Å sidestille en «retorisk analyse av reklame», en populistisk tekst som står i salgets tegn, med en tolkning av Henrik Wergelands «Paa hospitalet, om natten» er ikke mulig, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjon: Tone Lileng | post@tonelileng.no

"Hva skjer med skjønnlitteraturen når en legger andre disipliner som historie, sosiologi, teknologi, klima og jus over den?"

Den nye humaniora må gjenspeiles i de nasjonale læreplanene.

Publisert

Kjernefagene i humaniora bidro til dannelsen av de moderne nasjonalstater på 1800-tallet og etablerte en dannelsestradisjon i Norge. Litteratur, historie, musikk og malerkunst skulle gi form til en ny nasjon.

 

"Humaniora har fortsatt en svært viktig oppgave i rollen med å tolke og forstå virkeligheten."

 

Humaniora har fortsatt en svært viktig oppgave i rollen med å tolke og forstå virkeligheten. Den store oppgaven utføres i det nasjonale utdanningssystemet og har betydning for framtida.

Det er press på menneskeheten i vår tid med global flyktningkrise og økte forskjeller i landet, og samfunnet er preget av nyliberalistisk tenkning der alt skal måles.

Ungdom opplever økt press på prestasjon og vellykkethet. Her har humaniora oppgaven med å gi nye perspektiver til ungdommen, ivareta samfunnets helse, bekjempe angrep mot menneskerettighetene og være et redskap for sosial utvikling. Humanistiske fag overfører verdier og tanker fra vår felles åndstradisjon.

Den nye humaniora må gjenspeiles i de nasjonale læreplanene. Det er viktig at innholdet og formålet er i tråd med vår humanistiske fagtradisjon og tar utgangspunkt i vår store samling av verker.

 

"Skjønnlitteraturens ideer og visjoner gjør at elevene kan utvikle sitt syn på virkeligheten, forme sin identitet og sine handlingsmuligheter."

 

Skjønnlitteraturens ideer og visjoner gjør at elevene kan utvikle sitt syn på virkeligheten, forme sin identitet og sine handlingsmuligheter.

I den engelske nasjonale læreplan leser vi at elevene skal utvikle kjærligheten til litteratur gjennom utbredt lesing og sette pris på landets rike og varierte litterære arv. Elevene skal lese et bredt spekter av utfordrende, klassisk litteratur av høy kvalitet fordi det er den kvalitative skjønnlitteraturen som gir opplevelse og dybdelæring.

Skjønnlitteratur, historie og språk er fenomener i verden med en ontologisk forankring, og denne erkjennelsen er en forutsetning for å forstå hva humanistisk kunnskap betyr for samfunnsutviklingen.

Det nye fagprogrammet har ingen slik ontologisk basis. I forslag til kjerneelementer i norsk ser vi en nedbryting av litteraturbegrepet og av skjønnlitteraturen som er grunnleggende viktig i faget.

 

"Å bygge læreplan rundt kompetansemål vender seg fra den tankeverden og tradisjon norskfaget og litteraturen står i."

 

Utvalget tar utgangspunkt i målstyringsideologi og referansepunktet er kompetansemål som elevene forventes å kunne.

Det rike humanistiske norskfaget reduseres til å «vise kompetanser», og forslaget utelukker beskrivelse av innhold, essens og formål.

Å bygge læreplan rundt kompetansemål vender seg fra den tankeverden og tradisjon norskfaget og litteraturen står i. Skoleforsker Gunn Imsen skriver at kompetansebegrepet i norsk utdanningspolitikk har blitt anvendt med et «instrumentelt sikte», slik at «kompetansene kan måles og kontrolleres» (…) Oppmerksomheten er dreid fra prosess til resultat» (2012, s. 107).

 

"Fagene mister sin sammenheng."

 

Når faget gjøres til redskapsfag for å gjøre faget «mer relevant for framtiden», brytes historien og tradisjonen ned i små, detaljerte læringsmål. Eldre språkhistorie, norrønt og litteraturhistorie marginaliseres, og idet man ser bort fra den kulturelle og litteraturhistoriske kontinuitet og dynamikk, mister fagene sin sammenheng.

