Jønsberg vgs. er en skole midt i matfatet

Kjører du E6 mellom Oslo og Hamar kan du nesten ikke unngå å se Jønsberg der den ruver i landskapet i Stange. Men det er ikke selve skolen du ser. Det er elevinternatet.

Helt nyoppusset innvendig, med rom til inntil 50 elever. De fleste som bor på internatet har nå enerom, men det er også mulig å bo to og to på hvert rom.

LENGST UNNA Det er først og fremst elevene med lang vei som bor på internatet. De fra helt sør i Hedmark, eller fra lengre nord, i Ringsaker, selve Prøysen-landet.

Her yrer det av liv på ukedagene. I helgene er det mer stille. Noen, som har helgejobb i nærheten, får bli igjen. Andre må bli igjen fordi de jobber på gården. Melkekuene skal melkes, selv om resten av skolen tar helg.

Rektor Renate Christiansen Lunde beskriver en omfattende restaurering av internatet fra 1913, som er et verneverdig bygg.

– Det er blitt helt annerledes, sier hun.

– Før var det lange, triste korridorer og fellesdusj og toaletter i kjelleren. Nå er det mulig å dusje i en mer privat dusj, vi har flere dusjrom og toaletter i korridorene. Vi har fått positive tilbakemeldinger på at elevene trives, sier hun.

MASKINER Det er en gård, men det er også en skole. Vi begynner med maskinene, eller det vil si menneskene som jobber med dem, og underviser om dem. Vi begynner på teknikk og industriell produksjon (TIP). Først treffer vi Magnus Høye, som er studieleder for studiespesialisering og tip.

Han beskriver de høye kravene som er nå til fagarbeidere som skal reparere landbruksmaskiner.

– De som går vg2 arbeidsmaskin, blir arbeidsmaskinmekanikere eller det vi før kalte landbruksmekanikere. Det er utrolig mange kompliserte prosesser med elektronikk og annet som må forstås for å reparere maskinene nå, sier han.

Inne på tip treffer vi lærer Bjørn Olav Myren og elev Maria Engen Sanne. Begge er enige i det Magnus sier, mye må kunnes for god landbruksmekaniker å bli.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli landbruksmekaniker, sier Maria.

– Vi har bra miljø i klassen, og jeg liker å skru.

– Elektro er et mattefag hvor du må kunne både ohms lov og effektloven, og må kunne bruke dem riktig. Markedet skriker etter gode mekanikere, sier lærer Bjørn Olav.

Det begynner å nærme seg pause. Vi har lyst til å se innsiden av det mest kjente bygget på skolen. Internatet.

MÅ RYDDE LITT Men vi trenger en som kan vise oss det. Selv om nesten halvparten av elevene bor på internat, er nå plutselig selvsagt de fleste vi spør ikke hybelboere.

– Konrad, foreslår en jente.

– Han bor på internatet.

Konrad Østeberg (18) trekker litt på det. Hybelen er rotete. «Spiller ingen rolle», sier vi.

Han sier han gjerne tar Yrke med, så vi får se, men først må det altså ryddes. Da rydder lærerne plass i skoledagen så Konrad Østeberg skal få alt på plass.

NATURBRUK Imens er vi inne på naturbruk. Her møter vi både vg2- og vg3- elever. De beskriver gode skole­hverdager. Blanding av teori og praksis. Mulighet til mange senere yrkesveier. Ikke minst dersom de velger påbygg og tar kjemi og matematikk.

– Vi har gode resultater, sier rektor Renate Christiansen Lunde.

– Skoleåret 2017/18 hadde vi 89 prosent gjennomføring på naturbruk, tip og påbygg samlet, fortsetter hun.

IKKE BARE BØNDER – Vi er jo en gammel landbruksskole, men har også tip, og påbygg. Begge disse mulighetene er viktige for elevene våre. Vi ser at det trengs gode fagfolk med god praktiske ferdigheter og også teoretiske kunnskaper, sier hun.

– Hva blir elevene som går ut herfra? Havner de stort sett på egen gård i landbruket?

– Våre elever blir alt mulig. Alt fra lege til politi til lærere. Det er klart det er mange som skal overta eget gårdsbruk. Men mange har også et annet yrke, selv om de blir bonde, og mange driver attåtnæring på gården, og de har stor glede av ungdomsbedrift som alle på naturbruk har på vg2 som metode, sier rektor.

DET GRØNNE SKIFTET Også Anita Sunde, avdelingsleder for naturbruk, mener det varierte tilbudet til elevene, er viktig for at de skal ha flere bein å stå på siden. Mange skal ta over gård. Andre er opptatt av landbruk. Andre igjen er har friluftsinteresse eller ønsker å arbeide med dyr og natur.

– Som flere arbeider også vi med å få tak på alt som ligger i begrepet det grønne skiftet. Men det er klart vi er opptatt av å få lagt til rette for en bærekraftig utvikling, noe vi har et tverrfaglig samarbeid om, sier hun.

På Jønsberg har de smådyr, hest, friluftsliv, tilbudet er variert.

– Noen er her for å ta agronomen, andre tar påbygg for å gå videre til for eksempel universitet på Ås, sier Sunde.

Fire av elevene på naturbruk er Guro Afseth (18) fra Furnes, Ole Storsveen Storbek (18) fra Løten, Ole Bratberg Kylstad (18) fra Furnes og Aina Helseth Nordby (18) fra Espa.

