Yngve har skrevet lærebok om tallmagi og hurtigregning

Se alle videoene nedover i artikkelen.

Utdanning har tatt turen til Blindern i Oslo for å ta en prat med forskningsjournalist Yngve Vogt, som har skrevet boka «Mattetriks på null komma niks – bli mester i hurtigregning».

Noen vil uvilkårlig tenke at en bok om hurtigregning må være skrevet av en dørgende kjedelig forfatter. Men da har de altså ikke møtt Yngve Vogt, en usedvanlig sprudlende formidler som prater nesten uavbrutt på ut- og innpust, hele tiden med et smil om munnen, i den lille timen vi har sammen på et lite kollokvierom.

– Hvorfor en bok om talltriks og hurtigregning?

Vogt tar oss tilbake til oppveksten i Asker. Når de gikk den lange veien til butikken, fikk moren Yngve og lillesøsteren til å leke med husnumrene. De summerte tallene og ganget dem med hverandre, og slik ble de etter hvert fortrolige med hoderegningens kunst.

– Moren min var egentlig ikke særlig interessert i tall, men hun brukte tall-leken for å lure oss opp de lange bakkene, forteller Vogt.

Her viser Yngve deg hvordan du kan gange med tall som er nært 100:

Klassisk nerd

Journalisten, «matematikkpastoren» og hobbypianisten beskriver den unge Yngve som en svært sjenert og stillfaren guttunge. 

– Jeg hatet sport og var ikke interessert i ting de andre var med på, som speideren, søndagsskole eller den slags. Siden mor hadde lært meg å regne, hadde jeg en del års forsprang på mine medelever da jeg begynte på skolen. Jeg åndet ene og alene for tall, legobygging og lite annet. Jeg var vel, og ble oppfattet som, en «klassisk nerd» som drømte om å bli verdensmester i hoderegning.

Som guttunge drømte Yngve Vogt om at han hadde en tryllebok som kunne vise vei i tallenes magiske verden, slik at han kunne lære å regne enda raskere. Det fant han aldri, men nå har han altså skrevet den selv. En samling overraskende og morsomme triks som skal gjøre leseren i stand til å regne mange ganger fortere. Navnene på triksene er egnet til å trigge nysgjerrigheten, for eksempel «Nerdenes sjekketriks» og «Ta innersvingen på læreren».

– Det ble selvsagt med drømmen om å bli verdensmester. At ambisjonene langt oversteg evnene, demret gradvis etter hvert som jeg ble eldre. Men heldigvis har jeg beholdt gleden over å leke med tallene!

– Brukte du selv slike triks da du gikk på skolen?

– Nei, jeg ante jo ikke at de fantes! Det var først i tredje klasse på videregående, i en av de aller siste timene, at mattelæreren, en dame på om lag 70 år, demonstrerte hvordan vi kunne kvadrere tall som slutter på fem ved hjelp av den første kvadratsetningen. Jeg fikk hakeslepp da jeg oppdaget hvor lynraskt det gikk og hvor gøy det var, forteller Vogt smilende.

Her viser Yngve deg hvordan du kvadrerer tall som ender med 5:

Bredere appell

– Hvilken type leser hadde du i tankene da du skrev boka?

– Jeg tenkte kanskje først og fremst på voksne med sans for tall og på matematikkinteressert ungdom i alderen 15–17 år. Men det viser seg faktisk at boka har bredere appell enn som så. Nylig demonstrerte jeg et par triks for en tiåring, og han ble sittende og måpe da han skjønte hvordan han skulle gå fram. «Oi!» kom det fra ham med store øyne. Han ble sittende og regne oppgaver i flere timer i strekk!

– For å motivere elever til å jobbe med matematikk pleier lærere ofte å peke på overføringsverdien til det virkelige livet, de forklarer hvorfor det er viktig å forstå matematikk. Vi finner ikke spor av sånt i boka di?

– Nei, jeg legger vekt på hvor gøy det kan være med tall. Jeg prøver å formidle gleden jeg opplever når jeg oppdager at jeg på nærmest null komma niks kan «trylle» frem svar på tilsynelatende kompliserte regnestykker.

– Er matematikk i ferd med å bli «kult» igjen?

– Ingenting ville gledet meg mer. Min oppfatning er at matematikkundervisningen er bedre enn den gangen jeg gikk på skolen. Lærerne og metodene er blitt bedre, og arrangementer som den årlige Abel-konkurransen bidrar til å øke fagets prestisje blant elevene. Og det er jo supert!

Her viser Yngve deg hvordan du kan gange på en helt ny måte:

«Anti-pensumbok»

Yngve Vogt understreker at boka ikke er skrevet med tanke på å bli brukt i skolens matematikkundervisning.

– Jeg har snarere skrevet en «anti-pensumbok». Den er slett ingen konkurrent til skolematematikken. Skal man ha fullt utbytte av denne boka, er det en klar fordel om man allerede behersker matematikk på ungdomsskolenivå, forteller talltrikseren, og legger til:

– Men kanskje kan den ha en misjon i skolen likevel, som litt ekstra krydder for de elevene som ligger et hestehode foran resten av klassen. Alle talltriksene baserer seg på skolematematikk, men du lærer deg å bruke alle tilgjengelige snarveier. Og bakerst i boka har jeg samlet matematiske beviser for triksene, slik at de mest interesserte kan se hvordan og hvorfor de fungerer.