Askeladden som inspirator for et nytt kunnskapssyn

I mange av de norske folkeeventyrene møter leserne Askeladden. Han er yngst av tre brødre og skiller seg ut med sin måte å være i verden på. Man kan kanskje si at han er «på nett» med omgivelsene sine – med tilstedeværelse og nærvær. Brødrene derimot er ikke til stede «her og nå», men er isteden mål- og fremtidsrettet. De vurderer lillebror Askeladdens framferd som unyttig. Hva er det Askeladden kan fortelle oss i dag? Hvilke kvaliteter har han, og hva er det som gjør at han lykkes der de to brødrene hans, som oppfører seg i tråd med gjeldende normer, mislykkes? Det vil vi se på i denne teksten.

Prinsessa som ingen kunne målbinde

I denne teksten har vi tatt utgangspunkt i Askeladdskikkelsen i folkeeventyret om Prinsessa som ingen kunne målbinde (Asbjørnsen & Moe, 1843). Der møter vi de tre brødrene Per, Pål og Espen Askeladd som er på tur til kongsgården for å målbinde prinsessa. Det er ikke hver dag det er mulighet til å vinne både et halvt kongerike og i tillegg få prinsessa på kjøpet, så de legger trøstig i vei. De tre brødrene er vel forlikte, men de to eldste synes nok lillebroren, Espen Askeladd, ikke er like klok som dem. Dessuten er de eldre og har mer erfaring enn han. De har derfor ingen tro på at lillebroren skal lykkes med oppdraget.

Nærvær

På sin vei mot kongsgården er Askeladden oppmerksomt til stede. Han nyter turen og finner flere gjenstander som han viser brødrene. De både «æsjer» og «fysjer» seg over det han finner, og lurer på hva han skal med det. Askeladden lar seg ikke affisere av brødrene, men sier: «Jeg har sånt å gjøre, jeg har sånt å føre, og da fører jeg vel den og». Hvorpå han putter sine funn i skreppa si (Asbjørnsen & Moe, 1843). Rett før de tre brødrene kommer til kongsgården og Askeladden finner den sjuende tingen, legger han til at han skal bruke det han har funnet, til å vinne både prinsessa og halve kongeriket. Det ler brødrene av.

Prinsessedialog

De to eldste brødrene kommer inn til prinsessa. Hun svarer på deres hilsen om at det er varmt i stua, med at det er varmere i glohaugen. Hun viser til det rødglødende jernet med kongelig emblem som straffer frierne ved å svimerke ørene deres om de ikke greier oppdraget. Askeladden derimot, får prinsessa i tale. Han bruker gjenstandene ingen andre enn han så nytten i, til å lage en liten fortelling som svar på prinsessas spørsmål. Askeladden er flink til å snakke for seg og kjapp i replikken. Til slutt må prinsessa se seg målbundet, og Askeladden vinner både henne og halve kongeriket.

Ekstrovert eller introvert

Oppskriften og planen til Askeladden er ganske annerledes enn brødrenes for å løse oppdraget. Askeladden beskrives ikke som en ekstrovert person. Han er ikke en som er sosial og utadvendt, men har likevel lett for å snakke med «alle». Askeladden er vennlig, men ettertenksom og nytter tiden godt. Han kan heller ses på som en introvert fyr – en som trives i sitt eget selskap. Askeladden er slettes ingen eremitt, men det er ikke en forutsetning for han å være sammen med andre mennesker for å ha det godt. Han er kort sagt en person med integritet.

Askeladdenergi

Vi har undret oss over hva slags person Askeladden er, og hvorfor han er en vinnertype. I utgangspunktet og sett utenfra er han slett ikke det. Egentlig heter han Espen, er yngst og har fått tilnavnet sitt fordi han liker å rote i asken i grua. Vi ser for oss at Askeladden har god kontakt med følelsene sine og en rik indre dialog.

Når han sitter og tilsynelatende stirrer drømmende inn i asken, tenker vi at Askeladden har frodig fantasi og tenker i fargerike bilder. Når han sitter slik, domineres han av sin høyre hjernehalvdel, der både kreativitet, historiefortelling og fantasi bor (McGilchrist, 2009). Han er til stede i verden på en helt annen måte enn brødrene. De er mer ordinære, rasjonelle, beregnende og med en klar strategi for hvordan de skal gå frem for å lykkes bedre enn alle andre. Brødrene domineres av sin venstre, logiske og analytiske hjernehalvdel. De fokuserer på det som er nyttig for dem selv (ibid.). Derfor forstår de ikke lillebroren sin, som ser verdien i ting som de selv ser på som unyttige og bortkastete.

