Petit: Her kommer en bakstreversk og reaksjonær anekdote om hvordan takle reformer

Det var ved et slikt tilfelle min bedre halvdel innviet meg i en anekdote. Advarsel: Den er både bakstreversk og kan tenkes å hemme innviklingen, unnskyld: utviklingen. 

Tiden er igjen inne for en skolereform, solgt inn som Fagfornyelsen Av Alle Læreplanene i Grunnskolen og i Videregående Opplæring. Gjeldende fra 2020. Derfor virvler fagene nå rundt i en skypumpe, eller rettere sagt en høring.

Det er utrolig gøy å få idéer, men et slit å sette dem ut i livet. Ikke minst derfor er det vanlig, hvis man har makt, å overlate til andre å gjøre disse idéene til virkelighet.

Noe ganske annet er å få idéene tredd ned over hodet, som en altfor trang ullgenser, og skulle realisere dem, genserbundet.

For til alle tider har innbyggere med behov for stabilitet blitt pisket med andre innbyggeres endringsiver. Slik også i det Odins år 1000, på Island, da spørsmålet om ny religion nådde et kritisk punkt ved Alltinget.

De nyfrelste kristne og de gamle hedningene kom ikke overens om lovene. En hedning, høvdingen Torgeir fra Ljósavatn, fikk oppdraget å finne et kompromiss alle kunne godta. Deretter skal han ha lagt seg i teltet sitt, under en saueskinnsfell, for å meditere over dette.

Striden sto om livets pensum. Skulle islendingene skifte ut Odin, Tor og alle de velkjente trygge gudene, med denne nye, rare guden? Skulle det å ete hestekjøtt, sette ut uønskede barn og å blote til de gamle gudene bli forbudt for all framtid?

Der lå Torgeir under ulla. Mumlet han, mon tro? For eksempel en tidlig versjon av «elle melle / deg fortelle / skipet går / ut i år»? Eller tok han seg en liten styrkelur?

I alle fall må noe ha inntruffet. Et lys, en åpenbaring.

Neste morgen rynket himmelen fortsatt sine tykke ulne øyenbryn. Under skylaget ventet Alltinget i uvisse.

Etter et døgns fundering under fellen kom høvdingen fra Ljósavatn fram.
Han talte med høy og klar røst til de ventende:

– Vi tar imot Kvitekrist.

Han ristet på skjegget slik at ulldottene føyk rundt ham, senket stemmen og fortsatte:

– Og vi fortsetter med alle våre gamle hevdvunne tradisjoner. Slik vi alltid har gjort.