Lærere velger heller å tie enn å diskutere faglige uenigheter

Læreres samarbeid gjennom sosiale medier gir enorme muligheter for faglig utvikling, men er vanskelig å overføre til profesjonsutvikling i skolens regi.

I læreplanverkets overordnede del står det at skolens ledelse skal gi retning for å tilrettelegge lærernes læring og utvikling,og lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne.

Øystein Imsen er inspektør ved Kjenn skole i Lørenskog og syns det er veldig bra at man har fått inn i fagfornyelsen at skoleutvikling skal være skolebasert, men at den digitale teknologien bryter med det man hadde tenkt da man lagde de nye læreplanene.

– Det er bra at man endelig har anerkjent at skoler er egne klynger av profesjonelle, men det er mulig at overordnet del allerede er utdatert på dette punktet. For jeg skjønner ikke hvordan skoleledelsen skal kunne ta hånd om profesjonsfellesskapet når dette ikke skjer på skolen, men tvert imot i sosiale medier, på kveldstid og utenfor skolen, sier han.

Les denne! Facebook som kollega og etterutdanning

Ifølge Imsen bygges profesjonsfellesskapene nå langt raskere i sosiale medier enn de gjør på skolen. Lærere henter inspirasjon fra andre lærere og andre skoler, gjerne i andre land, som Danmark, Sverige eller USA. Disse fellesskapene blir sterkere og sterkere over tid.

– Det er fascinerende å se hvordan folk øser av sin kunnskap i sosiale medier, og det er bra. Jeg tror det er et enormt potensial for profesjonsfellesskap. Dette fungerer langt bedre enn å sende folk på kurs, og skoleledere må forvente at lærere deltar i dette. Men fordi lærere ikke har tid til å delta før på kvelden eller om natten, så har vi den situasjonen at profesjonsfellesskapet utvikles først og fremst når lærerne ikke er på skolen. Et annet problem er at ikke alle lærere er med på dette, sier han.

Får ikke til å lage noe tilsvarende på skolene

Imsen er selv blant de mer aktive på sosiale medier og syns det er bra at lærerne utnytter denne muligheten, men han skulle gjerne sett at man kunne utvikle et tilsvarende fellesskap på skolen.

– Mange har drømt om en delingsplattform for alle skoler, men ingen har lyktes med dette. Jeg har selv prøvd å gjøre noe med dette, prøvd å få folk til å snakke, åpne opp for sin tause kunnskap basert på verdier og erfaring. Jeg har vært med på forsøk med å få til diskusjoner på samarbeidsplattformer som Teams eller Slack, men vi har ikke fått det til. Vi ser at det i en skolesituasjon blir andre normer som hersker enn de man ser på Facebook. Vi får ikke fram de følelsene og engasjementet her som vi ser på Facebook, sier han.

Lærere ønsker fred i arbeidsdagen sin

Imsen tror dette kan være fordi de som arbeider i skolen, legger vekt på å ha fred i arbeidsdagen. Derfor velger mange heller å tie enn å diskutere faglige uenigheter. På sosiale medier ser det derimot ut til at lærere føler seg friere, kanskje nettopp fordi de der kan føre diskusjoner med folk de ikke kjenner.

– Jeg tror dessuten en viktig motivasjonsfaktor for dem som deltar, er anerkjennelse. Man kan være konge på nettet, mens man på arbeidsplassen er ganske usynlig, sier Øystein Imsen.