Å ta seg tid til lek

Vi tenker oss at alle de tre brødrene har hatt foreldre som har gitt dem god tilknytning, men siden de er utstyrt med ulikt temperament og ulike evner og styrker, er det lillebroren som skiller seg ut. Den gode tilknytningen vi tror de hadde, har gjort dem godt utstyrt med empati, fordi de har fått speile seg i morens kjærlighet (Heide & Sylthe, 2017a, 2017b). De bryr seg om hverandre. Mest av alt tenker vi at det er Espen lillebror som har nytt godt av morens omsorg. De to eldste – forestiller vi oss – er nær i alder og måtte kanskje dele på morens oppmerksomhet i en tidlig livsfase, mens minstebroren er attpåklatt. Derfor har Askeladden kanskje fått mer oppmerksomhet fra moren. Moren har i tillegg muligens erfart hvor fort barneårene går, så med Askeladden har hun tatt seg tid til å fortelle eventyr, tegne, synge sanger og leke leker. Kort sagt har han fått stimulert høyre hjernehalvdel på en annen måte enn brødrene.

Da de var små, hadde ikke moren tid. Denne morskontakten og kjærligheten har passet Espen bra, fordi moren og han muligens er like. Begge liker godt og deltar gjerne i det lekne og kreative.

Jeg fant, jeg fant …

Askeladden er en god observatør og finner på fortellinger om det han ser og det han finner. Han har rik fantasi og er utstyrt med god innlevelse i hvordan andre har det følelsesmessig. Vi tenker at Askeladden i tillegg er trygg på seg selv og har et godt selvbilde som ikke er styrt av andres bekreftelse på at det han gjør er verdifullt. Han har sitt eget kvalitetsmål og står derfor trygt i seg selv på tross av at storebrødrene uttrykker at de verken syntes noe om det han finner, eller har tro på at han vil lykkes.

Askeladden skryter ikke. Han holder sin tro på å lykkes for seg selv. I hodet lager han en plan for hvordan han kan lykkes. Og vi tenker at han har pratet mye med moren i all slags lek, og ser på dette oppdraget på samme lekfulle måte. Å leke er noe han kan, og i leken tar han frem fantasien og mestrer de kjappe vendingene leken kan ta når han går inn i den og i fantasien. Disse egenskapene får han bruk for når han skal vinne prinsessa og halve kongeriket.

Kjærlighetskraft

Et traume kan utvikles ved gjentatte krenkelser (Amundsen, Lindtner & Kvendseth, 2019). Brødrene til Askeladden kunne med sin væremåte gitt Askeladden relasjonstraume gjennom krenkelser med «hets» og negative holdninger til han, men sånn gikk det ikke. Vi tenker at morens arbeid med å bygge et solid selvbilde for Askeladden er svøpt om han som en vernende kappe, slik at det negative ikke biter på han.

Morens kjærlighet til han, og hennes grunnarbeid, gjør Askeladden robust, slik at han ikke tar brødrenes ironi, overbærenhet og latterliggjøring som en absolutt sannhet. Han veier derimot deres utspill opp mot sitt indre bilde av seg selv – og siden han er han trygg på sin egen identitet, er ikke brødrenes utspill noen trussel for selvbildet.

Dette kan oppsummeres slik: Askeladden bærer seg selv – og han er så trygg på hvem han er, at stikkene fra brødrene ikke biter på han. Han har en slags immunitet mot å bli latterliggjort, hånet og uttrykt mistillit til. I sitt indre vet han sin egen verdi, og han kjenner sin egen styrke (Heide & Sylthe, 2019). Dette gjør at Askeladden har en annen energi som han går rundt i verden med, enn det brødrene har. Slik vi ser det, er Askeladden et helere menneske enn brødrene fordi han ikke tviler på egne evner, selv om disse fremstår som helt annerledes enn brødrenes. Askeladden prøver ikke å være noe han ikke er, altså en kopi av brødrene. Han står i sin annerledeshet uten å vike fra den, selv om den blir møtt med både ironiske og hånlige tilrop (ibid.).

