Ap-veteran savner politikere med yrkesfag: — Kan ha ført til valgnederlaget for venstresiden

Yrke har tidligere denne uka skrevet om at færre enn 2 av 10 toppolitikere har bakgrunn fra yrkesfag.

Tidligere LO-leder Yngve Hågensen var en av veteranene partiet hentet fram for å styrke Jonas Gahr Støre i valgkampen. Det gikk ikke. Den ferske Arbeiderpartilederen gjorde et elendig valg.

Hågensen blir fortvilet av å høre hvor få på Stortinget som har yrkesfaglig bakgrunn, og særlig over situasjonen på venstresiden.

– Det er så enkelt som at hvis Stortinget skal være representativt for det norske folket, så er ikke disse tallene særlig lystige. Representativiteten er ikke på plass, og særlig for Arbeiderpartiet må dette være et tankekors, sier Hågensen til Yrke.

Blir trist

Rødt, SV og Ap har forskjellige grupper, men det de har til felles er at det er få med yrkesfaglig bakgrunn der.

– Jeg synes denne arbeiderbevegelsen vår er for tynt representert på Stortinget, og enda mer åpenbart i arbeiderbevegelsens partier, sier Hågensen.

Den tidligere LO-lederen blir trist når han får høre at Frp skiller seg ut og partiene på venstresiden har få med yrkesbakgrunn.

– Jeg ser ikke bort fra at du kan skimte noe av grunnlaget for at valgresultatet ble som det ble i disse tallene, slår han fast.

Hågensen har lang fartstid i norsk organisasjonsliv og politikk, og mener utviklingen har gått i feil retning over tid.

En av dem som har talt yrkesfagenes sak høyest i Arbeiderpartiet de siste årene, er maleren Jonas Bals, som har vært partileder Jonas Gahr Støres nære rådgiver. Bals sluttet imidlertid i Arbeiderpartiet 1. desember, og skal nå forsøke å få seg malerjobber før han tar fatt i LO-karrièren igjen.

– Er disse tallene et demokratisk problem?

– Ja, det er de. Jeg er en veldig varm tilhenger av et representativt demokrati, men det må jo være representativt for å fungere, sier Bals til Yrke.

Europeisk problem

– Det er et generelt problem i politikken ikke bare i Norge, men i hele Europa at den mangler den bredden og mangfoldet som finnes i samfunnet. Det er en ond spiral som har pågått en stund, der avstanden til de som bestemmer oppleves som større, så blir det også en større avstand til selv å engasjere seg, ta på seg tillitsverv og føle seg hjemme i politikken.

– Hva tenker du om at Frp speiler folket bedre enn andre partier her?

– Jeg vet ikke hva grunnen er, men regner med at det kan ha spilt en rolle at de har hatt en større bevissthet om viktigheten av å rekruttere bredt også til toppsjiktet i politikken, sier han.

Bals var en av seks rådgivere som sluttet i Arbeiderpartiets gruppe rett før adventstida startet. Partiet har fått færre inntekter som følge av det dårlige valgresultatet. Bals skal tilbake til LO, og peker på nærheten mellom Ap og fagbevegelsen som en utfordring.

– I arbeiderbevegelsen har det fagligpolitiske samarbeidet i stor grad kompensert, fordi det har gjort at partiet har hatt tilgang til mange lytteposter og kontakt med vanlige folk på jobb. Men det gjør også at det har fungert litt som en sovepute, som gjør at man har vært mindre bevisst på dette enn man burde vært, sier han.

Bals understreker imidlertid at Støre etter hans mening personlig er opptatt av denne utfordringen.

– Jonas meldte klart og tydelig fra om dette på LOs kartellkonferanse på Gol nå nylig, hvor han tok opp nettopp behovet for at partiet må åpne seg for å få inn kandidater med en mer variert bakgrunn. Folk med fagutdanning, men også ufaglærte, sier Bals.

Kan miste grepet

En undersøkelse for Klassekampen nylig viser at Arbeiderpartiet sakte, men sikkert har mistet mengder av arbeiderklassevelgere til høyresiden. Blant Høyres og Frps velgere har andelen som oppfatter seg som del av arbeiderklassen økt med 14 og 20 prosent. Samtidig sier bare 32 prosent av Ap-velgerne det samme, mot 64 prosent i 1965.

– Viser den undersøkelsen og våre tall at Ap står i fare for å miste kontakt med arbeiderklassen?

– Hvis man ikke tar grep, så er det helt klart en fare for det. Man må sørge for at det er folk med ulik sosial bakgrunn, ulik erfaring fra arbeidslivet og ulike livsfaser på alle nivåer i partiet. Det skal være variasjon på bakgrunn av kjønn og etnisk bakgrunn, men også på klassebakgrunn, sier Bals.

Han er lei av å høre at politikerne blir omtalt som eliten.