 

"... vi får prosjekter kalt «litteratur og klima»."

 

Tverrfaglighet ble et mantra i humaniorameldingen, hvilket innebar at norskfaget skulle være til nytte for næringslivet, og vi får prosjekter kalt «litteratur og klima».

Når faget gjøres til redskapsfag, ser man bort fra fagets egenart. Om norskfaget skal gjøres «relevant for framtida», må det mer til av litteraturhistorie, skjønnlitteratur og fortolkningskunnskap. Humanistiske fag er åndsverk som har med mennesker å gjøre, og det handler om vår felles bevissthetshistorie.

Mens skjønnlitteratur erstattes av «tekst», er begrepet «læring» erstattet av «utforsking».

I historiefaget skal elevene «undre, reflektere og vurdere hvordan kunnskap i historie blir til». De skal kunne «uttrykke sin nysgjerrighet» og «forme fortellinger» om historien.

Historien er overveiende sentral for oss, og hvordan skal elevene få innblikk i dens kompleksitet og få forklart de store sammenhengene?

 

"Elevene må lære å åpne seg for fortidens spørsmål så vel som andre kulturer."

 

En kulturell dannelse krever at vi studerer mentalitetene i fortiden og i dag, så vel som her og ute, og elevene må lære å åpne seg for fortidens spørsmål så vel som andre kulturer.

Norskfaget skal ifølge planen «bli et fag der elevene ‘i større grad kan finne ut av ting selv’», og her ser man bort fra den faglige fortolkning som gir adgang til forståelse og viten.

 

"... mister vi noe vesentlig på det symbolske planet, og ikke minst rent skjønnlitterært."

 

Tittelen «Tekst i kontekst»
At «tekst i kontekst» brukes som hovedretningslinje i kjerneelementet om litteratur, utelukker en del tilnærmingsmåter.

En sosiologisk-historisk lesning reduserer verkene og forfatterne til den historiske situasjonen, og dermed mister vi noe vesentlig på det symbolske planet, og ikke minst rent skjønnlitterært.

Det symbolske nivå i verket som gjøres tilgjengelig ved en hermeneutisk, litterær og psykologisk tolkning, vil ikke bli fanget opp av «tekst i kontekst». Den type tittel begrenser både verkene og lesingen av dem.

Leser vi Knut Hamsuns «Pan» ut fra «tekst i kontekst», vil noen tolke en romanskikkelse skapt av samfunnskreftene. Andre vil kanskje se etter nazistiske trekk i hans menneskesyn, som er en snever måte å lese på.

For å fjerne seg fra «den brune Hamsun» er fokuset i dag dreid over på den «grønne» Hamsun, som om naturen representerer noe nytt hos denne forfatteren. Vi kunne fokusere på de store menneskearketyper hos Hamsun, siden mennesket reagerer likt med hensyn til dødsangst, begjær og i vårt forhold til elementene og naturen. Dette viser at vi er de samme menneskene gjennom tidene.

Den mest fruktbare metoden er nærlesningen og tolkning av sinnbildene som gir adgang til «blodets hvisken og benpipenes bønn».

En sosiologisk lesning kan være aktuell i analysen av 1800-talls-litteratur som beskriver de sosiale kårene for kvinner og for klasser, som hos Amalie Skram og Camilla Collett, men er mindre aktuell når en leser dikt av Stein Mehren.

Elevene skal anvende fagbegrep for å kunne tolke og utforske litteraturen, og i tillegg er kreativ skriving en viktig nøkkel til viten om det litterære språket. 

 

"Instituttene (...) avgrenser pensum til tekster som har å gjøre med samfunnssituasjonen og velger forfattere som beskriver sin epoke.

 

Å lese litteratur i lys av samfunnsrammene er utbredt ved universitetene, og også her ser vi en bevegelse bort fra det spesifikt skjønnlitterære. Instituttene har programmer om «litteratur og samfunn».

