyngdekraften jobbe med dem og ikke mot dem, er William oppe i sittende.

– Det kan bli litt ukomfortabelt, men vi lærer mye av det, sier Ina og Thea.

– Men er dere godt forberedt på å komme ut og møte ekte pasienter?

– Ja, men det kommer sikkert til å dukke opp noe vi ikke er forberedt på uansett, svarer de.

Praksisnært

Både her på helsefag og i de andre avdelingene vi snart skal besøke, gjentas det at alt skal være så yrkesrelatert og praksisnært som mulig. Det er noe skolen har satset på, og det kommer til å fortsette videre under rektor Kristin Støten.

– Jeg har et hovedfag i yrkespedagogikk, så jeg er opptatt av praksis og relevans i yrkesopplæringen, og vi har vektlagt at det skal være praksisnært. Det er ikke greit at yrkesfaglig fordypning foregår i et klasserom. Vi skal ut i praksis, sier Støten.

Nettopp den praksisnære undervisningen mener hun er en av grunnene til at Halden kommer godt ut i Østfold når det gjelder frafall. 2,4 prosent sluttet i løpet av forrige skoleår. 82 prosent av elevene fullførte og besto i fjor, et tall Støten gjerne skulle sett var høyere, men på yrkesfag gjør skolen det bedre enn mange andre i Østfold. Fullførtandelen er nesten like stor der som på studiespesialiserende, og for et par år siden også høyere.

Mer teori og klasserom

For akkurat den neste avdelingen vi går videre til, kan det derimot bli litt vanskelig å få inn all verdens praksis. Service og samferdsel er en linje med mye teori, men inne på et lite rom har de bygget opp et verksted der de kan drive elevbedrifter fra.

Her er maskiner som kan sette trykk på alt fra vester til kopper og krus.

Camilla Brand går VG2 og er bare uker unna å lansere sin bedrift, Halden russeservice, som skal tilby trykk til russen og konkurrere mot de store nasjonale selskapene.

Da må alt være klart til IS-sertifisering av bedriften og lansering.

– Jeg er godt i gang. Om 14 dager må alt være klart, sier hun til Yrke.

– Alt må gjøres klart nå hvis vi skal rekke russen, iallfall, sier lærer Geir-Arne Westby som hjelper Camilla og andre elever å sette opp sine elevbedrifter.

– Det er godt alternativ til å gjøre noe praktisk i dette faget også, sier han.

Fagleder Unni Helen Myhre er enig.

– Dette er kanskje den mest teoretiske yrkesfaglige linjen på skolen. Vi har økonomi, markedsføring og så videre. Så det at vi har dette lille trykkeriet her er veldig fint. Våre elever har praksisen sin ute i bedrift en dag i uke, men det blir en del teori her på skolen. Derfor prøver vi å gjøre det så praktisk som mulig, sier Myhre.

Spenning i bordet

En linje der det er langt enklere å få praksisen inn i faget, er elektro. De holder til litt lenger bort i bygget, og for å komme dit må vi blant annet gjennom et lite bibliotek. Klasserommene som møter oss forteller at det er et praksisnært fag.

Aller først møter vi førsteklassinger som er i ferd med å sette i stand ett eget arbeidsbord som så skal kobles på strømmen i taket. Her er presisjon et nøkkelord, for kreftene de leker med her inne er store. Det loddes, planlegges og utføres.

Stikkord er orden, system og regler tett opp mot det firkantede.

– Noen ler når de begynner her og synes vi er så firkantet. Vi har for eksempel alfabetisk plassering av elevene som vi holder oss til, for vi liker at elevene vet hvor de skal sitte, de skal vite alt veldig klart. Vi har veldig mye systemer her. Der skiller vi oss kanskje fra andre på skolen, sier fagleder Anne Grethe Syverstad.

Hun er selv elektroingeniør, noe det totalt er elleve av lærerne som er. Det er også installatører i lærerstaben hennes.