– Jeg har jobbet sammen med noen av Norges flinkeste malere og murere, og de kunne uten problem ha kalt seg elite i sitt fag, men det er det ingen som ville finne på å kalle dem, fordi det blir for kunstig. Folk tenker ikke sånn, men i politikken snakker vi om en elite. Der er det til gjengjeld veldig misvisende, for politikken kan bare bli på sitt beste hvis den har bredden i seg.

– Hvor stor oppgave er det for Støre å få med seg partiet?

– Jeg kan ikke uttale meg på vegne av ham, men jeg mener det er en stor oppgave for partiet, og det synes jeg han pekte veldig tydelig på.

Ap vil ha flere med ulik bakgrunn

Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng mener politikken i for stor grad er tilrettelagt for noen få. Partiet skal nå i gang med et prosjekt som skal røske opp i hele organisasjonen.

Yrke har forsøkt å få partileder Jonas Gahr Støre i tale om utfordringene Arbeiderpartiet har med å få fram politikere med fagarbeiderbakgrunn.

Partisekretær Kjersti Stenseng besvarer imidlertid spørsmålene på vegne av partiledelsen.

–Eksluderer

 – Det er et mål at de folkevalgte speiler befolkningen. Vi ønsker flere med ulik yrkesbakgrunn inn i ledende verv i vårt parti. I dag er politikken i for stor grad tilrettelagt for de med jobber som har mulighet til å kombinere arbeid og politiske verv, sier Stenseng.

– Dette ekskluderer noen grupper, for eksempel de som jobber skift og turnus. Dette er en utfordring som både handler om kultur og struktur, det er viktig at vi jobber med begge deler framover, sier Stenseng.

Hun forklarer at partiet sentralt ikke gir kommune- og fylkespartiene føringer om utdanningsnivå og yrkesbakgrunn når de setter opp lister.

– Er den manglende bredden i Ap sin gruppe en mulig delforklaring på valgresultatet?

 – En av Arbeiderpartiets største styrker er at vi er et bredt folkeparti, med aktivitet i hele landet. Vi må nå gjøre en jobb for å løfte de politiske debattene i vårt parti. Hovedårsaken til at tapte valget var at vi ikke klarte å engasjere velgerne. For at vi skal få til det i tiden framover er det viktig at vi finner flere arenaer for politisk debatt og at vi sørge for at flere stemmer kommer til ordet, sier Stenseng.

I gang med oppvask

Hun sier at partiet nå skal i gang med et organisasjonsprosjekt som blant annet har som mål å få flere medlemmer og tillitsvalgte som speiler alle deler av befolkningen.

– Er nærheten til fagbevegelsen blitt en sovepute som gjør at Arbeiderpartiet ikke har vært bevisste nok på å rekruttere bredt også fra arbeiderklassen?

 – Jeg tror ikke nærheten til fagbevegelsen er blitt en sovepute, men vi har en felles utfordring i å rekruttere bredere. Vi har nært fagligpolitisk samarbeid om utvikling av politikk, på både lokalt og sentralt nivå. Nå er det viktig at vi også samarbeider om å rekruttere flere av fagbevegelsens medlemmer inn i politiske verv i Arbeiderpartiet.

– Bør slå Frp

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har fagbrev som prosessoperatør. Han har ikke hatt anledning til å kommentere saken før deadline, men LO-sekretær Trude Tinnlund sier LO gjerne skulle sett flere med yrkesfaglig bakgrunn i politikken.

– Det er viktig at Stortinget er så representativt for befolkningen som mulig. Hvis det blir en altfor skjev fordeling mellom ulike yrkes- og utdanningsgrupper, vil det kunne bli skjevheter i hvem som får hørt sin stemme og talt sin sak. Da har vi et demokratisk problem, skriver hun til Yrke.

– Det er ingenting galt i at politikere har høyere utdanning, men vi i LO skulle selvsagt sett flere med yrkesfaglig bakgrunn, som har førstehånds kjennskap til problemstillingene i arbeidslivet, i Stortinget, legger hun til.

At partiene på venstresiden har færre med yrkesfaglig bakgrunn enn Fremskrittspartiet, bør være en motivasjon for Arbeiderpartiet, mener LO-sekretæren.

Taust fra toppene

– Vi ser gjerne at Ap får enda flere med yrkesfaglig bakgrunn på sine lister, både til Stortinget og ellers. Det er en grei utfordring å slå Frp, som har ført en elendig politikk for arbeidsfolk, på akkurat dette.

Også Fellesforbund-leder Jørn Eggum (svennebrev som korpusmontør) og Fagforbundets leder Mette Nord (helsefagarbeider) har toppjobber i norsk organisasjonsliv med yrkesfaglig bakgrunn.

Ingen av de to ville stille til intervju om tallene, men Mette Nords rådgiver viser til et intervju hun ga med Klassekampen der hun uttrykker bekymring for at Arbeiderpartiet og venstresiden mister grepet om velgere fra arbeiderklassen.

– Det er viktig at våre folkevalgte har vært i et ordinært arbeidsforhold for å forstå hvordan den praktiske politikken faktisk virker, sa Nord til avisen.