De avgrenser pensum til tekster som har å gjøre med samfunnssituasjonen og velger forfattere som beskriver sin epoke. Man studerer eksempelvis den franske forfatteren Michel Houellebecqs problematikk rundt den muslimske verden.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har litterære forskningsgrupper som forsker på materialistiske betingelser for den norske litteraturen på 1800-tallet, der både kapitalen og teknologien står i fokus.

Hva skjer med skjønnlitteraturen når en legger andre disipliner som historie, sosiologi, teknologi, klima og jus over den?

I boka «Litteratur og ideologi; Riss av ein litteraturteoretisk problematikk» (1976) skrev Atle Kittang om skjønnlitteraturens egenart: «Litteraturen stiller det fiktives indirekte forhold til virkeligheten opp mot mytens og ideologiens direkte sannnhetpretensjoner».

Han refererer til Wolfgang Kayser, som sier at poesiens og kunstens viktigste funksjon er «å stå i evig opposisjon til den fastlagde røyndomen». Dette betyr ikke at litteraturen lever atskilt fra verden, men understreker dens visjonære side.

 

"Skjønnlitteraturen gir en særegen form for bevissthet som berører noe allment i leseren og gir henne bevissthet om seg selv slik at hun inngår i en mer grunnleggende relasjon til sin omverden."

 

Skjønnlitteraturen gir en særegen form for bevissthet som berører noe allment i leseren og gir henne bevissthet om seg selv slik at hun inngår i en mer grunnleggende relasjon til sin omverden.

Da Aristoteles skrev «Om diktekunsten», vektla han nettopp det mulige som et særpreg ved skjønnlitteraturen: «Det er ikke dikterens oppgave å fremstille det som er hendt, men det som kunne hende, og som etter sannsynlighetens og nødvendighetens lov er mulig».

I kjernepunktet «Språket som system og mulighet» vektlegges språkets grammatiske og estetiske sider, men også her mangler kjernepunktet språket som ontologisk fenomen, dets eksistensielle, kreative karakter.

Det fokuseres på retoriske appellformer og retorisk situasjon, samt et mål om troper og figurer. Tropen hører vel strengt tatt inn under retorikken som brukes i analyse av alle ekspressive tekster.

Den billedlige bruken av språket fungerer som erstatning slik som metafor, eufemisme eller metonym, og kunne i likhet med synekdoke, simile, antitese og oksymoron, vektlegges.

 

"Nærlesing av skjønnlitteratur gir elevene innsyn i livets følelsesnære rom, i de menneskelige mellomrom og terskelsituasjonene, og de får øye på den særskilte skjønnheten i de litterære bildene."

 

Norsk som dannelsesfag
Norskfaget bør forankres i en bredere kultur- og tekstsammenheng, og ses i lys av norskfagets doble mål: studieforberedelse og dannelse.

Dannelse kan kobles til det tyske Bildung-begrepet som betegner «utviklingen av menneskets egenskaper etter et forbilde preget av kulturen.»

Humanistiske fag har en normativ dimensjon. Det stiller krav til kvalitative, gode tekster.

Å sidestille en «retorisk analyse av reklame», en populistisk tekst som står i salgets tegn, med en tolkning av Henrik Wergelands «Paa hospitalet, om natten» er ikke mulig.

Reklame, blogger og tekster i kategorien «sammensatt tekst» ble ansett som «relevant» i moderniseringen av faget, men formidler ikke humanistisk kunnskap av betydning og dybde.

 

"Skjønnlitteraturen utgjør essensen i læreplanene i hele Europa, og er en språkerfart virkelighet av eksistensiell karakter."

 

Det er heller ikke mulig å oppfylle dannelsesmålet med et slikt «utvidet tekstbegrep». Her har myndigheten flørtet med forventningen til folket som ser reklame, musikkvideo og leser tegneserier, og sett bort fra argumentasjonen, kunnskapen og rådene til fagekspertisen, i en form for utdanningspopulisme.

Skjønnlitteraturen utgjør essensen i læreplanene i hele Europa, og er en språkerfart virkelighet av eksistensiell karakter.

Nærlesing av skjønnlitteratur gir elevene innsyn i livets følelsesnære rom, i de menneskelige mellomrom og terskelsituasjonene, og de får øye på den særskilte skjønnheten i de litterære bildene.

