Lærer Svein Roar Hagen fikk Marte Gerhardsen til å forstå samfunnsøkonomi
– Alle som deltar i den politiske debatten, burde hatt et par timer samfunnsøkonomi med Svein Roar Hagen, sier Marte Gerhardsen. Da ville de blant annet forstått viktigheten av å betale skatt, tror hun.
«Den læreren jeg vil trekke fram, er Svein Hagen som jeg hadde i samfunnsøkonomi ved Oslo Katedralskole. Han er mye av grunnen til at jeg senere valgte å studere samfunnsøkonomi», skriver Marte Gerhardsen i en mail på spørsmålet om hvem som er hennes favorittlærer.
Neste dag møter jeg opp hos Tankesmien Agenda i Oslo sentrum, hvor Gerhardsen er leder. Agenda bidrar til samfunnsanalyse og politikk-utvikling for sentrum-venstre.
– Han fikk oss til å føle oss tett på politikken og livet, sier Marte Gerhardsen om læreren fra videregående som inspirerte henne til å studere samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Kom fra Stovner
Gerhardsen kom fra Stovner, og hun forteller at det var en stor overgang å begynne på Oslo katedralskole, eller «Katta». I tillegg til at det er en historisk og anerkjent skole, var en viktig grunn til at hun ville gå der det aktive politiske miljøet. Klassen i samfunnsøkonomi som Hagen underviste i, var ikke noe unntak.
– Økonomi kan sikkert være et tørt fag, men med Svein ble det veldig relevant. Han fikk det inn i hverdagen. Du skjønte at dette var et fag som kunne være nyttig for deg i livet.
– Han klarte å fange elevenes motivasjon og interesse ved å gjøre faget samfunnsaktuelt, sier Gerhardsen.
En annen ting hun likte med sin favorittlærer, var at hun følte at han tok meningene hennes alvorlig. Hun hadde ham også i matematikk.
Nekter å være drømmelærer
Hagen er på vei hjem til Nesodden for å ta helg etter ei uke ved Oslo katedralskole, hvor han har undervist siden 1978, men tar en prat på en kafé ved Rådhuset. Flere ganger ber han pent om å ikke bli framstilt som noen drømmelærer. Det blir for kjedelig, synes han. Men at Gerhardsen sa hun begynte å studere samfunnsøkonomi på grunn av ham, synes han er hyggelig.
– Hun er så blid, ikke sant, og veldig positiv. Hun har en svært god formidlingsevne, sier Hagen.
For ett år siden inviterte han Gerhardsen til å holde et foredrag for klassen i samfunnsøkonomi. Selv om det er 26 år siden han var læreren hennes, kjente han henne godt igjen.
– Som lærer er jeg opptatt av samspillet i klassen og hvordan en kan gjøre hverandre gode. Godfot-teorien til Nils Arne Eggen har virkelig noe for seg. Klarer du å skape engasjement, får du det tilbake, sier Hagen.
Barnebarnet til landsfaderen
– Gjorde det inntrykk på deg å få barnebarnet til Einar Gerhardsen som elev?
– Ja, faktisk. Einar Gerhardsen var statsminister under oppveksten min og en person jeg så opp til. Han var en uselvisk og ærlig leder som ga alt for oppbyggingen av landet og folket.
På møterommet til Agenda forteller Marte om hvordan hun husket bestefaren, som omtales som landsfaderen.
– Jeg husker ham først og fremst som en fin og rolig bestefar som jeg tilbrakte barndommens ferier sammen med på hytta.
Etter som hun ble eldre, skjønte hun at beste-faren hadde vært med på ting som andre bestefedre ikke hadde.
– En gang vi var på tur, pekte han på ei kraftlinje og sa: «Dette er framskrittet». En annen gang da vi var på påskeskitur og satt der i ei barseng, sa han rolig: «Nå har folk i Norge det godt». Han var opptatt av at folk skulle ha det bra.
To entusiaster
– Svein var veldig entusiastisk som lærer. Det smitter over på elevene, sier Gerhardsen.
– Jeg husker henne veldig godt. Hun var veldig entusiastisk, slike folk husker man, sier Hagen.
Begge to trekker fram egenskapen entusiastisk når de skal beskrive hverandre. En beskrivelse som også sammenfaller med mitt inntrykk av læreren og eleven.
Gerhardsen tror det engasjementet Hagen hadde for faget, var en hovedårsak til at hun likte ham så godt. Det skinte igjennom og smittet over på elevene.
De er begge enige om at samfunnsøkonomi er et nyttig fag, Gerhardsen har stor bruk for det i jobben, forteller hun.
– Miljøpolitikk, fordelingspolitikk, helsepolitikk og utdanningspolitikk, alt har en økonomisk side. Når det gjelder utdanning, er det for eksempel veldig lønnsomt at vi har et gratis utdanningssystem, da får vi fram alle de gode talentene. I USA er det slik at det er større sjanse for at du tar utdanning om du har dårlige karakterer og rike foreldre, enn om du har gode karakterer og fattige foreldre.
Hagen tror Gerhardsen ville likt samfunns-økonomi mye bedre slik faget er i dag, fordi det er mindre teoretisk og mer knyttet til virkeligheten.
– Globalisering, teknologiutvikling og miljø er sentrale tema i samfunnsøkonomi i dag, sier Svein Roar Hagen.