Matematikk og norsk gjennom eventyr
Storyline er en tverrfaglig undervisningsmetode som stimulerer til faglig fordypning og samarbeid på tvers av fag. I et storyline-prosjekt ble lærerstudentene invitert inn i et eventyrunivers. Målet var å gi dem en metode for undervisning i begynneropplæringen.
Undervisningen på grunnskolelærerutdanningen må ha høy relevans for den profesjonen studentene utdanner seg til. Framtidens lærere må være klare for tverrfaglighet, utforskende metoder og samarbeid på tvers av trinn og fag. Storyline kan være én av flere metoder som løfter fram disse elementene, samtidig som lærerstudentene får god didaktisk kunnskap i de ulike fagene de skal undervise i.
Storyline er opprinnelig en skotsk metode, utviklet på 60-tallet for å møte datidens utfordringer knyttet til innføringen av nye temabaserte læreplaner for grunnskolen (Karlsen & Häggström, 2020, s. 13).
Metoden gir et rammeverk for tverrfaglig og utforskende undervisning der læreprosessen forankres i en fremadskridende fortelling som deltakerne samarbeider om. Gjennom dette samarbeidet utvikles en fiktiv verden med levende personer og vesener som studentene kan identifisere seg med. Fortellingen drives framover i tid gjennom at det legges inn ulike hendelser.
I storyline konstruerer og utvikler studentene sin egen kunnskap basert på erfaringene de får gjennom å være med på og å delta i opplegget. Dette er en kunnskap vi ønsker at studentene skal utvikle for å være rustet for framtidens skole.
Eventyrskogen, en storyline
Det vi skal presentere her, er en typisk litterær eller bokbasert storyline (jf. Storhaug, 2009) som vi har kalt Eventyrskogen. Her utgjorde de fem eventyrene Askepott, Skjønnheten og Udyret, Snødronningen, Østenfor sol og vestenfor måne og Jomfru Rosenving på Santavajasø den tematiske rammen. Eventyrskogen inviterer studentene inn i et eventyrunivers med skikkelser og karakterer de kjenner fra barne- og ungdomskulturen, hvor de møter lærerutdannere i roller som «budbringer» og «eventyrdronning».
Flerfaglighet kommer til uttrykk gjennom egne fagsløyfer for norsk og matematikk. Fagsløyfer utgjør ofte små pauser i fortellingen, hvor studentene får tid til å fordype seg i temaer som de har lite kunnskap om fra før, men som de trenger for å løse oppgaven (Karlsen & Häggström, 2020, s. 19). Men fagsløyfene kan også integreres i den fiktive fortellingen.
Ved å ha eventyr som en tematisk ramme legger vi automatisk til rette for ulik grad av tverrfaglig samarbeid. Eventyrene blir ofte regnet som muntlige, formelpregede fortellinger hvor hendelsene er overnaturlige eller fantastiske og med en enkel struktur og klare kontraster (Stokke, 2018, s. 85).
I eventyrenes strenge struktur legger gjentakelser, valg av ord og kontraster, magiske tall, reiser, store troll med et eller flere hoder, mystiske og forheksede skikkelser og gjenstander grunnlaget for samtaler på tvers av fag. Hvor langt er for eksempel «langt og lenger enn langt», hva er en «alen» og hva er en «blei»? Tallet 3 går ofte igjen (de tre brødrene Per, Pål og Espen Askeladd; tre prinsesser; de tre Bukkene Bruse osv.) og kan være gjenstand for tall og telling (Blomberg mfl., 2017, s. 31). Vi kan ta for oss prinsippet med at den siste personen eller hendelsen veier tyngst i oppramsinger, loven om bakvekt (Stokke, 2018, s. 91).
Fire hendelser danner utgangspunktet for storylinen som er designet slik at lærerstudentene skal kunne ta i bruk et tilpasset opplegg i skolen i etterkant, enten som del av praksis eller som framtidige lærere. I det følgende er hendelsene i storylinen som vi beskrev i Karlsen mfl.. (2020) oversatt og gjengitt. For en oversikt over hele storylineforløpet se Karlsen mfl.. (2020) og tabell 1 under.
Hendelse 1: Lag din egen karakter i Eventyrskogen
Et viktig virkemiddel i enhver storyline er den tematiske rammen (jf. Karlsen & Häggström, 2020, s. 15). Temaet for denne storylinen kan knyttes til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2017b).
