Hensikten
med denne artikkelen er å komme tett på det som skjer i de situasjonene der den
unge lærer av den som har erfaring. Hvilke rekker av små
hendelser er det som inngår i disse prosessene?
Noe mer konkret: Artikkelen inviterer til å observere hva
som foregår mellom lærer og elev når læreren lykkes med å få eleven til å
tilegne seg den yrkeskompetansen som han selv behersker.
For å gjøre slike observasjoner trengs det et skarpt blikk
for hva som skjer under samhandlingen.
På hver sin måte har den norske professoren Stein Bråten og
den amerikanske bassisten Barry Green skrevet klokt om hva som foregår når
praktisk kompetanse formidles mellom mester og elev. Her gjengis utdrag av
deres teorier sterkt forenklet:
Teori A: Om å instruere
Green oppsummerer slik: Når en lærer skal instruere en elev
til å bli en bedre utøver, har han i hovedsak valget mellom to måter å gjøre
det på:
(1) «Gjør slik»-instruksjoner. Her benyttes gjerne uttrykk
som: Prøv en gang til; Husk på å …; Gjør det mer slik …; Dette er litt vrient,
men …; Nå trenger du en pause; Sørg alltid for …
(2) Oppmerksomhetsinstruksjoner. Her vektlegges elevens
egne erfaringer: Legg merke til hva som skjer når du …; Kjenn etter hvordan …;
Hvordan opplever du forskjellen mellom å … og …; Lytt etter hvordan …
Slike instruksjoner inviterer eleven til selv å vurdere og
finne ut hvilke forbedringer som trengs.
Men læreren er ikke bare instruktør, hun eller han er tidvis
også modell på en måte som kan appellere til eleven. Hvordan Bråten forklarer
dette, går fram i teori B.
Teori B: Om å følge læreren
Evnen og tilbøyeligheten til å etterligne andre tar vi i
bruk allerede tidlig i livet. Det gjelder for eksempel når vi skal lære å gå og
å snakke. Voksne er da modell for barnet.
Mindre påaktet er det at dette er en side ved oss som
aktiveres og bidrar til læring også i voksen alder.
Denne tendensen til å ta etter det andre gjør, er en medfødt
evne. Om dette har Stein Bråten har utviklet en teori han kaller altersentrisk
deltakelse. Alter betyr «den andre». Her viser han til at når vi etterligner
andre, skjer det at vi av og til handler «som om» vi er den andre person. Det
kan være en person som befinner seg i nærheten eller vi ser på en skjerm. Det
interessante er at vi da kan leve oss inn i og kopierer den andres atferd –
uten helt å være klar over det. Denne måten å være aktiv på er både for unge og
voksne ofte en faktor i tilegnelsen av nye ferdigheter. Når slik læring skjer,
kaller Bråten det altersentrisk læring.
En ting er det å bevisst å gå inn for å lære av en som kan
mer enn oss. Det passer med Green sin teori om de to måtene å instruere på.
Bråtens teori handler derimot om eleven: om tilfeller der eleven spontant
følger lærerens handlinger, altså uten å gå inn for det – og i øyeblikket uten
å være klar over at det skjer. I en undervisningssituasjon kan lærerens
bevisste måte å undervise på (Green) og elevens ubevisste måter (Bråten) å lære
på foregå parallelt.
Taus kunnskap
Taus kunnskap eller kunnskap som er håndboret
eller kroppsbundet, er ord som brukes om den kunnskapen som inngår i praksisen
som sykepleiere, lærere, bakere, kunsthåndverkere mfl. utøver. Å sette ord på
hva konkret og detaljert som skjer, er imidlertid vanskelig. Nettopp i fag der en ikke kan forklare alt i
detalj, vil mye av opplæringen derfor innebære at en tilbyr eleven å følge og
samarbeide med en som har erfaring.
Om nyansene i en kompetanse ikke kan beskrives med ord, kan
det likevel beskrives som noe av det som foregår i situasjoner der elever
faktisk tilegner seg slik ordløs kompetanse.
For å kunne komme på sporet av hva som da skjer, har jeg
laget en uhøytidelig observasjonsguide. Den har utgangspunkt i egne erfaringer
og teoriene A og B, som allerede er beskrevet. Guiden har ikke annet formål enn
å invitere lærere til å være nysgjerrige hva på som foregår i vellykkede
læringssituasjoner, for eksempel når de ser kollegaer i en undervisningssituasjon.
Kollegaobservasjon
Observasjonsguiden består av fem
kategorier jeg mener kan brukes når en vil undersøke: Presist hva skjer når
lærer og elev samhandler og formålet er å formidle taus kunnskap?
Poenget med denne lille guiden er ikke bare å skulle iaktta
hva kollegaer eller andre gjør. Poenget er like mye det at en ved å observere
andre lettere også kan bli klar over hva en selv gjør.
En guide for å komme tett på læring
Når du er i posisjon til
å kunne observere, kan du oppdage at:
1. Læreren forklarer og instruerer eleven om hvordan
arbeidsoppgaven skal utføres.
2. Læreren oppmuntrer eleven til å ha øye og øre for hva som
skjer etter hvert som arbeidet går framover.
3. Læreren viser og utfører håndverket, og eleven har
oppmerksomheten rettet mot det læreren gjør.
4. Læreren og eleven samarbeider om å utføre
arbeidsoppgaven.
5. Læreren og eleven er i dialog.
Hvilke av de fem aktiviteter som til enhver tid kan
observeres, vil veksle, og de vil delvis gå inn i hverandre. Fordelingen mellom
de enkelte punktene vil også avhenge av faget og hvor langt eleven er kommet i
å tilegne seg ønsket kompetanse.
For øvrig vil relasjonen mellom elev og lærer være
avgjør-ende for hva som læres, og hva som kan observeres.
Se og tenk selv
De fleste klasserom og verksteder på en
videregående skole kan være gode arenaer for å se hvordan de fem læringsmåtene
ovenfor praktiseres.
Å se seg selv mens en er oppslukt av sitt arbeid, er ikke
lett. Enklere kan det derfor være å ta en titt på kollegaer.
To fremragende mesterlærere
Inspirasjonen til å skrive
denne artikkelen er hentet fra to mestere: felespilleren Knut Hamre (1952) og
steinmur-byggeren Haakon Aase (1949). De er begge usedvanlig dyktige utøvere på
hvert sitt fagfelt.
Felles for dem er at en av deres elever har skrevet bok om
sin lærer og hans syn på faget og måten å tilegne seg dette på. Eksempler på de
fem læringsmåtene nevnt ovenfor lar seg finne i disse bøkene.
Sluttord
Det tar år å lære et håndverk ordentlig. Å ha som
ideal at det meste eller viktigste ved en yrkeskompetanse bør kunne formuleres
i ord, kan derfor sees på som en forflatning av faget. Noe må fortsatt læres
fra en kropp til en annen, altså modell-læring.
ANVENDT LITTERATUR
Bråten, S. (2007): Dialogens speil i barnets og språkets
utvikling. Abstrakt forlag, Oslo
Gallwey, W.T. (1986): The Inner Game of Tennis. Pan Books,
NY