Mai Elisabeth Berg har skrevet om «Den nordiske litteraturens første kjærlighetsdikt», Edda-diktet «Skirnes ferd». Her oppdager Frøy Gerds «lysende armer»: «En kvinne har vekket hans lengsel. Hennes armer lyste opp både himmel og hav. Norrøn diktning gir mange eksempler på at kvinnelig skjønnhet beskrives ved sammenligninger med både «gull», «snø» og «sol» (Berg, Vinduet 1/2017).

 

"Poesien får slik en dannende effekt."

 

Ved å studere skjønnlitteratur får eleven øye på skjønnheten ved mennesket, og her er estetikken forbundet med det gode, med emosjonen, og poesien får slik en dannende effekt.

Den poetiske erfaringen av språket ser vi også hos Nelly Sachs, som overlevde Holocaust. Hennes språk falt ned i en avgrunn av historien, i alfabetets ruiner. I disse ruinene forsøker hun å koble seg til virkeligheten på nytt.

En av mine norskklasser tolket «Paa hospitalet, om natten» av Wergeland i fjor. Diktet viser det mulige og overskridende i vendingen fra den døde rosen til «evighetsblomstene i stjernehaven».

Forståelsen kan ikke nås gjennom «tekst i kontekst», men gjennom analyse av poesiens veksling mellom mening og bilde.

Ved å tolke den utvidede bildesekvensen i diktet, og med en følsomhet for koblingen mellom «stjerne» og «hage» tenkte en elev på glitrende blomster.

Den overskridende tematikken, metaforikken og kjærlighetsbegrepet hos Wergeland er arv fra romantikken.

Bildung-begrepet og Wilhelm von Humboldts tenkning om universitetet rommer et ideal der «personlighetsdannelsen, og ikke bare tilegnelse av kunnskaper, blir universitetets fremste oppgave» (SNL).

 

"Litteraturen har en terapeutisk effekt ved at eleven kan komme i kontakt med fortrengte sider i seg selv."

 

Dannelsen bygger på et dynamisk menneskesyn der elevens identitet er i bevegelse og forandres. Litteraturen har en terapeutisk effekt ved at eleven kan komme i kontakt med fortrengte sider i seg selv.

Eleven utvikler følsomhet for omgivelsene og får interesse for miljøer utenfor hennes eget. Det påvirker hvordan hun oppfatter andre og kommer overens med dem.

Den bevisste og emosjonelle læringen gjennom lesing gir eleven et mer reflektert og ansvarlig forhold til seg selv og sin omverden. Her er det verdt å huske at Freud leste skjønnlitteratur, verker både av Henrik Ibsen og Fjodor Dostojevskij, for å få kunnskap om psykologi. 

 

"Begrepet «borger» kunne eksempelvis erstattes av «nesten» i tråd med de universelle verdiene i opplæringsloven."

 

Det overordnede formålet
«Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft», hevder kunnskapsminister Jan Tore Sanner 26. juni i en pressemelding om fagfornyelsen.

Utdanningsdirektoratet introduserer begreper som medborgerskap, demokrati og likestilling; begreper som hører inn under tverrfaglige temaer, fremfor verdiene i overordnet del.

En borger er fundert på et kulturelt og etnisk fellesskap, i tillegg til det politiske fellesskap. Dagens nasjoner kan ikke lenger basere seg på etniske kriterier.

I en moderne stat med flere kulturer kan det oppstå konflikt når borgerskapet baserer seg på homogene størrelser. Derfor trenger vi en dypere forankring i læreplanen som bygger et verdifellesskap i skolen, og som gir bedre overlevelsesstrategi, slik verdien av nestekjærlighet og likeverd i formålsparagrafen legger opp til.

Begrepet «borger» kunne eksempelvis erstattes av «nesten» i tråd med de universelle verdiene i opplæringsloven.

At reformene i utdanningen er influert av politiske kontekster, har påvirket norskfaget: «Demokrati, fellesskap og mangfold som realitet og ressurs er et av de viktigste komponentene i verdigrunnlaget i norskfaget», leser vi. 