Gjennom undervisningsopplegget arbeider studentene med spørsmål som: Hvor kommer vi fra?, Hvor er vi på vei?, Hvem er vi? og Hva er meningen med livet?
Om matematikkfaget, står det i læreplanen at elevene skal «utvikle forståing for teknologi, statistikk og matematiske representasjonar og modellar som kan hjelpe dei til å gjere ansvarlege livsval» (Kunnskapsdepartementet 2019a).
Videre i læreplanen i norsk står det om faget at lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan «bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring» (Kunnskapsdepartementet 2019b).
Den tematiske rammen i vår storyline, etableres gjennom en fantasireise inn i Eventyrskogen. Når studentene reiser på denne fantasireisen, sitter de stille på plassene sine med øynene igjen og lytter. Lærerne leser høyt. Dette gjør vi også for å opparbeide studentenes forestillingsevne og deres evne til å være aktive lyttere, jf. muntlighet som grunnleggende ferdighet. Når fantasireisen er over, skal studentene ta med seg sine forestillinger inn i neste oppgave. De skal nå lage sin egen karakter (sitt eget vesen) som bor i Eventyrskogen.
Gjennom en fagsløyfe om Storyline og samarbeidslæring (jf. Karlsen mfl., 2020) får studentene en kort introduksjon til hvordan bruke storyline i småskolen (aktivitet 4a og 4b). Utgangspunktet for aktivitetene i hendelse 1 er nøkkelspørsmålet: «Hvordan tror dere at karakterene i eventyret ser ut med tanke på størrelse og uttrykk?» Det kan være en stangdukke, en hånddukke, seg selv utkledd osv. Vi valgte å bruke stangdukke (se figur 1).
For at karakteren skal få en personlighet studentene kan identifisere seg med, må de også dikte opp en. Det gjør de ved å fylle ut et personkort som beskriver karakteren i form av egenskaper, uttrykk, funksjon m.m., som igjen blir en del av det lange skriveforløpet som inngår i denne storylinen, eller hvilken som helst annen.
Utformingen av stangdukkenes for og personlighet fremmer en utforskende tilnærming til ulike geometriske former, tall, lengder og størrelser, som er ment å bidra til matematisk forståelse (jf. kjerneelementer i matematikk, Kunnskapsdepartementet, 2019a). Studentene får veiledning for å bevisstgjøre dem i bruken av matematisk fagterminologi («sirkel» framfor «runding»).
Ved å legge til rette for samtaler hvor det settes søkelys på fagterminologisk presisjon, får studentene erfare hvordan de kan styrke framtidige elevers muntlige kompetanse og arbeide med muntlighet som grunnleggende ferdighet (jf. Kunnskapsdepartementet, 2019b).
Ved å ha et samarbeid mellom norsk og matematikk, hvor faglærere fra begge fag veileder studentene, vil norskfagets særlige ansvar for å utvikle muntlighet som grunnleggende ferdighet kunne utnyttes til fulle. Studenten får fagspesifikk veiledning i både norsk og matematikk, samtidig som faglærerne er seg bevisst å skape et godt muntlig klima hvor studentene føler seg trygge, tør å slippe seg løs og presentere for sine medstudenter og lærere.
Studentene må skape sin egen fortelling og holde en rød tråd gjennom skriveforløpet sitt, slik at alle de enkelte skriveoppgavene som kommer underveis, til slutt kan settes sammen til en helhetlig fortelling og framføres som et rollespill.
Skriftlig tekstskaping, som er et av de fem kjerneelementene i norskfaget, har til hensikt at «elevene opplever skriveopplæringen som […] meningsfull, de skal også kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer» (Kunnskapsdepartementet, 2019b). Ved at studentene i etterkant skal spille et lite rollespill hvor de presenterer seg selv som en karakter (aktivitet 3), vil de selv oppleve hvordan de kan gjennomføre ulike skriveoppdrag i klasserommet, og hvordan en skriveoppgave vil kunne være grunnlaget for en muntlig framføring.
