«Grunnen til at jeg gleder meg så mye til læreryrket fant jeg i min første praksisperiode»
Opplevelsen med andreklassingen ga meg ekstremt mye, og jeg ble i det øyeblikket sikker på hva jeg ville gjøre resten av mitt yrkesaktive liv.
Hei! Jeg heter Bjørn, er 25 år, og har utdannet meg til å bli lærer i barneskolen. Til høsten skal jeg ut i min første lærerjobb, og jeg gleder meg!
Det har riktignok ikke alltid vært sikkert at jeg skulle bli lærer. På ungdomsskolen hadde jeg mange tanker om hva jeg ville bli, men lærer var aldri en av dem. Da jeg søkte videregående skole, hadde jeg et karaktersnitt som gjorde at jeg kunne velge omtrent hva jeg ville. Valget ble «Teknikk og industriell produksjon». Jeg skulle nemlig bli bilmekaniker eller politi, og jeg tenkte at jeg kunne ta «Påbygging til generell studiekompetanse» det tredje året om jeg ikke ville bli bilmekaniker lenger. Etter hvert som de to årene på mekaniske fag gikk, ble jeg mer og mer sikker på at det var politi jeg skulle bli.
Jeg søkte meg videre til «påbygg» for studiekompetanse. Problemet var at man måtte være 20 år i søknadsåret for å komme inn på politihøgskolen. Jeg var kun 18 etter det tredje året på videregående skole. Selv om jeg ble 19 år i løpet av søknadsåret, var jeg altså for ung. Jeg landet på at det aldri er dumt å tilegne seg litt pedagogisk kompetanse i jobben som politi. Jeg søkte derfor til «Grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn». Fra den dagen har jeg aldri sett meg tilbake.
I studiestarten møtte jeg mange unge, engasjerte lærerspirer og gode forelesere, og jeg møtte et godt miljø, både sosialt og faglig. I tillegg ble jeg presentert for mye spennende litteratur. Til tross for at jeg stortrivdes i studiehverdagen, er det ikke hovedsakelig derfor jeg nå gleder meg så mye til læreryrket. Grunnen til dette fant jeg i min første praksisperiode.
Jeg var i praksis i en andreklasse og var ute med en elev for å gjennomføre veiledet lesing. I løpet av økten knakk eleven lesekoden. Jeg fikk oppleve en elev med stjerner i øynene og en glede som var til å føle på. Opplevelsen ga meg ekstremt mye, og jeg ble i det øyeblikket sikker på hva jeg ville gjøre resten av mitt yrkesaktive liv.
Når jeg kan være med på å tilrettelegge for at elevene får slike mestringsopplevelser og tilegne seg kunnskaper og ferdigheter de vil trenge i resten av sitt liv, har jeg ingen tvil i verden om at jeg vil gjøre alt jeg kan for å få til dette.
Inntrykket jeg fikk av det å være lærer etter første praksisperiode, ble bare sterkere gjennom studiet. Pensum ble mer relevant når jeg forsto hva det handlet om, og praksisperiodene ble bare mer givende etter hvert som jeg ble mer selvstendig i lærerrollen min.
Jeg tror flere har det som meg. De ville funnet sin drømmejobb i læreryrket om de bare hadde tenkt på at det var en mulighet. Vi trenger flere lærere av alle kjønn, i alle samfunnslag.
Bli lærer du også!