Samfunnets ønsker og krav

Barn som vokste opp tidligere, møtte et helt annet samfunn og en helt annen livsstil enn dagens barn og unge. Dette skyldes den raske teknologiske utviklingen. Det betyr at læringsmål i skolen nå vanskelig kan stå seg over tid og ha relevans for arbeidslivet om 25 år. Samfunnsutviklingen skjer også så raskt, og det gjør det vanskelig for skolen å vite hva slags kunnskap som blir viktig for et fremtidig arbeidsliv (Gilje mfl., 2019). Mange yrker blir stadig mer teoritunge og teknologisk avanserte. Derfor ser vi økende stress i ungdomsgruppa for å finne et framtidsrettet yrke som kan passe.

Industri- og teknologisamfunnet

Industri- og teknologisamfunnet fremelsker det hodestyrte mennesket. Slik har det ikke alltid vært, fordi før industrisamfunnets framvekst var folk avhengige av å bruke både hender og hode for å overleve. De måtte være fleksible og kreative for å møte utfordringer, og det å kunne håndtere ulike redskaper og verktøy var nødvendig. Det å kunne jobbe med hendene telte aller mest. Med den industrielle og teknologiske utviklingen er idealet om godt verktøy og manuelt redskap erstattet med effektivisering, rasjonalisering og automatisering (Wikipedia, 2020).

Nå dominerer ingeniørenes, økonomenes og teknokratenes strategiske, effektive og «fornuftige» løsninger. Dette fremelsker stor tro på teknologiens og automatiseringens muligheter og kraft fremfor enkeltindividets evner og muligheter. Mennesket har blitt mer statister, og analytiske tilnærmingsmåter «trumfer» en mer intuitiv og sanselig måte å være i verden på. Vårt samfunn i dag preges av stor tro på struktur og system, der målet er å definere alt innenfor kategorier, rammer og «bokser» relatert til produksjon. Det eller de som faller utenfor, er «unyttige» og telles ikke med. Rendyrking av industri- og teknologisamfunnet gjør at mennesket som helhets- og meningssøkende individer er på vikende front. Skolen gjenspeiler utviklingen og preges av aktiviteter knyttet til å trene opp venstre hjernehalvdels logiske og analytiske funksjoner. Elevene skal utdannes til produsenter i et samfunn som krever effektivitet i konkurranse med andre land. Praktiske og kreative fag får stadig mindre plass i skolen, til fordel for faktakunnskap «fra lærebok til hode». Aktiviteter i skolen skjer i store grupper med en undervisning som ikke krever særlig utstyr.

Denne undervisningsformen appellerer til konkurransegenet i mange, og det blir om å gjøre å være «flink» til å argumentere for sitt syn og slå hverandre ned med argumenter. Egenskaper som å lytte til andre, samarbeid og vise omsorg får mindre plass i en slik skole.

Å finne raske svar

Målet er å få gode karakterer i teorifag og være raske med løsningsforslag. Det er ofte ekstroverte elever som uttrykker stor selvhevdelse og er «raske på ballen». De verbalt flinke blir vinnerne i en slik skole. Barn som er i verden med en mer dominerende kreativ høyre hjernehalvdel, vil ofte falle utenfor en slik undervisning. Konsekvenser av dette vil for det første kunne bli at disse elevene ikke blir sett på som at de har noe å bidra med, fordi ingen vil spørre etter deres måte å tenke på. Innspillene de kommer med, blir dermed stemt ned som ubrukelige. En annen konsekvens er at den kreative eleven ofte trenger litt tid for å tenke seg om; de buser ikke bare ut med den første og beste løsningen. Dersom du som lærer tar deg tid til å vente på svarene til denne elevgruppen, vil du kunne få annerledes svar enn fra de elevene som er venstre hjernehalvdel-dominante.

De kreative elevenes observerende og mer undrende tilnærming gjør at de som nevnt ofte må ha tid til tenke seg om. Dette kan stå i motsetning til de venstre hjernehalvdel-dominante elevene, som bare ønsker å komme til riktig konklusjon med det samme. Dersom læreren selv har en markant venstredominant hjerne, kan de kreative elevene lett overkjøres og sitte igjen uten å gjøre så mye. De er ofte tregere til å komme i gang.