Wow-faktor på salg

I et klasserom fullt av andreklassinger har lærer Egil Johansen og hans elever nettopp fullført byggingen av sine egne bluetooth-høyttalere. Et enkelt byggesett innkjøpt for 99 kroner gir elevene god innføring i forskjellige komponenter, samtidig som det er så enkelt og forståelig at elevene kastet seg over det med stort engasjement.

– De blir litt sånn wow når de ser det, sier fagleder Syverstad.

– Med den lærer vi om høyttalere, forsterkere, bluetooth og lyd. Vi tar ut og måler lyden og ser hvor god den er med frekvenskurver og sånn. Det er et lite miniprosjekt i starten av skoleåret. Vi får veldig mye ut av et sånt enkelt sett, sier Johansen.

Syverstad forteller at elektro er en svært populær linje på skolen. Snittet for å komme inn er høyt. I fjor var det to elever som ikke fikk læreplass.

For faglederen er det viktig at hennes ansatte beholder kontakten med bransjen og holder seg oppdatert i yrket.

– Det er veldig bra å ha et samarbeid med arbeidslivet for dette er et yrke som er i utvikling hele tiden, så vi rekker nesten ikke å bli kurset fort nok, sier hun.

Det løses med å kurses hele tiden. Både med folk som jobber litt på skolen og litt i bransjen, med utveksling med forskjellige bedrifter og bruk av fagfolk i arbeid til å dekke inn sykefravær.

I tillegg til å holde seg kontinuerlig oppdatert på faget, legger Syverstad vekt på å oppdra elevene godt. Da er vi tilbake til de firkantede reglene.

– Vi tenker jo at disse elevene skal ut i et yrke om kort tid, da er oppdragelsen viktig, som at de skal si fra med en gang det skjer noe hvis det blir fravær. Det er viktig at makkeren der de skal jobbe ikke blir stående å vente.

Både i lærerstaben og blant elevene hennes er det et flertall gutter og menn. Det tar hun uoppfordret opp.

– Det er litt spesielt kanskje at det er en dame som leder denne avdelingen, men jeg har mange gutter på døra som trenger oppbakking på en litt annen måte også. Så vi utfyller hverandre godt. Det er en miks av utfordringer som gjør at vi dekker forskjellige behov, sier hun.

Lufttrykk på TIP

Fra elektro-hallen bærer turen videre til TIP, der førsteklassingene Robin Markus Veide, Nikoline Mathea Bjerkhaug Osmundsen, Melissa Marie Karlsen og Fadi Bassam Talli er i ferd med å få en innførsel i pneumatikk, eller hvordan man kan overføre energi ved hjelp av gasser som luft.

– Jeg valgte TIP fordi jeg ville være på verksted og kjøre og sånn. Det angrer jeg ikke på, sier Fadi Bassam Talli.

Ned enda noen trapper finner vi det verkstedet der skolen har stående seks biler elevene kan prøve seg på. Eller det vil si fem og en halv bil. Den ene har de bare fronten av, men det er jo der mange av det viktigste elementene sitter uansett.

Aleksander Skaug og Karl Martin Malmquist er travelt opptatt med å pusse motor-deler. De har fått i oppgave å plukke en motor helt fra hverandre, vaske og pusse den og sette alt sammen igjen.

– Det tok en halv dag å ta den fra hverandre. Vaskingen er vel egentlig den lengste prosessen, sier guttene.

Aleksander forklarer at valget om å gå kjøretøy i andre klasse var lett.

– Jeg er glad i å holde på med bil, da. Jeg gjør det hjemme også, men da er det mindre profesjonelt, sier han.

Det viktigste med verkstedet på skolen er at det er så mange forskjellige verktøy og hjelpemidler de kan bruke her, forklarer guttene.

– Det er en veldig bra gjeng, sier lærer Ivar Bråthen. Han forklarer at det koster penger å ha en egen bilpark, men at det gir elevene hans gode øvningsforhold.

Føler ansvar

Fagleder for TIP, Morten Helle, forteller at det også for dem er viktig å holde god kontakt med næringslivet.