Hendelse 2: Lag et kart over Eventyrskogen
Et annet viktig virkemiddel i en storyline er at fortellingen drives videre av ulike hendelser og oppdrag. Ethvert narrativ med respekt for seg selv har en konflikt som må løses, det har også Eventyrskogen. Det opplever studentene ved at det kommer en budbringer fra menneskeverd:nen på besøk, lærer-i-rolle, og leverer dem et brev med et oppdrag de skal løse (jf. bilde 1).
I et «brev» får de vite at onde krefter i menneskeverdenen vil tilkjempe seg makten i Eventyrskogen. For å forhindre at onde krefter overtar Eventyrskogen må de stå sammen og løse oppdraget slik at portalen mellom de to universene, eventyrskogen og menneskeverdenen, lukkes for godt. Oppdraget er å lage et kart som avsenderne skal bruke til å tette alle åpne portaler.
For å kunne løse oppdraget har studentene i forkant vært gjennom en fagsløyfe om kart, målestokk, tall og tallsystemer der studentene får repetert noen utvalgte tema før de selv skal utforme et størrelsesrealistisk kart over Eventyrskogen. Det bør nevnes at fagsløyfen hadde sitt utspring i kompetansemålene i matematikk i LK06.
Et mål med aktiviteten er at studentene skal erfare hvordan arbeid med de ulike temaene kan inngå i et undervisningsopplegg hvor en tar utgangspunkt i noe som kan fenge elever (Eventyrskogen er truet), og noe som er kjent (f.eks. skattekart).
Et annet mål er at studentene skal erfare hvordan det matematiske språket kan brukes i «samtaler, argumentasjon og resonnementer» (jf. kjerneelementer i matematikk, Kunnskapsdepartementet, 2019a), på lik linje med at de i norskfaget må «lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler» (jf. kjerneelementer i norsk, Kunnskapsdepartementet, 2019b). Hvilket fag disse faglige samtalene foregår i, spiller ikke så stor rolle når målet er et tverrfaglig samarbeid, da må «[f]agenes kompetansemål ses i sammenheng med hverandre i og på tvers av fag» (Kunnskapsdepartementet, 2017b, s. 11)
Ved å innta rollen som den karakteren de har lagd, skal studentene fortelle hverandre hvordan de tror Eventyrskogen ser ut. To nøkkelspørsmål danner utgangspunkt for aktivitetene i hendelse 2: «Hvordan tror dere miljøet i eventyret er?» og «Hvilket tallsystem brukes i Eventyrskogen?»
Her tar vi indirekte opp tråden fra fantasireisen de var med på i starten. Målet var da å forestille seg omgivelser med indre bilder. Disse bildene kan de få bruk for når de skal lage et kart over sin egen fantasiverden. For å løse kartoppgaven må studentene ta en rekke valg knyttet til utstrekning og størrelse. Dette er en måte å trekke matematikken inn i opplegget på som gjør at den blir en del av fiksjonen (jf. Fauskanger, 2002).
Norskfaget kommer til uttrykk gjennom at de må forestille seg hvordan deres eventyrverden ser ut, samtidig som de må bruke sine muntlige ferdigheter for å formidle og forklare hva de ser for seg. I norskfaget opererer vi med et utvidet tekstbegrep, og det er dette studentene møter når de skal lage et kart med en tilhørende regnefortelling basert på deres forestillingsverden.
I denne prosessen må studentene forhandle med hverandre om hvordan denne verdenen ser ut, de må lage sin egen kontekst. Det er stor sannsynlighet for at det vil finnes like mange forestillinger og indre bilder som det er studenter i gruppen. Eventyrene er en form for fantastisk litteratur, og de muligheter denne sjangeren har, kommer til syne når studentenes forestillingsverden må samkjøres med kartenes lover og regler.
For å gi studentene erfaring med å integrere tverrfaglighet i matematikk og norsk fikk de i oppgave å utarbeide regnefortellinger med utgangspunkt i historiene og kartene. Regnefortellinger fremstilles til dels ulikt i litteraturen. Her må regnefortellinger forstås som matematiske narrativer som ender i en problemstilling hvor løsningen fordrer bruk av matematikk (Berggren, & Næsje, 2020). I utformingen av regnefortellingene og løsningsforslagene måtte studentene bruke kartene sine med tilhørende målestokk og tallsystem. Deretter skulle studentene løse hverandres regnefortellinger.