Tiden i skolehverdagen er dyrebar, og elevene blir ofte pushet til å starte før de har fått tenkt ferdig.

Kort sagt er det mye som tyder på at skolen fremelsker de elevene som er logisk tenkende og ekstroverte, mens de kreative og ofte introverte elevene kan bli misforstått og oversett.

Elever som husker godt, profitterer på den faktabaserte venstre hjernehalvdels dominante måte å lære på. Men paradoksalt nok gjør teknologiens fremvekst og utvikling at faktakunnskap bare er et tastetrykk unna. Dette ser vi allerede, og det å google for å finne svar på det vi lurer på av smått og stort, er blitt en vane. Når det ikke lenger er nødvendig å lagre mye faktakunnskap i eget hode, men heller la teknologien overta, vil kunnskaps- og kompetansebegrepet endres. En god start på denne utviklingen kan relateres til dybdelæring i skolen. Det skal vi se mer på nå.

Overflatelæring eller dybdelæring

I retningslinjer for utforming av læreplaner i fagfornyelsen defineres dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Dybdelæring defineres videre som refleksjon over egen læring og at det vi har lært, brukes på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre (Kunnskapsdepartementet, 2018). I dette ligger at barn og unge i dag må forberede seg på et yrkesliv som krever fleksibilitet og kreativitet. Kanskje må de skifte yrkesvei flere ganger i sin karriere etter hvert som teknologien overtar funksjoner? I det nye læreplanverket blir derfor betydningen av å legge til rette for dybdelæring lagt vekt på for at barn og unge skal utvikle kompetansen de trenger i en framtid i rask endring.

I den overordnete delen av lærerplanen beskrives hvilke verdier og prinsipper som grunnopplæringen skal bygge på. Verdigrunnlaget skal prege dybdelæringsprosessene, slik at elevene utvikler gode holdninger og dømmekraft, evne til refleksjon og kritisk tenkning og evne til å foreta etiske vurderinger (Utdanningsdirektoratet, 2019). Dette er etter vårt syn føringer som strekkes langt ut over det å huske fakta fra læreboka og det læreren har sagt. Den måten å lære på kan betegnes som overflatelæring, det vil si det eleven lærer for å huske på eksamen (Gilje mfl., 2019). Med dybdelæring som innfallsvinkel blir evnen til å finne og kritisk analysere informasjon viktigere enn å kunne fakta. Vi vil gjerne også legge til at samfunnet i dag og fremover vil kreve av oss evne til «å lære å lære». Grunnen til dette er at det hele tiden skjer utvikling på alle felt, noe som vil utfordre vår evne til tilpasning og endring. Om ferdigheter og kompetanser for det 21. århundre låner vi gjerne skoleforsker Michael Fullans seks C-er (Fullan, Quinn & McEachen, 2018), som beskriver dybdelæring som

• Character education
• Citizenship
• Communication
• Critical thinking
• Collaboration
• Creativity

Disse ferdighetene beskriver en type kompetanse hos elever, som ser helt annerledes ut enn det som skolen legger vekt på i dag. Dette kan det se ut til at deler av næringslivet nå tar konsekvensen av. Vi vil se på et par eksempler.

World Economic Forum (WEF)

WEF anslår at mange jobber vi i dag kjenner, vil forsvinne. Samtidig vil det frem mot 2022 vokse frem mange andre jobber som er nye for oss. WEF skriver derfor i sin årlige rapport at de ser for seg at noen av de egenskapene vi trenger fremover, nettopp er knyttet til innovasjon, kreativitet, originalitet og evne til å ta initiativ. Det er også viktig å bruke det en allerede kan, i nye situasjoner, såkalt aktiv læring (WEF, 2020). Dette var noe Askeladden demonstrerte på en god måte. Ulike læringsstrategier blir også viktig (NOU 2014:7). Selvfølgelig er også analytisk tenkning en av de egenskapene fremtiden trenger. Det er en typisk venstre hjernehalvdels-oppgave.

På et annet felt har WEF identifisert at vi behøver egenskaper som sosial intelligens. En forutsetning for sosial intelligens, vil vi påstå, er at fremtidens mennesker opptrer empatisk overfor hverandre. Da gjelder det å ha evnen til empati og å kunne mentalisere; altså til å se seg selv utenfra og forstå den andre innenfra (Heide & Sylthe, 2017a; 2017b). Empati skiller seg fra sympati ved at i empatien kan vi forstå den andre, mens ved sympati viser vi medlidenhet. Dette er et viktig skille (ibid.).