De går alle på vg2 og har alle ulike mål. Guro skal ta påbygg, målet er å komme inn på politiutdanning, eventuelt veterinærstudiet.

– Har du en gård du skal overta?

– Nei, eller jo, hvis jeg holder på kjæresten jeg har, sier hun og ler litt.

VIKTIG Å VÆRE AGRONOM Ola fra Løten har gård. Han driver med svin, sau, storfe, korn og gress. Han sier han satte stor pris på ungdomsbedrift, og mener det er nødvendig å ta utdanning som agronom for å kunne overta gården.

– Jeg har vært interessert i gårdsdrift hele livet. Jeg jobber også ved siden av, brøyter på E6. Men synes det er viktig å ta utdanning, sier han.

Det er også Ole fra Furnes enig i. Selv om ha n også har gård han skal overta, mener han det er viktig å gå skole selv om yrkesvalget er tatt.

– Du vet heller aldri når det kan komme regler som sier at du må være utdannet agronom for å drive en gård, sier han.

Aina fra Espa skiller seg ut. Hun har ingen gård hun skal overta, og hun kommer heller ikke fra gård.

– Jeg begynte på helse- og oppvekstfag, så gikk over hit. Jeg er glad i dyr. Jeg tenker på å ta påbygg. Målet er å bli dyrepleier eller ambulansefagarbeider, sier hun til Yrke.

FJØSET OG FØDENDE KU I påvente av at Konrad skal få ryddet på internatet tar Aina, Ole og Ola Yrke med en tur ned i fjøset. Der er det kalving på gang. Journalisten, som er opprinnelig drabantbyjente fra høyblokk, har aldri sett en kalv komme til verden, og vil gjerne få med seg det. Klovene er så vidt ute – det diskuteres mellom lærere og elever, hvor langt er hun kommet i fødselen, rekker vi oppom internatet først? Vi vet jo at vi er ventet der oppe.

Ja, mener flertallet. En fødsel kan ta tid.

Undertegnede går med på planen, men kjenner at det banker litt ekstra i hjertet som nesten har steget oppi halsen. Det er jo en kjent sak at fødsler ikke alltid forløper etter planen, men internatet er også spennende.

PLIKTOPPFYLLENDE Vi må oppom skolen på vei til internatet. Tida rundt den fødende kua har tatt så pass tid, at Konrad har rukket å rydde, og også rukket å komme seg tilbake på skolen igjen. Men veien mellom skole og internat er heldigvis ikke lang.

I gangene møter vi også på Camilla Håkensveen. Hun arbeider som renholder på Jønsberg, men tar smilende også på seg et slags ansvar som husmor på internatet, og medgir at det er en del elever hun har fått opp om morgenen, ja.

­– Og står de ikke opp, må jeg jo sjekke hvordan det står til med dem, se om de er syke, om de behøver noe og slikt, sier hun.

Også Konrad innrømmer å ha blitt vekket av henne, en gang eller to.

PIZZA Det lukter pizza i korridorene nå, for det er pizza til lunsj. Flere tar den med bort på internatet. Etter å ha sett på Konrads sine to rom, han har fått dobbeltrom alene, og det er så ryddig at vi knapt ser annet enn seng, skap og stol og bord, blir vi med bort til en av hans beste venner, Tommy Sætra fra Kongsvinger.

– Her spiller vi en del tv-spill, sammen, forteller guttene.

Vi får også se oppholdsrommet, der Maren Elton Ottestad og Anette Berg-Kløvstad sitter og tar pause. Begge trives på Jønsberg, sier de.

På vei ned til fjøset rekker vi også en snakk med to påbyggelever. Vi møtes ved stabburet, der en staselig storgård, Jønsberg.

Maria Vilster (20) fra Øvre Vang går påbygg for å komme inn på journaliststudiet.

Ole Baldishol (19) fra Nes i Ringsaker synes det er greit å ta med påbygg, på toppen av agronomutdanningen.

Han har en gård han har odel på. Også Maria har en gård på morens side som det kan hende hun skal ta over, men drømmen om journalistikk veier akkurat nå tyngst.

– Men er det tungt å ta påbygg? Dere skal jo igjennom et stort pensum på ett år?

– Vi tar det over tre dager i uka, de fleste jobber de andre to dagene. Vi gjør det for å få generell studiekompetanse i tillegg til fagbrevet. For en del er nok spesielt norskfaget krevende, men jeg elsker norsk, og elsker å skrive, så jeg trives svært godt, sier Maria.

Også Ole synes det er greit å komme igjennom, særlig ettersom det bare går over tre dager i uka, men medgir at det av og til hoper seg opp med oppgaver som skulle vært løst.

FØDSEL Vi har også en oppgave som skulle vært vært løst, det er fødsel på gang i fjøset. Fra stabburet til fjøset går turen litt ekstra fort.

– Nå er kalven akkurat ute, sier driftsleder Martin Galgum.

Faglærer Anders Nylend smiler.

– Jeg gikk forbi her, og så hun holdt på. Så snudde jeg og kom tilbake. Da var ungen ute.

Det viser seg at det er en gutt. I løpet av den snaue halvtimen vi sitter og beundrer han tar han sine første vaklende skritt bort til moren.

Hun steller med ham, vasker ham, og er på plass.

Et under har skjedd i fjøset på Jønsberg.

Vold og uro ga skolen dårlig rykte: Slik fikk Etterstad lyset tilbake i gangene