Her ser utvalget bort fra verdigrunnlaget som favner mer universelle, menneskelige verdier: «slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving».

Henning Fjørtoft advarte allerede i 2016 mot at sammenhengen mellom kompetansemålene og skolens overordnede formål er for fragmentert.  

De universelle verdiene i generell del må synliggjøres.

Medmenneskelighet er en forutsetning for fellesskap og framveksten av det autonome og ansvarsfulle mennesket. Likeverd danner premisset for både likestilling og toleranse. En som har evne til nestekjærlighet, fremmer ansvar også for de svake, for dem som ikke har statsborgerskap.

 

"... det er vår eldre historie som gir dybde, resonansbunn og perspektiver til vår tids språk, litteratur og kultur."

 

Litteraturhistorien
Ethvert litterært verk hører inn i en historisk sammenheng, og i overordnet del er kulturtradisjonen vektlagt: «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon». N

Når utvalget velger å ta bort eldre språk- og litteraturhistorie av «stofftrengsel» og for å få mer dybde, er det en selvmotsigelse fordi det er vår eldre historie som gir dybde, resonansbunn og perspektiver til vår tids språk, litteratur og kultur.

Læreplanen i dansk legger eksempelvis presise føringer for hva slags litterære perspektiver og verker elevene skal gjennom i litteraturhistorien, både av nasjonale verker og verdenslitteratur, og her vektlegges «bevissthetshistoriske perspektiveringer».

 

"Frankrike legger vekt på å forme eleven inn i en litterær kultur, og programmet støtter seg på lesing og studiet av litterære hovedtekster i nasjonen, i likhet med Danmark og England."

 

De skjønnlitterære forfatterne og periodene som utgjør bærebjelken i Danmark, er nøye beskrevet i læreplanen; fjernt fra den norske kompetansemålbaserte linjen.

Frankrike legger vekt på å forme eleven inn i en litterær kultur, og programmet støtter seg på lesing og studiet av litterære hovedtekster i nasjonen, i likhet med Danmark og England.

I den franske læreplanen understrekes det at «hvert tema, hver tekst må få elevene i 1. klasse til å nå refleksjon og se forbindelsen mellom ideene og historien de fødes inn i».

I fransk i første klasse skal eleven studere personen i litteraturen fra eldre tid til i dag, analysere teaterteksten og dens representasjoner. Elevene skal undersøke den poetiske skriften og søken etter mening fra eldre tid til i dag, og behandle spørsmålet om mennesket i essayet.

I slutten av videregående skal elevene i fransk kjenne de store periodene og de viktigste bevegelsene i litteraturhistorien og kulturhistorien. De skal unngå språklige ortografifeil og kjenne sjangrene til de ulike verkene og deres forskjellige karakteristikker. De skal kunne lese, forstå og analysere verker.

 

"Skolen har ansvar for å overføre tanker og verdier fra vår felles åndstradisjon."

 

Skolen har ansvar for å overføre tanker og verdier fra vår felles åndstradisjon. Vi må se forbindelseslinjene mellom europeisk litterær åndstradisjon og vår egen nasjonale litteratur.

Vi snakker om skjønnlitterære verker av høy kvalitet som alle bør få tilgang til.

Demokratisering og utbredelse av vår skjønnlitterære kulturarv er kun mulig gjennom utdanningssystemet.

I Frankrike vil politikerne, til og med fra partiet Rassemblement national, kjenne sine klassikere og samtale om dem ved middager.

Samarbeidsnemnda for norrøn filologi i universitets- og høgskolesektoren reagerte sterkt på forslaget om å nedprioritere vår litterære og språklige fortid:

«Konsekvensen av dette er store for skolen legger grunnlaget for hvordan kunnskapene om den litterære og språklige fortiden blir hos hele befolkningen».

 

Heidi Stakset er lektor med tilleggsutdanning ved Strinda videregående skole  i Trondheim

 

Kilder:

fagartikkel kjerneelementer kjernefag kompetansemål menneskevitenskaper nasjonale læreplaner skole
Powered by Labrador CMS