– Hvert utdanningsprogram her på skolen føler samfunnsansvar. Jeg føler at jeg har ansvaret for at Saugbrug får de mekanikerne de får, akkurat som at helse har ansvaret for at barnehagene og gamlehjemmene går rundt. Alle lærerne tenker på storsamfunnet. Anne Grethe på elektro har ansvaret for at strømmen funker i hvert hus, og det er sånn vi tenker her i Halden, sier Helle.

Det er to hele linjer på VG2 TIP i Halden, med cirka 15 elever hver. Det er industriteknologi og kjøretøy. I tillegg er det 15 elever som tar kjemiprosess, men de er nesten ikke til stede på skolen i det hele tatt.

– De er nesten bare inne på Saugbrug. De har teori på skolen, men ellers er de bare der. Det er et kjempesamarbeid, de går i en skift-turnus og det er ikke sikkert de er på jobb i skoletida engang, sier Helle.

Ikke overraskende er kjøretøy-linjen populær i Halden.

Ut på veien

Etter en kjapp lunsj i skolens kafeteria, som blant annet tilbyr mat fra matfag-elevene vi skal møte litt seinere, bærer turen ut i Haldens regnvåte gater igjen.

Bygg og anleggsteknikk-elevene holder nemlig til en liten kjøretur unna hovedavdelingen. Der møter vi VG2-elevene Johannes Sandtorp og Benjamin Brynhildsen, som blant annet har jobbet med å sette opp små hytter haldenserne har kunnet kjøpe.

– I fjor var det rekord med 13 hytter, forteller elevene.

– Det som er morsomt her er at vi får prøve mye forskjellig, forklarer de.

Lærer Morten Strand forteller at de har hatt en stor satsing på FYR, eller yrkesretting av fellesfagene. Det har ført til opplevelser han nærmest blir rørt av å fortelle Yrke om.

– Vi har hatt inn folk som var helt sikre på at de absolutt ikke kunne matte. Så sitter de og regner ut ting som bare det når de skal forberede seg på å bygge, sier han.

Det er en satsing som har skjedd på hele skolen.

– Det er en nasjonal satsing som vi har tatt inn over oss. Vi har prøvd å lage felles årsplan og ha oppstartsprosjekter i starten av skoleåret som kan vise elevene betydningen av for eksempel matte i sitt yrke, sier rektor Kristin Støten.

Ærverdige matfag

Litt lenger borte i veien fra byggfag-avdelingen, kommer vi til restaurant og matfag, den siste ordinære yrkeslinjen på Halden videregående. Og elevene som lager mat til hele skolen.

De holder til i selve kronjuvelen: Et flott og gammelt bygg som tidligere var husmorsskole. Perfekt for restaurant og matfag, sier en stolt fagleder Lars Bekkhus når han tar oss imot og viser oss inn i de ærverdige lokalene.

Der blir vi møtt av en gjeng andreklassinger som nettopp har laget 300 pastaretter. Vi kommer dessverre for seint til å få smake, men humøret i kjøkkenet er på topp selv om det er oppryddingen vi får være med på.

I tillegg til kjøkkenet er det flotte selskapslokaler her, noe som gir elevene arbeidslokaler mange skoler misunner dem.

– De oppfører seg godt her. De har respekt for bygget og nesten æresfrykt, sier Bekkhus og lærer Maria Forsstrøm mens de viser oss rundt.

Fra kjøkkenet driver elevene egen ungdomsbedrift med restaurant og andre små oppdrag. Den har fått navnet «Mina og de 7 kokkene» etter Mina Elazhari, en av elevene som fyker rundt og rydder opp mens Yrke er på besøk.

– Det var siden jeg var den eneste jenta i klassen, forklarer hun lattermildt.

Bekkhus skryter av elevene, og forteller at de har hatt 100 prosent treff på læreplasser i flere år.

– Vi er veldig aktive i bymiljøet, sier han.

 Også han legger vekt på viktigheten av å omfavne mangfoldet og at yrkesfag er et godt eksempel på at det gjøres. Ettersom lærerkollegaen Forsstrøm opprinnelig er finsk, har han opplevd å være den eneste «helt» norske i en klassesituasjon.

– Men det var jo ikke noe problem det, sier han.