Uro i klassen kan gi lærere avmaktsfølelse

Lektor Simon Malkenes har denne våren stått i sentrum for en skoledebatt som har nådd langt ut over Oslo-skolenes og lærernes egne rekker.

– Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet, har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo til nettstedet Utdanningsforskning.

Han disputerte nylig til doktorgrad om temaet «Uro i skolen». Doktoravhandlingen er del av et større forskningsprosjekt om uro i skolen, ledet av professor Liv Duesund ved Universitetet i Oslo.

– Elever rapporterer om at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere strever med å håndtere det. Likevel er det oppsiktsvekkende lite forskning om uro i norske klasserom. Temaet blir i liten grad nevnt i politiske dokumenter. Likevel står det at alle elever i norsk skole har rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, sier Ødegård.

Elevene som var med i undersøkelsen, var mellom 15 og 17 år. 544 elever i Norge og 609 elever i USA har svart på spørsmål om uro i skolen. Ødegård fant at 58 prosent av de norske elevene og 66  prosent av de amerikanske elevene hadde blitt forstyrret i klasserommet den siste uken.

Thom Jambak har selv kjent på avmaktsfølelsen.

– Jeg kjenner meg godt igjen i hvordan Simon Malkenes beskriver avmaktsfølelsen man kan ha i klasserommet, sier han.

Den følelsen av utilstrekkelighet er en av grunnene til at han ble tillitsvalgt.

– Som lærer måtte jeg takle utagerende elever. Jeg har blitt utsatt for vold og fått private eiendeler ødelagt. Jeg har etter beste evne forsøkt å få til undervisning i et klasserom der et fåtall av dem som møtte opp, var interesserte eller hadde faglige forutsetninger til å følge undervisningen på videregående nivå, sier Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

– Men det viktigste er ikke min opplevelse, men elevenes. Hvordan er det å være elev i en klasse der man er redd for å gjøre seg bemerket av frykt for å bli mobbet av medelever eller i verste fall utsatt for vold? Situasjonen kan virke håpløs for elever som er interesserte i å lære.

– Hva skjer når god klasseledelse ikke er tilstrekkelig?

– Når du som profesjonell lærer mener du har prøvd det meste, men elevene fortsatt motarbeider undervisningen, har du få andre muligheter enn å gi anmerkning. Så skulle man tro at ledelsen støtter deg. Sånn er det ikke. Da får du høre at du er en dårlig lærer eller at du har feil elevsyn. Ledelsens mål er nemlig å få alle indikatorer i elevundersøkelsen over på grønt, så dette kan rapporteres videre til administrasjonen, sier Thom Jambak.