Storylineopplegget viser hvordan regnefortellingene kan brukes til å stimulere skriving, lesing og matematikk, i tillegg til problemløsning. Berggren og Jom (2021) viser hvordan regnefortellinger kan være rammen for integrert tverrfaglighet i begynneropplæringen. De setter også regnefortellinger i sammenheng med kjerneelementene i matematikk og norsk.
I matematikk får studentene erfaring med å arbeide med kjerneelementene utforsking og problemløsning, modelleringer og anvendelser, representasjon og kommunikasjon og resonnering og argumentasjon. I norsk er det kjerneelementene tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst, muntlig kommunikasjon, skriftlig tekstskaping og språket som system og mulighet som blir tematisert.
Denne hendelsen avsluttes på en lykkelig måte med at eventyrvesenene til sist klarer å lukke portalen for inntrengere og med dette seirer over de onde menneskene på jorda.
Hendelse 3: Lage en fortellerkoffert
Studentene skal lage en fortellerkoffert som skal være utgangspunkt for et rollespill. Dette er en liten koffert som inneholder et stillbilde av en situasjon i historien. Det beyr at de må velge ut et område fra kartet som de overfører til et format som de kan sette inn i kofferten. Innholdet i fortellerkofferten skal være utgangspunkt for et rollespill hvor studentene skal være sine karakterer fra det eventyret de var en del av. På denne måten har de et utgangspunkt for å vise frem hele ukas arbeid gjennom et rollespill. For at studentene skulle vite hva som ble forventet, var det i forkant en fagsløyfe om muntlighet, rollespill og bruk av fortellerkoffert.
Det som var viktig innenfor denne hendelsen, var å tematisere muntlighet som grunnleggende ferdighet, i kombinasjon med å lage et eget narrativ basert på studentenes egen rolle og plass i Eventyrskogen. Her skal deltakerne samle trådene fra alle de ulike oppdragene, skriftlige som muntlige. Ved å ha eventyrets formelpregede og relativt faste struktur som grunnlag for å lage sin egen fortelling gir vi studentene faste rammer og samtidig frihet til å fylle disse rammene med sitt eget innhold.
Den muntlige fortellingen er også viktig i norskfaget som en måte å jobbe systematisk med mottakerbevissthet, det å gjennom kropps- og stemmebruk sørge for at fortellingen blir fengene for tilhøreren (Karsrud, 2010, s. 74). Gjennom fortellingene arbeider vi systematisk med studentenes muntlige ferdigheter, det være seg den som forteller eller de som lytter.
Fortellerkofferten i kombinasjon med rollespillet, som de også har skrevet en fortelling til, blir til sammen en multimodal tekst. Ved å kombinere ulike modaliteter, den tredimensjonale fortellerkofferten, karakterene sine og den muntlige fortellingen lager de et rollespill som de kan vise fram, altså en multimodal tekst. Studentene har nå erfart hva norskfagets utvidete tekstbegrep kan være, hvor «elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer» (jf. Kunnskapsdepartementet 2019b).
Hendelse 4: Den muntlige fortellingen blir framført
Når alle oppdragene er løst, avrundes storylinen med en stor feiring i Eventyrskogen. Alle storyliner skal ifølge Bell og Harkness (2013) avsluttes med en eller annen form for markering etter endt undervisningsforløp (s. 9).
I Eventyrskogen består markeringen av en fortellerstund hvor studentene framfører sin muntlige fortelling som et lite rollespill. Studenten må nå ta i bruk den multimodale teksten de laget i forrige hendelse, fortellerkofferten med fortellingen som nå er øvd inn i form av et rollespill.
Fortellerkofferten blir nå en naturlig scene hvor fortellingen utspiller seg, og som studenten bruker til å gå i sin eventyrverden og formidle historien til sine medstudenter.
Ved at studentene gjennomfører denne oppgaven får de praktiske erfaringer med kjerneelementet muntlig kommunikasjon, hvor positive opplevelser knyttet til det å være en formidler og det å være en lytter og tilhører er sentralt. Her har studentene laget en egen multimodal tekst (jf. kjerneelementet tekst i kontekst) som de framfører som et rollespill med visuell støtte i sin fortellerkoffert.
På denne måten får de både lage og oppleve en utvidet tekst. Studenten får også erfaring med kjerneelementet skriftlig tekstskaping, ved at de har skrevet ned fortellingen sin, illustrert den med sin fortellerkoffert og deretter omarbeidet det hele til et rollespill.
