I en omfattende kartlegging gjort at Yrke kommer det fram at færre enn 2 av 10 toppolitikere har yrkesfaglig bakgrunn.
Olemic Thommessen (H) er enig i at det bør være et mål at også de med yrkesfaglig bakgrunn er godt representert på Stortinget. Men stortingspresidenten understreker at det er opp til partiene selv.
– Det må alltid være en målsetting at vi har en bredest mulig tilfang av yrkesgrupper eller sosiale grupper i Stortinget. Dessverre er det andre grupper som også er underrepresentert, private næringsdrivende for eksempel, og vi har en kvinneandel som kunne vært høyere. De med yrkesfaglig bakgrunn er ut fra undersøkelsene dere har gjort, og også undersøkelser jeg har sett i andre sammenhenger, underrepresentert også i andre organer enn Stortinget, sier Thommessen til Yrke.
Åpnet NM i yrkesfag
Stortingspresidenten har vært en forkjemper for yrkesfag i flere sammenhenger og åpnet blant annet skole-NM i Yrkesfag tidligere i år.
– Dette slår ut på flere områder, men det er klart det er viktig å få fram kunnskap om dette, fordi det kan gi partiene noen innspill på hva de skal tenke gjennom når de setter opp listene, sier Thommessen.
– Det er ikke så mye vi kan gjøre med det fra Stortingets side, det ligger hos partiene, understreker han.
– Men det er flere ting som kan ha betydning tenker jeg, for det første går det litt på yrkesfagenes generelle status. Folk som lever av yrkesfagene har også en hverdag som kanskje kan være krevende å kombinere med politisk arbeid. Ikke alle, men noen. Det er en lang vei til Stortinget. De fleste har sittet i kommunestyrer, fylkesting og vært aktive i partiorganisasjoner før de kommer hit. Det kan være en grunn til at det blir slik, sier Thommessen.
Stortingspresidenten viser til at politikken er mer teoretisk enn de praktiske yrkesfagene. Overgangen til et politisk liv med alle dokumenter det fører med seg, kan bli stor.
– Det er ikke så lett å tenke seg mange andre måter å innrette politikken på. Det er vanskelig å gjøre det på andre måter enn med bakgrunnsnotater, utredninger og høringsdokumenter, sier Thommessen.
Ikke verre enn andre
Flere kilder Yrke har vært i kontakt med omtaler underrepresentasjonen som et mulig demokratisk problem, iallfall på sikt. Slike ord vil ikke Thommessen bruke.
– Som sagt tror jeg at ethvert demokrati er tjent med at flest mulig grupper, det være seg yrkesgrupper, sosiale grupper eller andre, bør være gjenspeilet i nasjonalforsamlingen. Jeg tror ikke Stortinget er verre stilt enn andre parlamenter, så jeg vil ikke si det er et stort demokratisk problem, sier stortingspresidenten.
Han mener Stortinget har gode prosesser som sørger for at man får hentet inn stemmer fra de forskjellige gruppene før en avgjørelse skal tas. Han viser til de mange organisasjonene vi har.
– Det er vanskelig å dokumentere om det er godt nok, men jeg opplever at Norge er et land som er veldig godt organisert. Mange har organisasjonene sine, og da tror jeg ikke det mangler på innspill og synspunkter, sier Thommessen.
Unio: Kan nå langt med yrkesfag
Unio-leder Ragnhild Lied mener det ikke er noe med yrkesfag som gjør at den gruppen skal være underrepresentert på Stortinget. Det kan være et problem, slår hun fast.
Utdanningsforbundet og NHO ønsker ikke å kommentere kartleggingen. Ragnhild Lied, som leder Unio, Utdanningsforbundets paraplyorganisasjon, er imidlertid en av dem som har tanker om tallene.
– Det er spennende, for ideelt sett bør Stortinget speile befolkningen. Men spørsmålet er hvor høyt opp de forskjellige kriteriene, som utdanning, skal komme, sier Lied, som tidligere var leder av Utdanningsforbundet.
– Kan bli for smalt
– Hvis du får en for ensrettet utdannings- og yrkesgruppe på Stortinget, kan man si at det er et problem. Men samtidig må man se på hva de har i tillegg, det er mange elementer man skal ta hensyn til i nominasjonsprosessen, sier hun.
Lied mener ikke det er et problem at topp-politikerne har høyere utdanning enn folk flest. Men hun stusser over at så få med yrkesfaglig bakgrunn er representert.
– Det er absolutt mulig å nå langt med yrkesfaglig bakgrunn. Hvis det er en ting disse tallene antyder at er et representativt problem, så er det at yrkesfaglig utdanning er såpass svakt representert, sier Lied.
– Hvis det nettverket man har som politiker er bredt nok, er det ikke et problem, men hvis det kun baserer seg på nettverket du har opparbeidet gjennom mangeårige studier, så kan det bli litt vel smalt, sier Lied.
Unio-lederen mener det er viktig at politikerne viser at de vil styrke yrkesfagene gjennom konkret politikk.
– Man kan ikke bare stå og si at yrkesfagene er så viktige for landet vårt, uten å legge opp til en spennende yrkesfaglig utdanning!
– Avstand til LO
Samfunnsdebattanten Trond Blindheim er rektor for Høyskolen Kristiania, som er en privat høyskole med 8.000 studenter i Oslo, Trondheim, Bergen og på nett, og har gjentatte ganger advart mot at utdanningspresset i Norge er blitt for høyt.
Han mener tallene ikke er særlig overraskende, men at de er særlig pinlige for Arbeiderpartiet.
– Partiet er preget av at folk med høyere utdanning har fått for stor plass, og når de i tillegg har fått en millionær fra beste vestkant med både høyere offisersutdanning og statsviterutdanning fra et prestisjeuniversitet i Paris, sliter de mer og mer med LO-medlemmer og velgere med arbeiderbakgrunn, sier Blindheim.
– Det er blitt for stor avstand mellom de som velges og de som velger i Ap, slår han fast.