Fremtiden trenger altså mennesker som forstår andres reaksjonsmåte og tenkemåte, og som anerkjenner at vi er ulike, og utnytter det potensialet som ligger i denne ulikheten.

Det betyr at fremtiden trenger mennesker som bruker både den logiske, analytiske venstre hjernehalvdelen og den kreative høyre hjernehalvdelen. Problemet i dag er muligens at vi satser altfor mye på en hjernehalvdel; den venstre, og at vi er for lite opptatt av de kreative aktivitetene som stimulerer høyre hjernehalvdel. Kanskje arkitektfirmaet Snøhetta kan vise vei?

Snøhetta

Arkitektfirmaet Snøhetta, som har vunnet stor internasjonal berømmelse for sine byggeprosjekter, har ansatt ulike typer mennesker som komplementerer hverandre.

De oppdaget at det ikke var nok å ha kunstnere til stede i utviklingsgruppa. Isteden valgte de å transposisjonere arbeidstakerne, og de ga tegneren ansvar for økonomien og økonomen skulle lage tegningen. På det viset frigjorde de en lekende tilnærming til nye prosjekter, som ga resultater (Snøhetta, 2020). Den tankeprosessen det er å sette seg inn i et annet fagfelt uten alle begrensninger som detaljkunnskap gir, ga en kreativ gevinst. Dette selger de i dag som sin merkevare og sin egen måte å jobbe på.

Er det noe Askeladden har, så er det disse kreative egenskapene som det beskrives at vi trenger i fremtiden. Askeladden passer bedre under de nevnte seks C-kategoriene til Fullan, som beskriver ferdigheter for det 21. århundre, enn det dagens faktaorienterte skole gjør.

Med henvisning til hvordan Askeladden lyktes har eventyret Prinsessa ingen kunne målbinde etter vår oppfatning stor relevans for oss i dag. Askeladden fremstår i utgangspunktet som mindre målrettet enn brødrene. Han er imidlertid mer til stede underveis i prosessen og er i starten ikke så fokusert på målet. Askeladden ser verdien i der han er – her og nå. Det og de han møter på underveis, driver han videre. Hans nysgjerrige og undrende holdning fører han fremover mot utfordringene som dukker opp i møtet med prinsessa. Askeladden bruker en miks av filosofisk tenksomhet og humor overfor de gjenstandene han plukker opp på veien mot kongsgården, og han benytter dem som redskaper for å løse prinsessas gåte.

Premien er både prinsessa og halve kongeriket. Ved hjelp av kreativitet, oppfinnsomhet og kløkt vikler Askeladden prinsessa ut av den hodestyrte og kverulerende «snaren» hun selv har laget, og han vinner hennes hjerte som belønning. Dersom vi kan tenke at eventyr har overføringsverdi til livene våre, viser Askeladden oss at livet blir mye rikere når vi opplever nærhet og nærvær i livet, og skatter det som til enhver tid er vårt. Slik kan vi gå frem med integritet og styrke i troen på oss selv og egne vurderinger.

Høyre hjernehalvdel-dominante barn

Kjenner du noen slike barn – noen Askeladder? Det lurer vi på. Svaret er vel at selvsagt gjør vi alle det, og vi forfatterne av denne artikkelen kjenner mange! Dessverre har ikke disse barna det alltid så hyggelig i sine læringsmiljøer. Deres undring og kreativitet får sjelden plass. Skolen har for mange elever og for liten tid! Dessuten har skolen oppmerksomheten rettet mot prestasjoner. Da kan de høyre hjernehalvdel-dominante elevene føle seg annerledes og kjenne både skyld og skamfølelse. I stedet for å føle seg stolt over sin kreativitet vil barn som ikke passer inn i skolen, tro at det er noe i veien med deres måte å møte verden på. De opplever seg derfor lett som en feilvare som ikke hører hjemme i fellesskapet.

Men også disse barna kommer til skolen i blind tillit til at de skal lære og utvikle seg. Den harde realiteten er ofte annerledes. Og det verste er at mange av barna gir seg selv skylden for at de ikke passer inn. Da vil de ofte ekskludere seg selv, både som et vern mot å bli ekskludert og fordi de kjenner at de ikke passer inn. Det er en ensomhet i dette som er enorm.

