Lærer Anne Marte snudde alt for Daniel
Daniel blødde neseblod av fortvilelse. Da tok den nye læreren affære.
Skihopperen Daniel-André Tande, verdensmester og OL-vinner av året, er tilbake på Tislegård ungdomsskole på Kongsberg etter åtte år. Her knakk han sammen under en matematikktentamen i 10. klasse. Den nye kontaktlæreren, Anne Marte Lundestad, ble den første læreren som forsto at Daniel-André hadde et lese- og skriveproblem. Det snudde alt for ham etter 10 års skolegang.
Det eneste Daniel tenker på denne novemberdagen i 2009, er at han må få en god karakter i matematikk. Det kan heve snittet og bety mye for at den unge og lovende skihopperen kommer inn på toppidrettslinja i Drammen. Daniel har revet i stykker mange prøver opp gjennom årene i frustrasjon over røde streker og karakterer han hadde ønsket så annerledes ut.
Men matematikk er han god i, og i den første praktiske delen av tentamen går fint. I den andre delen er det alltid mer tekst, og Daniel sliter med å lese oppgavene.
Han blir mer og mer fortvilet. Lærer Anne Marte, som er tentamensvakt, ser at den ellers så blide og energiske eleven hun har kjent siden dette skoleåret startet, sliter videre med oppgavene mens elevene én etter én forlater klasserommet etter som de fem timene tentamen varer, går mot slutten.
Blødde neseblod av stress
– Jeg husker du satt med ansiktet mot vinduet mens hodet etter hvert hang mer og mer nedpå. Så begynte du å blø neseblod, og så kom tårene. «Jeg er ikke ferdig, jeg kan ikke levere», sa du. Det var vondt å se på deg.
– Jeg visste jo at matte var det faget jeg var best i. og at karakteren jeg fikk til her, kunne vippe snittet mitt oppover. Men for hvert sekund som gikk, vokste følelsen av at dette kom jeg ikke til å klare, forteller Daniel.
Hele skolegangen før denne novemberdagen hadde gått uten at Daniels lese- og skrivevansker var blitt fanget opp.
– På foreldresamtalene var beskjeden til foreldrene mine at «jeg måtte bare lese mer, så ville lesehastigheten komme». Men jeg fikk ingen progresjon, og fra jeg var ganske ung opplevde jeg ingen mestringsfølelse på skolen og sluttet etter hvert å lese helt, forteller Daniel.
– Det er trist når barna havner under radaren, sier lærer Anne Marte Lundestad.
– Få relasjonen på plass
Hun var selv vant til mye energi. I denne klassen var det mange unge med mye av det. Ikke minst Daniel. Men hun lot ikke uroen få for mye oppmerksomhet og hadde som strategi å bli kjent med elevene og gi dem en sjanse til å vise hvem de var.
– Hele klassen følte at de kom på bølgelengde med henne med en gang. Det var lettere å være seg selv. Før hadde jeg opplevd at det å være aktiv muntlig i timene ble oppfattet som uro og at lærerne gikk lei. Men det var jo ved å være aktiv i det muntlige jeg følte jeg kunne hevde meg. Det mest frustrerende var at jeg ikke ble hørt når jeg hadde hånden i været. Jeg kunne svare på alt, men slapp ikke til. Det ble ofte i stedet kjeft og anmerkninger.
Anne Marte Lundestad valgte en annen strategi, forteller hun:
– Jeg tenkte at jeg ville prøve å hente ut det beste av Daniel. Fra første dag som lærer har jeg tenkt at det viktigste er å ha relasjonen til eleven på plass først. Det er en forutsetning for å kunne lære bort. Man må ha tillit.
Og tillit hadde Daniel til Anne Marte. Derfor snudde det endelig denne novemberdagen i 2009.
– Det er vondt å tenke på hvor mye dette må ha slitt på deg, sier Lundestad.
Etter denne hendelsen ble det endelig gjort lesetester av Daniel.
– Vi fikk iverksatt mye på kort tid fordi dette halve året var spesielt avgjørende. Han fikk utvidet tid på prøver og pensum på lydbøker. Den lettelsen jeg opplevde hos deg, har gjort varig inntrykk hos meg. Og ført til at jeg gjør bare enda mer av det samme. Jeg prøver å se mennesket før jeg ser eleven, sier Anne Marte.
Følte seg ubrukelig i 10 år
Daniel mener at ingen barn eller ungdom skal måtte oppleve det han sto i.
– Jeg hadde følt meg ubrukelig fra jeg var 6 til jeg var 16. Hvis jeg ikke hadde opplevd mestring i hoppbakken, er jeg ikke sikker på hvordan det ville ha gått. Jeg var heldig som møtte en lærer som oppdaget meg.
– Hva har dette betydd for deg senere i livet?
– Det har lært meg at om du har et problem du sliter med, er det ikke alltid du kan løse det alene. Og det betyr at jeg har lært å utvikle meg som skihopper ved å spørre om hjelp når jeg har trengt det.
– Og hvordan det gikk med matematikken?
– Jeg fikk seks i standpunkt og fem på eksamen, forteller Daniel stolt.
På toppidrettslinja på videregående valgte han den teoritunge varianten R-matematikk.
Da Daniel-André Tande vant sitt første individuelle VM-gull i Oberstdorf i januar i år, sto en rørt ungdomsskolelærer på hytta si og kjente tårene trille. Hun sendte Daniel en tekstmelding og skrev: «Gratulerer, Daniel!». Og selv om han var opptatt med hele skiverdenen der ute som ville gratulere og feire ham, skrev han ganske raskt tilbake:
«Tusen takk, Anne Marte».
Rektor: Er blitt flinkere til å oppdage og å følge opp
Rektor Anne Birgit Brunvatne ved Tislegård ungdomsskole mener Daniel-André Tandes historie viser at det er viktig å ha gode systemer som kan fange opp elever. «Heldigvis har det skjedd mye de siste årene som går på å følge elevene tett i sin læring og utvikling. Kongsberg kommune har lagt vekt på økt kompetanse blant voksne og systematiske gjennomføringer av kartleggingsprogrammer fra barnehage til ut grunnskole. Det gjør oss i stand til å oppdage utfordringer hos små barn tidlig.
Tidlig innsats på barneskolen og tett oppfølging av språkutviklingen videre i skoleårene gjør oss i stand til å sette inn tiltak tidlig», skriver rektoren i en e-post til Utdanning.
Rektoren mener historien også viser betydningen av at elevene har gode lærere, og hun roser Anne Marte Lundestads evne til å se hver enkelt elevs behov og skape trygghet.