Festen innebar at studentene fikk servert eventyrkake og eventyrdrikk, før de til slutt satte sammen en utstilling av alt de hadde laget gjennom Eventyrskogen.
Prøv da vel!
Til sist vil vi komme med en liten appell til lærere enten dere jobber i grunnskolen, videregående skole eller i høyere utdanning. Prøv storyline! Storylinen om Eventyrskogen som vi her har presentert, lar seg fint gjennomføre i skolen, med små tilpasninger.
Litteratur
(2008). Content knowledge for teaching: What makes it special? Journal of Teacher Education, 59(5), 389–407.
(2013). Storyline – Promoting Language Across the Curriculum. UK: The United Kingdom Literacy Association (UKLA).
(2020). Kom, hør en regnefortelling! Tangenten, 31(3), 26–30.
(2017). Matematikk for barnehagelærere. (3. utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
(2018). Research design: qualitative, quantitative & mixed methods approaches (5. utg.). Los Angeles: Sage.
(2002). Storyline – med matematikk innenfor eller utenfor. Norsk pedagogisk tidsskrift, 4/2002, 308–321.
(2010). Hva må læreren kunne? Tangenten, 21(4), 34–38.
(2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.
(2019). Regnefortellinger. Tangenten – tidsskrift for matematikkundervisning, 30(3). 14–18.
(2020). Teaching through Stories: The Storyline Approach in Teacher Education, I: K.H. Karlsen & M. Häggström (red.), Teaching through Stories: Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education. Waxmann Verlag, s. 13–30. ISBN 978-3-8309-3986-3.
(2020). The Fairy-Tale Forest: Developing Pedagogical Content Knowledge for teaching Primary School Mathematics in The Scottish Storyline Approach. I: K.H. Karlsen & M. Häggström (red.), Teaching through Stories: Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education (183-207). Waxmann Verlag. ISBN 978-3-8309-3986-3.
(2020). Cooperative Learning: The Power of Positive Interdependence in Storyline. I: K.H. Karlsen & M. Häggström (red.) Teaching through Stories Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education (33–57). Germany: Waxmann publishing.
(2019). “… but, it’s really grown on me, Storyline, as practical as it has been”: A critical inquiry of student teachers’ experiences of The Scottish Storyline Approach in teacher education. Teaching and Teacher Education. An International Journal of Research and Studies, 77, 150–159.
(2010). Muntlig fortelling i norskfaget, en vei til tekst- og tolkningskompetanse. Oslo: Cappelen Damm AS.
(2017a). Meld. St. 16 (2016–2017). Kultur for kvalitet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/.
(2017b). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/?lang=nob
(2013). Læreplan i matematikk (MAT1-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanen Kunnskapsløftet 2006. https://www.udir.no/kl06/MAT1-04
(2019a) Læreplanen i matematikk (MAT01-05). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/mat01-05
(2019b) Læreplanen i norsk (NOR1-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06?lang=nob
(2018). Eventyr. I: S. Stokke & E.S. (red.), Møter med barnelitteratur. Introduksjon for lærere, 83–104. Oslo: Universitetsforlaget.
(2009). Storyline. I: U. Stålsett, R. Sandal & M. Storhaug (red.), Veiledning i tilpasset opplæring. Arbeidsmåter: Fra oppskrift til refleksjon (113–172). Bergen: Fag-bokforlaget.
Om forfatterne
Ragnhild Louise Næsje har en master i kultur- og språkfagenes didaktikk med fordypning i norsk fra Høgskolen i Hedmark, nå Høgskolen i Innlandet. Hun arbeider som høgskolelektor i norsk ved Høgskolen i Østfold.
Stein Berggren har hovedfag i matematikk og PPU fra Universitetet i Tromsø samt en licentiatgrad fra Luleå Tekniske Universitet. Han arbeider som høgskolelektor i matematikk ved Høgskolen i Østfold.
Kristine Høeg Karlsen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Fakultet for lærerutdanning og språk. Hun har en ph.d. fra Institutt for pedagogikk ved det Utdanningsvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun leder forskningsgruppen «Kreativitet, kunst og innovasjon i utdanning, praksis og forskning» og det NFR-støttede forsk-ningsprosjektet, «pARTiciPED»».