Universell undervisning

I forslaget til ny opplæringslov (NOU 2019: 23) er universell opplæring foreslått (§10.1). Den beskrives slik:

«Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for universell opplæring, det vil seie at opplæringa skal vere tilfredsstillande for flest mogleg utan individuell tilrettelegging.»

Dette burde tilsi at de kreative barna skal ha rett til å få en tilfredsstillende opplæring uten at den skal spesielt tilrettelegges. I opplæringsloven § 9a er barn gitt rett til et trygt og godt skolemiljø. Vi vil hevde at for de barna som har en dominant kreativ høyre hjernehalvdel, er ikke skolen god fordi det nettopp ikke er rom for deres måte å lære på. Resultatet kan bli at disse barna begynner å tvile på seg selv; de mister det gode selvbildet som kan være opparbeidet i familien, og de kan begynne å speile andres syn på seg. Da kan de lett begynne å tvile på egen styrke. Diktet Blind selvtillit av J. .E. Sæther (upublisert) er derfor artikkelens sluttord og en hyllest til alle barn som ikke passer inn i skolen.

Også disse barna gjør så godt de kan så lenge de kan. Likevel ser vi at skolen ofte svikter annerledesbarna.

Margrethe Sylthe er utdannet fagpedagog, spesialpedagog (cand.ed.) og relasjonsterapeut. Hun har yrkeserfaring fra undervisning og som spesialpedagogisk rådgiver. Faglig interesseområde er relasjonspedagogikk (spesialpedagogikk) med vekt på relasjonell nevrobiologi.

Beate Heide er utdannet spesialpedagog og klinisk pedagog. Hun har skrevet flere innstikk ogB artikler i Spesialpedagogikk og andre tidsskrifter og har også skrevet to barnebøker.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i papirutgaven av Spesialpedagogikk nr. 1, 2021 under tittelen"Å være en Askeladd". Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her

Referanser

Amundsen, C.M., Lindtner, R.T. & Kvendseth, E.K. (2019). Behandling av kompleks PTSD krever tid og ressurser. Lastet ned 17.03.20 fra: https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2019/05/behandling-av-kompleks-ptsd-krever-tid-og-ressurser

Asbjørnsen, P.C. & Moe, J. (1843). Norske Folkeeventyr. Johan Dahl.

Heide, B. & Sylthe, M. (2017a). Å danse i kommunikasjon. Hentet 17.03.20 fra: https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/06/27/Spesialpedagogikk%204%202017.pdf

Heide, B. & Sylthe, M. (2017b). Lille speil på veggen der. Hentet 17.03.20 fra: https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/06/27/Spesialpedagogikk%206%202017.pdf

Heide. B. & Sylthe. M. (2019). Fortell meg hvem du omgås ... Psykologi i kommunen, nr. 2, s. 47–59.

Kunnskapsdepartementet (2018). Retningslinjer for nasjonale og samiske læreplaner for fag i LK20 og LK20S. Til bruk for læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet eller Sametinget. Hentet 16.03.20 fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/retningslinjer-for-utforming-av-nasjonale-og-samiske-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf

McGilchrist, I. (2009). The Master and His Emissary: The Divided Brain and the Making of the Western World. USA: Yale University.

NOU (2014: 7). Elevenes læring i fremtidens skole. Hentet 17.03.2020 fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e22a715fa374474581a8c58288edc161/no/pdfs/nou201420140007000dddpdfs.pdf?fbclid=IwAR242G5QN_bsjoTKJMvraBhB7b_FuRMnja65AxpjOBqf5TI3A4Pg_AlMLCc

NOU (2019: 23). Ny opplæringslov. https://www.regjeringen.no/contentassets/3a08b44df1e347619e32db47d13ac0cd/no/pdfs/nou201920190023000dddpdfs.pdf

Snøhetta (2020). Hentet 17.03.2020 fra: https://snohetta.com

Sæther, J.E. (2020). Blind selvtillit (upublisert)

Utdanningsdirektoratet (2019). Fagfornyelsen og dybdelæring. Hentet 16.03.20 fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/

Wikipedia (2020). Den industrielle revolusjon. Hentet 17.03.20 fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Den_industrielle_revolusjon

World Economic Forum (2020). Social Mobility report 2020. https://reports.weforum.org/